Utsikter for inflasjon og krig

SE FLERE BILDER FRA UTSIKTER 2023 HER!

Norsk økonomi, inflasjon og renteutvikling, og Ukraina-krigens betydning for sikkerheten i Europa, var tema for Utsikter 2023 på Rosenkildehuset fredag.

Senioranalytiker Eirik Larsen i DNB Markets har 30 års erfaring fra valuta- og rentemarkedene, og presenterte på møtet bankens nye halvårsrapport som ser på de økonomiske utsiktene både nasjonalt og internasjonalt fremover.

I rapporten fra august i fjor så DNB Markets for seg et dystert bilde. Det ser ikke like dystert ut, men utfordringene er mange, påpekte Eirik Larsen.
– Vi vil oppleve en kraftig vekstbrems, og det vil ramme både husholdninger og næringslivet, sa Larsen.

Mottiltaket
Larsen viste til at vi har dratt med oss en blytung ryggsekk fra 2022. Årets startet i en pandemi, fortsatte med krig i Europa, inflasjon og et rentesjokk. Men statistikken viser at inflasjonsspøkelsene har begynt å trekke seg tilbake på flere områder, selv om nivået fortsatt er høyt, påpekte Larsen.
Mottiltaket mot inflasjonen er først og fremst pengepolitikken, der sentralbanksjefene i første rekke bruker renten. Larsen tror inflasjonstoppen er nådd, men er mer usikker på hvordan nedturen vil arte seg.
– Prognosen for norsk økonomi indikerer at vi får en vekst i fastlandsøkonomien på 0,5 prosent. Det er en liten nedjustering fra i fjor høst.

Smellen
Larsen mener det i første rekke er de private husholdningene som må ta smellen.
– Her er det mange ting som angriper på samme tid: Matvarepriser, strømregning, renteoppgang osv. Selv om vi legger til grunn en økning i årslønnsveksten, er ikke det nok til å kompensere for tapt reallønnsvekst. Inflasjonen vil være for høy til at vi får økt kjøpekraften vår, sa Larsen.
DNB Market spår en nedgang i investeringene på 2,9 prosent i 2023, og at investeringene etter det vil ta seg moderat opp igjen.
– Oljeinvesteringene er åpenbart en joker. Jeg er helt overbevist om at innenfor de nærmeste årene vil investeringstallene være høye i denne sektoren. Det er et skrikende behov for fossil energi i flere år fremover, og myndighetene vil ikke stå i veien for at det skal bygges ut med. Jeg tror det vil være en av de viktigste motorene i norsk økonomi også i de nærmeste årene fremover, sa Larsen.

Frykt og hat
Krigen i Ukraina sto også på dagsorden under fredagens møte. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen er i dag sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, og jobber spesielt med spørsmål knyttet til cyberkrigføring, operasjonsanalyse og langsiktige fremtidsanalyser. På Utsikter 2023 tok han for seg krigens konsekvenser for NATO og europeisk sikkerhet.
Diesen karakteriserte Vladimir Putin som en mann som er besatt av frykt, hat og ambisjoner.
– Putin ser ikke på NATO som en militær trussel, men frykter først og fremst at Ukraina blir et vestvendt, politisk stabilt og økonomisk velstående land. Han er besjelet av en tanke om ham selv som en ny Peter den store.  Han bryr seg ikke om hvor mange russiske soldater som faller. Samtidig er det kretser rundt ham som er langt mere ytterliggående, og som har en forrykt forstilling om at det pågår en krig mellom Russland og vesten, sa Diesen.

Settes i stand
Diesen mener at det er avgjørende for vestens sikkerhet at Russland ikke vinner krigen, og at frykten for konsekvensene av å hjelpe Ukraina, må veies mot alternativet. Vinner Russland krigen, vil Putin – ut ifra sin grunnholdning – se en seier i Ukraina som en bekreftelse på sitt syn på vesten.
– Vestens premiss for opprinnelig strategi har vært at russerne ville forhandle om en tilbaketrekning dersom eneste alternativ er et militært nederlag. Ukraina må derfor settes i stand til å skape en slik situasjon på slagmarken, men samtidig gi en konsesjon som innebærer at Putin redder ansikt. Politiske og økonomiske virkemidler skal drive Russland ut på sikt. Ukraina må settes i stand til å vinne militært og gis nødvendige midler.

Konsekvenser
Hva skjer dersom Russland går på et fullstendig og totalt nederlag? Diesen mener at det kan ha uforutsigbare konsekvenser av samme omfang som om Russland vinner, i form av radikalisering, regimeskifte og statssammenbrudd.
– Et russisk statssammenbrudd vil endre hele den europeiske sikkerhetspolitiske og strategiske orden. Den lange europeiske sikkerhetsutfordringen er motsetningen mellom behovet for en ny russisk virkelighetsoppfatning og usikkerhet forbundet med et fullstendig russisk nederlag, sa Diesen.