Uttalelser skaper lokale reaksjoner 

– I saken om trasevalg på E39 opptrer man med mangel på helhet og nærmest som politiker, med nær ingen fokus på regional utvikling og verdiskaping, men utelukkende på enkeltelementer. Det som frustrer oss er at Fylkesmannen er litt uforutsigbart og tilfeldig. Plutselig blir små saker store. Jeg savner lokalkunnskapen og hva som samlet sett er best for samfunnsutviklingen. Et kommunestyrevedtak er den lokale viljen, sier ordfører i Eigersund, Odd Stangeland. 

– Et kommunestyrevedtak er den lokale viljen, sier ordfører i Eigersund, Odd Stangeland. 

LES OGSÅ: 400 innsigelser og klager fra Fylkesmannen på tre år

LES OGSÅ: Fylkesmannen - legger vekt på lokalpolitisk skjønn

LES OGSÅ: Regjeringen vil gi folkevalgte mer makt

Det var i sin høringsuttalelse til statlig kommunedelplan for ny E39 mellom Lyngdal vest og Ålgård at Fylkesmannen i Rogaland i januar gikk ut mot firefeltsvei på deler av strekningen. Fylkesmannen skriver at «Færre felt gir mindre tap av verdiar som landskap, naturmangfald og landbruk. Til dømes vil ein smalare trase vera enklare å plassera i terreng og landskap. På den måten er vegstandard eit like viktig tema som sjølve trasevalet. Med tanke på mål om mindre vekst i personbiltrafikken og 0-vekstmålet i storbyområdet, er dette framleis aktuelt å vurdere. Vi har derfor eit klart råd til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet om å opne for 2-3 feltsveg med midtrekkeverkkonseptet for heile eller delar av strekninga.» 

Rikspolitikk 
Uttalelsen er ikke den eneste som oppfattes som kontroversiell. I sommer gikk Fylkesmannen også ut mot planene om å etablere et datesenter på Kalberg i Time kommune, men henvisning til naturinteresser og jordvern. Men Fylkesmannen fremmet i den anledning også en rekke andre synspunkter om tallet på arbeidsplasser, den totale kraftproduksjonen og forsyningssituasjonen i Rogaland, og etterlyste samtidig en nasjonal prioritering. 
«Etter vår vurdering må det derfor gjerast ei meir overordna prioritering helst på nasjonalt nivå, knytt til kor det ligg best til rette for ein slik industri av større omfang», skriver fylkesmannen.  Og videre: «Sjølv om kommunen i første omgang skulle gå for ei meir avgrensa utbygging, vil slike næringsetableringar truleg ha ein strukturerande effekt med forventningar knytt til vidare utbygging/utviding i fremtida». 

Detaljstyring 
Ordfører i Strand kommune, Irene Heng Lauvsnes, er blant dem som mener at Fylkesmannen gir innsigelser i saker som ikke har nasjonal betydning.  

– Vi burde funnet mer løsninger sammen. Spesielt opplever vi detaljstyring på gårder i utkantene hvor det søkes om å skille fra hus eller bygge nytt. Vi ønsker bebyggelse i utkanten hvor det allerede er bebyggelse, men det er ikke lett.  Dette burde de overlatt til kommunen. Vi ønsker å tilrettelegge for friluftsliv i sjø. Da trenger vi å bygge båtplasser, men det er jo tiltak i strandsonen og veldig vanskelig å få gjennom. Fylkesmannnen rir for mange prinsipper, sier Lauvsnes 

Hun er også kritisk til bruken av settefylkesmann. Statistikken viser at de aller fleste sakene en settefylkesmann behandler, ender med at Fylkesmannen i Rogaland får medhold. 

Ordfører i Strand kommune, Irene Heng Lauvsnes, mener at fylkesmannen gir innsigelser i saker som ikke har nasjonal betydning. 

Udemokratisk 
– Ordningen med settefylkesmann er udemokratisk fordi det da ikke åpnes for mekling. Det blir en kollega i nabofylket med samme holdninger som skal avgjøre saken.  Jeg mener vi må fjerne ordningen med settefylkesmann og bare la alle saker vi ikke kommer til enighet gå til departementet. Først da tror jeg de kun vil gi innsigelse på saker av nasjonal betydning.  

Lauvnes opplever at Fylkesmannen i Rogaland som innsigelsesmyndighet i liten grad legger vekt på det lokale selvstyret i plansaker som berører kommune. Det gjør også ordførerne Stian Bjørsvik i Kvitsøy og Bjørn Laugaland i Hjelmeland,  

– Både i prosessen med arealplan og i håndtering av dispensasjonssaker, kan Fylkesmannen være en krevende samarbeidspartner. Prosesser drar ut og genererer betydelige utgifter, sier Bjørsvik. 

– Det blir lagt for liten vekt på at det faktisk er forskjell på Jøsenfjorden og Oslofjorden som pressområde for naturen vår, sier Laugaland. 

Kritiske ordførere 

Ingen av ordførerne i sør-Rogaland som Rosenkilden har vært i kontakt med opplever at Fylkesmannen i Rogaland i høy grad legger vekt på det lokale selvstyret i saker som berører kommune - kun i liten eller noen grad. 

– Antall innsigelser er kanskje ikke så stort, men i enkelte tilfeller kan det være nok med en innsigelse som kan få stor betydning for det lokale selvstyret, sier Sigmund Rolfsen, ordfører i Klepp. 

– I mindre saker som ikke har nasjonal betydning eller prinsipiell betydning burde det lokale selvstyret stå enda stødigere, sier Tom Henning Slethei, ordfører i Sola kommune. 

– Vi har fått gjennomslag i enkelte kontroversielle saker, men er noe i tvil om hvor mye de lytter til rundskrivene fra kommunal- og moderniseringsministeren, sier Reinert Kverneland, ordfører Time kommune: 

– Hå opplever en god dialog med Fylkesmannen, men kommer ikke utenom innsigelser. Vi fikk i sommer medhold i departementet i en meglingssak om en markaveg en bonde ville bygge, og som kommunen ville gi tillatelse til, sier Jonas Skrettingland, ordfører i Hå. 

– I noen grad, sier Kjetil Slettebø, ordfører Bjerkreim. 

Varierer 

– Fylkesmannen jobber i et krevende spenn, og selv om de er bedt om å være varsomme med å overprøve et lokalt skjønn, er de av de samme nasjonale myndigheter bedt om eller «instruert» til å være strenge når det gjelder en del nasjonale målsettinger knyttet til f.eks. jordvern, naturmangfold, nullutslippsmål og senterutvikling, sier Frode Fjeldsbø, ordfører i Gjesdal. 

–Jeg vil svare mellom høy grad og noen grad. Fylkesmannen er en viktig samarbeidspartner. I enkelte tilfeller mener vi at de overprøver våre vedtak utan å ha gjort en lokal vurdering, og også de vi opplever er omkamp, sier Gerd Helen Bø, ordfører Suldal.