Verden etterspør havvind

– Historien er full av skeptikere som viste seg å ta feil, innledet Pål Eitrheim, konserndirektør nye energiløsninger i Equinor.
Før han minnet om at de geologiske undersøkelsene på 50-tallet konkluderte med at det ikke var sjans til å finne olje i Nordsjøen, eller at en tredjedel av representantene på Stortinget stemte mot farge-tv i 1971.
– Vi står foran en av de største energitransformasjonene i historien, der fornybar energi spiller en hovedrolle. Vi snakker også om en av de største mulighetene for industrien noensinne, sier han.

1.000.000 arbeidsplasser

Skeptikerne argumenterer for at Norge ikke trenger havvind, at havvind ikke er økonomisk lønnsomt uten subsidier og at flytende havvind vil ta altfor lang tid før det tar av.
– Norge er kanskje det beste stedet sett fra et vind-perspektiv, men et dårlig utgangspunkt markedet tatt i betraktning, sier han og utdyper:
– Vi har et litte hjemmemarked og har overskudd av billig og fornybar strøm per i dag. På en måte har skeptikerne rett, vi trenger ikke havvind akkurat nå, men verden trenger!
For samme dag som High Wind arrangeres omtalte E24 at Equinors britiske vindkraftanlegg har gitt store overskudd. Dudgeon Offshore Wind Farm hadde et overskudd i 2019 på 106 millioner pund, eller 1,2 millarder norske kroner. Tilsvarende tall for Hywind Scotland var et overskudd på 11,3 millioner pund, som tilsvarer 127 millioner kroner.
– Havvind har potensiale til å bli en enorm næring innen 2040, og skape én million arbeidsplasser i Europa innen 2050. På samme tid kan vi produsere 1000 gigawatt, og flytende havvind har potensiale til å ta store deler av dette markedet, forklarer konserndirektøren.

Enorme investeringer

Å redusere kostnadene for vindanlegg blir en viktig oppgave fremover, noe som påpekes av både Equinor og Wind Europe. Samtidig går kostnadene i riktig retning og har blitt redusert med rundt 75 prosent siden 2014.
– Akkurat nå er havvind den nest billigste energiformen i Nord-vest-Europa, der kun landbasert vind er billigere, sier Giles Dickson, CEO i Wind Europe.
Han mener utbyggingen av havvind frem mot 2050 vil være på 450 gigawatt, og at 200 at disse kan komme i Nordsjøen. Etter 2030 vil veksten være stor, både for flytende og bunnfast havvind.
– Vi må huske på geografien og tenke på dybde. Er det dypere enn 50 meter må vi ha flytende havvind, og teknologien finnes jo allerede, det er jo Hywind Scotland et eksempel på, sier han.
Dickson mener infrastrukturen og kabler til flere land er verdt å se på, slik at markedet blir større. I dag er Kriegers Flak tilknyttet både Danmark og Tyskland, med mulighet til Sverige, mens flere planlagte felt vil ha lignende tilknytning til flere land.
– 450 gigawatt innen 2050 vil gi enorme investeringer, både i utbygging, men også infrastruktur. Mange land har enorme ambisjoner innen havvind og det opptar hele Europa, ikke bare Nord-Europa, påpeker Dickson.

Energihovedstaden

Han legger til at man må tenke på sameksistens med andre næringer, som fiskerinæringen.
– Havet brukes av flere i dag, og det må vi få til også i fremtiden, mener han.
Etter lunsj var sameksistens tema under en paneldebatt med Geir Lasse Taranger fra Havforskningsinstituttet, Siri Meling fra Fiskeridirektoratet og Turid Øygard fra Norsk lje og gass. Meling var enig med Dickson at sameksistens er mulig.
– Dersom vi får til en god dialog som ivaretar alle parters synspunkter, så vil dette være mulig, sier Meling.
High Wind 2020 ble arrangert for første gang og er et samarbeid mellom både private og offentlige aktører. Konferansen ble åpnet av ordfører Kari Nessa Nordtun som påpekte viktigheten av havvind som et ledd av å befeste Stavangers posisjon som energihovedstad.
– Stavanger jobber allerede tett med alle innen vindindustrien og vi vil jobbe tett med alle som er interesserte i havvind. Vi ønsker å få etablert nye arbeidsplasser, både lokalt og nasjonalt, sier Nordtun.