Vil ha andre inn i styrerommene 

– Nei, mener tidligere toppolitiker, Trond Birkedal.  

– Ja, mener tidligere fylkesordfører Roald Bergsaker.  

– Både og, mener nyvalgt ordfører i Stavanger, Kari Nessa Nordtun. 

Det trengs til sammen 197 personer fra Nye Stavanger som skal fylle plassene i styrer og representantskap som ledere, medlemmer eller varamedlemmer i kommunale eller interkommunale selskap og foretak  

52 personer skal oppnevnes som ledere, styremedlemmer eller vara i styrene for selskapene Sølvberget, Stavanger parkeringsselskap, Stavanger natur- og idrettsservice, Stavanger byggdrift, Stavanger boligbygg og Stavanger utvikling. 

LES OGSÅ: Absurde konsekvenser av habilitetsregler

I tillegg skal det oppnevnes ytterligere 67 personer som leder, medlem og vara i styrer eller representantskap i interkommunale selskap som Rogaland brann og redning, IVAR, Renovasjonen, Stavanger konserthus, Rogaland revisjon, Sørmarka flerbrukshall, Multihallen og Storhallen og Stavangerregionen Havn. 

Også aksjeselskapene med kommunalt eierskap krever sitt. Totalt 73 personer skal ta plass i representantskap eller styrer som leder, medlemmer eller vara i Filmkraft Rogaland, Forus Næringspark, ODEON kino, LYSE, Lysefjorden utvikling, Museum Stavanger, Universitetsfondet, Rogaland Teater, Bygdebladet, Greater Stavanger og Stavanger sentrum. 

Strengere krav 

Mens regjeringen og staten gjennom eierskapsmeldinger har vedtatt langt strengere krav for politikeres deltakelse og behovet for kompetanse i statlige selskap, har kommunene hatt en annen tilnærming. I kommunale foretak, interkommunale selskap eller aksjeselskap har styrerommene vært en arena for lokale politikere med ytterst få unntak. 

I eierskapsmeldingen som omfatter statlige selskap heter det blant annet at  ”Styret, og særlig styreleder, bør legge til rette for at styremedlemmene til enhver tid har den nødvendige kompetanse til å ivareta styrevervet, og om nødvendig igangsette tiltak for å heve kompetansen.”  

Evaluering

Videre heter det at ”staten forventer at styrene årlig evaluerer sin virksomhet og sin kompetanse med den hensikt å etablere et grunnlag for videre utvikling av styrearbeidet (utviklingsevaluering), gjerne ved bruk av ekstern fasilitator.” 

Regjeringen mener også det er av avgjørende betydning og en av statens viktigste oppgaver som eier å sørge for kompetente styrer.  

”De beste og mest verdiskapende styrene består av personer med relevant kompetanse gitt de utfordringer selskapet står overfor de neste årene, som anvender denne kompetansen på en god måte og som bruker tilstrekkelig tid på styrearbeidet.” 

En kombinasjon 

Stavangers nye ordfører, Kari Nessa Nordtun (AP), mener det er viktig at det er politisk representasjon i selskaper hvor kommunen har sterke eierinteresser, og som har viktig samfunnsmessig betydning for kommunen.   

– Men jeg mener også at det kan være en fordel å ha - i større grad enn det Stavanger har i dag – en kombinasjon av eksterne og politisk oppnevnte styremedlemmer. 

– Hvorfor det? 

– Jeg har sittet i mange styrer selv. Min erfaring er at de styrene som fungerer best er de hvor man har en god kombinasjon av begge deler. Som politisk valgt har man kanskje en bred samfunnstilnærming til selskapet – noe det også er i selskapets interesse at man har. Mens eksterne kan ha noen impulser som ikke selskapet får med seg når man rigger seg mot fremtiden.  

Forskjeller 

– Er det forskjell på selskapene når man snakker om hvilken styresammensetting man bør ha? 

– Det kan det være. Det finnes selskaper hvor risikoen er høyere i forhold til de investeringene som skal gjøres eller den strategiske retningen selskapet tar. Da kan det være nødvendig å stille noen andre krav.  

– Er det vanskelig å skille rollen mellom det å være politiker og det å representere selskapets interesser i et styre? 

– Selskapet skal handle i tråd med den eierstrategien som bystyret har vedtatt, men det fungerer kanskje ikke så godt i oppfølgingen av selskapene. Men om man klarer å skille rollene, er det faktisk også det man blir målt på. Og revisjonen kan slå ned på det om strategien ikke blir fulgt. Det er sånn sett bystyret som bestiller selskapets handlinger, alt annet ville være feil. Det må være flertallet som bestemmer. 

Opposisjonen 

– Hva legger man vekt på når man skal peke ut kandidater? Kompetanse eller en fordelingsnøkkel i forhold til den alliansen man representerer? 

– Det vil være en blanding av forskjellige ting. Man må ta hensyn til mandatet og eierstrategien, de enkelte styremedlemmenes erfaring og kompetanse, utdanning kan være relevant, kjønn og styrets sammensetning er viktig, og også kontinuitet.  

– Vil du bare bruke folk fra ditt eget parti og den alliansen du representerer? 

– Nei, jeg vil også kunne bruke representanter fra andre partier som i dag er i opposisjon. 

Politikere bør ut  

Tidligere Frp-politiker og ordførerkandidat i Stavanger, Trond Birkedal, vil ha flest mulig politikere ut av styrerommene.

– Jeg ser ikke så mange positive sider ved å ha folkevalgte i disse styrene. De folkevalgte bør oppnevne styrene, sende styringssignaler og lage eierstrategier, mens den mer ordinære driften bør overlates til folk som har kompetanse til å drive styrearbeid. I det minste bør det være skikkelig skolering for folkevalgte som ikke kan dokumentere relevant styreerfaring når de påtar seg slikt verv, sier Birkedal. 

Uheldig
Birkedal mener at politikere i styrer i disse selskapene ikke nødvendigvis oppnevnes med selskapets beste for øye. 

– De føler nok vel så ofte at de representerer sin kommune eller sitt parti. Det er uheldig. Eksempelvis om du sitter og representerer FrP i Stavanger parkering kan det være du er mer opptatt av å holde parkeringsavgifter lave enn å sørge for en sunn drift for selskapet. I motsatt fall, dersom du sitter i styret i IVAR og representerer samme parti så kan det være du blir mer skeptisk til å gi IVAR konkurranse når du opptrer som folkevalgt, sier Birkedal. 

Vanskelig å skille 

Han mener det blir vanskelig å skille rollene og vite hvem man representerer til enhver tid.  

– I tillegg er det ofte de mest sentrale politikerne som sitter i disse styrene, og de er alltid inhabile når store viktige saker som omhandler selskapene skal diskuteres i folkevalgte organer. 
Birkedal mener også at man spesielt i aksjeselskap må stilles større krav til kompetanse eller skolering. 

– Dale-styret er jo et ferskt skrekkeksempel på hva som skjer når politikere ikke aner noe om forretningsdrift, ikke skjønner papirene de får utsendt og kun sitter der fordi de representerer et parti som tilfeldigvis har krav på plassen, sier Birkedal. 

Ingen forskjell 

I prinsippet er det heller ikke noen forskjell på Sølvberget og Lyse, fordi begge selskapene skal drives forretningsmessig av styret, sier Birkedal. 

– Men Lyse er et AS og et mye større selskap, og er i tillegg helkommersielt i et konkurransepreget marked. Selvsagt bør de ha kompetente og flinke folk i styret, da med kompetanse på marked/forretningsdrift/ økonomi. Lyse tar sjelden politiske vurderinger eller hensyn, og jeg ser ikke hva politikere har å bidra med i styret her. I alle fall om de kun er oppnevnt fordi de er politikere. Det er eksempelvis forskjell på om Kristine Enger-  som er utdannet siviløkonom og folkevalgt - sitter i styret, eller om det bare er en tilfeldig person som representerer sin kommune og som ikke nødvendigvis kan noe om forretningsdrift eller har forutsetninger for å forstå styrepapirer eller lese konsernregnskap, sier Birkedal. 

Egne erfaringer 

Trond Birkedal var selv heltidspolitiker i mange år og har sittet i mange ulike styrerom. I dag har han en sivil jobb som økonomi- og personalsjef i Byggmester BOB. Han er ikke lenger politisk aktiv. 

– Når jeg i ettertid ser hvor lite jeg kunne om forretningsdrift da jeg var politiker sammenlignet med nå, så hadde jeg ingenting i styret til Universitetsfondet å gjøre. Men jeg ble nå oppnevnt siden Frp hadde krav på en plass. 

En del av folkestyret 

Den tidligere Høyre-politikeren og fylkesordføreren Roald Bergsaker er uenig med Birkedal. Han mener det er det er en del av folkestyret at politikerne selv sitter i styret i interkommunale og kommunale foretak og selskap.

Den tidligere Høyre-politikeren og fylkesordføreren har lang erfaring både fra lokalpolitikken og fylkespolitikken, og har innehatt en rekke styreverv i både kommunale og private selskap. Han mener det vil være feil å erstatte politikere med private aktører i offentlig eide kommunale og interkommunale selskap. 

Ansvar

– Jeg mener dette er en del av folkestyret. De som har sagt ja til å stå på en liste er samfunnsengasjerte og innstilt på å ta ansvar – også for ting man i utgangspunktet ikke har greie på. Som politiker må man ta beslutninger om alt mulig, og i noen tilfeller blir man dilettant.  Skjønnet og engasjementet man besitter har gitt den posisjonen man har, og det skjønnet skal man utøve på de områdene man blir satt til å tjene, sier Bergsaker. 

Det prinsippet mener han er godt. Derfor er han også veldig uenig med dem som ønsker en profesjonalisering gjennom å bytte ut politikerne i styrerommene. 

– For meg blir det helt feil. Profesjonelle er ikke valgt til å ha en slik jobb. Det er de folkevalgtes jobb å ta det ansvaret en styrerolle er og sørge for at de er skikket til å gjøre denne jobben. 

Ingen garanti 

Bergsaker sier at ikke alle politikere fungerer like godt i styrerommene, men at det heller ikke er noen garanti for at profesjonelle styrerepresentanter automatisk gjør en bedre jobb. 

– Jeg har sittet i mange styrer og har hatt mange gode styrerepresentanter rundt meg. Ofte er det faktisk slik at noen av de beste styremedlemmene er de ansatte. Den profesjonaliteten mange etterlyser bør ligge i det administrative leddet der saksforberedelsene foregår. Man skal være trygg på at man har et administrativt apparat som ivaretar det. Hvis ikke, må man som politiker sørge for at det apparatet blir bedre. 

– Gjelder det uavhengig av hvilket selskap det er snakk om? 

– Ja, det vil jeg si. Jo større selskapene er, jo mer profesjonelle er det administrative apparatet.  

Andre krav 

– Bør det stilles andre krav til politikere som skal inn i styrer i store og tunge selskap som Lyse enn i små kommunale foretak? 

– Når man snakker om styresammensetningen i store selskap vil de som konstituerer se på hvilken kompetanse som finnes. Er det et godt politiske klima, vil man evne å se ut over blokkene for å finne de rette. Det har jeg selv vært med på flere ganger. Men jeg vil ikke gå lenger. Da får heller profesjonelle bli trukket inn som konsulenter. 

Bergsaker mener at de politikerne som står øverst på listene og som man har mest tillit til, også må ta det største ansvaret og den største belastningen. 

Størst tillit

– Det gjelder både ordførere og varaordførere. De bør man finne igjen flere plasser. Pr definisjon har disse størst tillit. Jeg synes eksempelvis det er veldig rart når ordførerne ikke lenger sitter i styret for et så stort og tungt selskap som Forus Næringspark. Der har man av habilitetsgrunner valgt å holde seg borte. I stedet setter man ned en styringsgruppe bestående av ordførere og med rådmenn under der igjen, og starter på nytt med nye konsulenter.  De tar på seg et ansvar som er styrets ansvar. Man bygger altså ned autoriteten til styret og fratar administrasjonen den kompetansemuligheten som ligger i ansvaret med å utvikle Forus-planen.  

Inhabilitet 

– Er det et problem at mange politikere som sitter i slike styrer må erklære seg inhabil når saker som berører selskapet skal behandles politisk? 

– Det er på mange måter en svakhet at de som har gode kunnskaper om sakskomplekset må på gangen, men man må forholde seg til lovverket.  

– Klarer politikere å skille mellom politiske standpunkter og selskapets interesser om de står mot hverandre? 

– Det er helt klart at slike problemstillinger oppstår. Alle er ikke like flinke til å håndtere det. Spesielt for Høyre-folk kan det være en større utfordring fordi representanter fra Høyre tradisjonelt har hatt et større engasjement i næringslivet.