Visjonære kvinner og sinte gamle menn
Kronikk

Visjonære kvinner og sinte gamle menn

Jeg har bildet av fire kvinner på netthinnen etter de siste ukers debatt om energi og klima. De er delt i to grupper: De som tror at oljealderen kan og skal avsluttes raskt og de som tror at den vil vare i mange tiår fortsatt.
28.oktober 2019 Av Bjørn Vidar Lerøen, kommentator og forfatter

La meg få presentere kvinnene. Først klimaaktivist Greta Thunberg, som har fortalt at verdenssamfunnet har ødelagt hennes barndom og fremtid. Hun betegnes som verdens nye «Martin Luther King-stemme». Så kommunalråd Lan Marie Berg som en av valgets vinnere i Oslo på valgnatten erklærte at oljelobbyens tid er forbi og sa at industrien har ødelagt fremtiden, for så å bryte ut i jubel: Jeg elsker bomringene!

Så til den andre siden: Direktør Ingrid Sølvberg i Oljedirektoratet, som har presentert den nye ressursanalysen for norsk sokkel og slått fast at det finnes olje og gass for mange tiår fremover. Og til slutt, administrerende direktør Kristin F. Kragseth, som har kjøpt først operatørskapene og så resten av eierandelene til ExxonMobil i Norge, og gjort Vår Energi til norsk sokkels største selskap etter Equinor og Petoro. Hun bygger investeringene på Sølvbergs gullbeholdning: Olje og gass i mange tiår fremover.

 

Hardner til

Frontene i debatten om energi og klima hardner til. Dette året – femti år etter at Ekofisk ble funnet og 160 år etter at oberst Drake gjorde sitt berømte oljefunn i Titusville i Pennsylvania i USA og la grunnlaget for den den industrialiserte utvinningen av olje – har vært preget av skolestreiker og klimabrøl. Folket har stemt, streiket og brølt. Så står vi igjen med det store spørsmålet som ennå ikke har funnet sitt svar: Hvordan skaffer vi oss energi til morgendagen hvis olje og gass skal fases ut raskt?

Det skjer store bevegelser i befolkningen. Her i Norge kan vi registrere det i resultatene etter høstens valg. I Stavanger har det nye kommunestyret fått en rødere og grønnere profil, men veien ut av fossilalderen vil nok bli tyngre og lengre her enn andre steder, for eksempel i hovedstaden.

I stikkords form kan den norske debatten om klima og miljø oppsummeres slik:

  • Tusenvis av skoleelever har streiket mot global oppvarming.
  • Tusenvis av voksne mennesker har brukt stemmeretten for å protestere mot bompenger.
  • Kommune- og fylkesvalget har ført til store endringer i det politiske bildet.
  • Equinor har vunnet kontrakten for å bygge verdens største vindpark til havs på Doggerbank for 100 milliarder kroner.
  • Oljedirektoratet har dokumentert olje og gass i fortsatt overflod.
  • Vår Energi har brukt 40 milliarder for å kjøpe reserver på norsk sokkel.

 

Fakta, forestillinger og følelser

Debatten preges av en underlig blanding av fakta, forestillinger og følelser. Bildet er likevel svært sammensatt. Norsk politikk er blitt mer fragmentert.

Hvis vi virkelig vil ha endringer, nytter det ikke å bare uttrykke seg verbalt. Det må dype fundamentale endringer i adferd og levesett til.

Jeg leste nylig en kommentar i Fædrelandsvennen av avisens kulturredaktør Karen Kristine Blågestad som skrev at «i klimasaken er det viktigere å høre på sinte, unge jenter enn sinte, gamle menn». Det kan nok sies at oljeindustrien har vært mannsdominert. Det er heller ingen tvil om at det er knyttet rikdom og makt til denne industrien. Det kan tenkes at lederne i denne industrien langt på vei har blitt oppfattet som sinte gamle menn. Men det er likevel en grov forenkling å si at disse gamle sinte menn utelukkende har drevet en virksomhet til egen fortjeneste og på bekostning av fremtiden for de kommende generasjoner.

 

Sterk reaksjon

Det finnes likevel eksempler på gamle menn som opptrer på en måte som gir grunnlag for sterk reaksjon. USAs president Donald Trump er en slik. Den norske TV-predikanten Jan Hanvold er en annen. Jeg nevner disse to fordi Hanvold mener at Trump er en mann som er innsatt av Gud. En slik mening er det ikke mye grunn til å legge vekt på. Langt verre er det hva Hanvold skriver om den unge svenske kvinnen og hennes klimaengasjement:

«I en tid med stor forvirring og medie hysteri. Er det godt, å være godt forankret i bibelen Guds ord. Særlig når globalister og fanatiske grønnskollinger, forteller oss om verdens undergang. Igjennom en psykisk syk jente ifra nabo landet, som hyler ut sitt budskap om verdens undergang. Bare ,å se uttrykket i ansiktet hennes, vet vi at hun ikke er vel bevart. Et redskap i morens og andre hysteriske klima menneskers kamp», skrev Hanvold på sin Facebook-side lørdag 28. september (jeg velger bevisst å sitere Hanvold slik han praktiserer norsk skriftlig).

Jeg har i mange år holdt et øye med Hanvold og TV Visjon Norge. Jeg har aldri tatt meg bryet med å reagere før jeg leste hva han publiserte på Facebook om Greta Thunberg. Her overtrådte Hanvold en grense av hensynsløshet som karakteriserer seg selv. Det lyder som et hanegal fra en kunnskapsløs bakgård. Det må gå an å diskutere energi og klima uten å senke debattnivået slik en gammel sint mann gjør.

 

Grunnleggende nødvendig

Som en snart 70 år gammel mann med 50 års fartstid i oljebransjen, holder jeg fast ved at det ikke finnes en råvare som har formet menneskehetens utvikling og historie mer enn oljen, og som fortsatt er grunnleggende nødvendig for å holde våre samfunn i gang. Vi kan mislike dette. Det blir ikke mindre sant av den grunn. Vi kan ønske å stanse leting etter og produksjon av olje. Da utfordres vi vil å finne alternative energikilder. De finnes, men for å dekke det daglige energiforbruk for mer enn syv milliarder mennesker, er volumene av alternativ energi utilstrekkelige, og vil sannsynligvis være det lenge. Den mest åpenbare løsning og konklusjon vil derfor være at verden fortsatt i mange tiår vil være avhengig av olje og gass. Men vi skal gradvis gjøre oss mindre og mindre avhengige av fossil energi. Det skal vi gjøre gjennom større innslag av fornybar energi og mindre forbruk. Dertil skal vi redusere karbonavtrykkene fra den fossile energien. Vi som lever i den rike verden har mye å bidra med, rett og slett ved å kutte i vår overflod.

La meg avslutningsvis nevne et femte kvinnenavn: Siri Kalvik, leder av fornybarhetsfondet Nysnø. Hun representerer en viktig del av vår fremtid.

 

Andre liknende nyheter

Større bosspann – mer energi

Da jeg vokste opp i Bergen på 1960-tallet, var bosspannene mye mindre. Vi hadde mindre, og vi kastet mindre. Kildesortering var ikke oppfunnet. Alt gi…

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekra…

1,5 millioner kroner til uropatrulje

LO Rogaland og Næringsforeningen gikk tidligere i år sammen om å opprette en uroatrulje. Fylkesutvalget vedtok i dag å støtte prosjektet med 500.000 k…

© Næringsforeningen 2019-2019 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner