Som regionsdirektør i Webstep Stavanger møter jeg daglig selskaper innen energi og teknologi. Gjennom rollen min, i tillegg til arbeidet i fagrådet for digitalisering og som styremedlem i ODA-Nettverk Rogaland, har jeg tett kontakt med energi-, teknologi- og kompetansemiljøene i regionen. Det gir meg et nært innblikk i hvordan virksomheter jobber med omstilling og utvikling. Det jeg ser i dialogen med kundene våre og andre aktører i næringslivet, stemmer ikke helt overens med fortellingen om en næring i tilbakegang — behovet for teknologikompetanse øker, digitaliseringstakten er høy, og de mest spennende utviklingsprosjektene skjer i skjæringspunktet mellom energi og teknologi. Jeg ønsker å nyansere bildet. Ikke fordi utfordringene skal bagatelliseres, men fordi jeg mener det er viktig å løfte blikket.
Nyhetene de siste ukene har vært tunge. Rosenberg varsler kutt for andre gang på kort tid — opp mot 150 ansatte som må forlate en arbeidsplass mange har bygget livet sitt rundt. Flere hundre ansatte i leverandørindustrien i regionen rammes av tomme ordrebøker og usikkerhet om fremtiden. Politikere, fagforeninger og NHO er ute og diskuterer hva som skjer med olje- og gassmiljøet i Stavanger-regionen. Det er en viktig samtale, og den fortjener å tas på alvor.
Jeg har stor respekt for situasjonen og de som rammes direkte. Men jeg tror ikke vi ser begynnelsen på slutten for olje- og gassmiljøet i Stavanger. Jeg tror vi ser begynnelsen på neste kapittel.
Gapet mellom i går og i morgen
Det er et merkelig spenn i mediebildet akkurat nå. Mens overskriftene handler om nedbemanninger og tomme ordrebøker, viser SSBs ferske tall at investeringene på norsk sokkel endte på 273 milliarder kroner i 2025 — en vekst på nesten 9 prosent fra året før. For 2026 anslår operatørene 255 milliarder kroner. Oljedirektoratet beskriver aktivitetsnivået de kommende årene som høyt. I januar tildelte Equinor nye rammeavtaler for vedlikehold og modifikasjoner på sokkelen verdt rundt 10 milliarder kroner årlig, og sier selv at norsk sokkel vil være selskapets bærebjelke i lang tid fremover. Sparebank 1 Sør-Norges ferske konjunkturbarometer viser et tydelig stemningsskifte blant de mest oljeavhengige bedriftene — og samtidig konkluderer sjeføkonomen med at aktivitetsnivået forventes å holde seg høyt, og at et flertall av regionens bedrifter fortsatt planlegger å ansette flere.
Det som skjer er ikke at bransjen forsvinner, men at den endrer seg.
Prosjektene som kom etter oljeskattepakken i 2020 nærmer seg ferdigstillelse. Kontraktene som holdt verftene i gang i tre-fire år løper ut. Det oppstår et gap mellom gårsdagens oppdrag og morgendagens. I det gapet rammes fagarbeidere og leverandørbedrifter som har gjort jobben sin til punkt og prikke. Det er urettferdig, og det fortjener å bli tatt på alvor. Men det er også i det gapet det bygges noe nytt.
LES OGSÅ: Rogaland mangler 3475 ansatte – hva med de 14.000 i arbeidsreserve?
Regionen har vært her før
Stavanger vet hva det vil si å stå i usikkerhet. Vi husker oljepriskollapsen i 2014-2015. Vi hørte de samme overskriftene den gangen: «oljen er død», «regionen må omstille seg bort fra olje». Det skjedde ikke. Det som skjedde var at bransjen kuttet kostnader, effektiviserte og kom sterkere tilbake. Det ble ikke slutten — det ble en brutal, men nødvendig omstilling.
Det vi ser nå er en annen type omstilling: en teknologisk. Og den krever andre folk enn den forrige.
Fremtidens sokkel er digital
Olje- og gassindustrien er i ferd med å bli en av de mest teknologiintensive næringene vi har. Ikke fordi det er trendy, men fordi det er lønnsomt og nødvendig.
Havbunnsanlegg styres med avansert software. Beslutninger som før tok uker, tas nå med hjelp av datamodeller og sanntidsanalyse. Sikkerhet på plattformer overvåkes av sensorer og KI. Boring og brønnoperasjoner optimaliseres med maskinlæring. Det bygges digitale tvillinger av felt som skal produsere i 30 år til.
Når jeg møter kunder i dag, handler samtalene sjeldnere om flere hender og oftere om smarte løsninger. Om data. Om automatisering. Det vi hører er tydelig: behovet for teknologikompetanse vokser, det krymper ikke.
Men dette stiller også helt nye krav til oss i teknologibransjen. Gjennom mitt engasjement for digitalisering i regionen ser jeg et tydelig skifte: Det holder ikke lenger å bare være teknisk sterk eller levere isolert kode. Rollen vår har endret seg fra å være kapasitetsleverandører til å bli strategiske rådgivere.
Morgendagens vinnere er de som klarer å gjøre det nye nyttig – de som klarer å kombinere dyp teknologisk innsikt med reell domenekunnskap om energisektoren. Kampen om de skarpeste hodene vil handle om hvem som forstår både koden og den industrielle virkeligheten koden skal fungere i.
Neste kapittel
Vi har ikke alle svarene på hvordan energibransjen utvikler seg. Men retningen er tydelig: mer teknologi, mer data, mer automatisering, og et vedvarende behov for folk som forstår både koden og industrien den skal løse problemer i. Vi ser den etterspørselen hos kundene våre allerede i dag, og vi bygger kompetanse for det markedet som kommer.
Neste kapittel for oljå skrives ikke uten mennesker. Men det skrives i stadig større grad med teknologi.