Skip to main content

– Det er bare å glemme omstillingskommisjonen

Sammensetningen av omstillingskommisjonen blir som vi fryktet på forhånd: En samling politikere og akademikere uten erfaring, direkte kunnskap og kompetanse fra den næringen dette skal handle om. Alle medlemmene er tilskuere som ser vår største og viktigste næring utenfra.

Det kunne knapt vært verre – dersom målet er en kommisjon med legitimitet i landets viktigste næring.

For selv om ideen om denne såkalte omstillingskommisjonen havnet på bordet i tolvte time under budsjettforhandlingene, hadde dette vært en gyllen mulighet til å stille viktige spørsmål og komme fram til relevante svar. Bergen næringsråd og Næringsforeningen i Stavanger-regionen, sammen med store deler av Vestlandet og energibransjen, var positive til kommisjonen, under forutsetning av at energinæringen og industrien var godt representert.

Men i kommisjonen er det ingen som engang er i nærheten av industrien. Null praktisk erfaringer fra forretningsutvikling, mulighetsutvikling eller resultatansvar, tunge kapitalinvesteringer eller industriell kompetanse på menneskelig plan eller systemnivå. Norges største eksport etter salg av olje og gass er utstyr og tjenester til verdens energiindustri. Ingen i kommisjonen har erfaring eller bakgrunn fra dette området heller. Og på plass har vi også et flertall politikere som vil avvikle landets viktigste næring.

Dette er som en helsepersonellkommisjon uten helsefaglig kompetanse, en utdanningskommisjon uten akademisk ansatte eller en forsvarskommisjon uten et eneste medlem med militær bakgrunn. Det hadde vært uhørt og utenkelig – men er tydeligvis helt greit når det gjelder landets mest spesialiserte, internasjonale og uten sammenligning største og mest lønnsomme næring. Her kan tydeligvis alle være eksperter, bare ikke næringen selv.

Det eneste lyspunktet her er LO-nestleder Are Tomasgard, som har praktisk erfaring som industriarbeider – dog ikke fra energibransjen. Dessverre får vi nå en kommisjon med en såpass overveldende slagside at den er irrelevant før første setning er skrevet. Vi skulle nesten tro hele intensjonen er å få på bordet en rapport som kan legges rett i første og beste skrivebordsskuff. Ute av syne, ute av sinn!