Journalist
11. mars 2026
Tirsdag ble den sjette High Wind-konferansen arrangert i Stavanger, og på Clarion Hotel Energy. Den store møteplassen hvor havvindbransjen fra landene rundt hele nordsjøbassenget samles for å dele erfaringer, bygge nettverk, opprette partnerskap og diskutere bransjenes viktigste tema.
High Wind er en viktig møteplass for havvindbransjen. For 6. gang ble det avholdt på Clarion Hotel Energy i Stavanger. Foto: Andrea Rocha
BILDEGALLERI: Se alle bildene fra High Wind 2026
I forkant av årets High Wind kom rapporten LeverandørKRAFT, en nasjonal industristudie som skal styrke konkurransekraften og verdiskapingen i den norske leverandørindustrien til havvind. Rapporten er utarbeidet av Norsk Industri og Nasjonalt kompetansesenter for havvind (HavvindNO) i tett samarbeid med industrien.
Økt 450 prosent
Rapporten viser at norsk leverandørindustri for havvind har vokst raskt de siste årene. Norske aktører eksportere havvindrealterte varer og tjenester for 60 milliarder kroner i 2024.
Det synes Ivar Slengesol, managing director og VP i analyseselskapet TGS | 4C – og styreleder i klyngen Norwegian Offshore Wind, er imponerende. Han har jobbet med havvind i nærmere 20 år.
– Norsk eksport av havvindteknologi økte fra 11 milliarder kroner i 2019 til 60 milliarder i 2024. Det er 450 prosent på fem år. Mesteparten av aktiviteten skjer internasjonalt, ikke i Norge, sier Slengesol.
De neste årene, fram mot 2030, vil trolig omsetningene øke med 10-20 prosent årlig vekst fram mot 2030.
– At norske selskaper omsetter for 100 milliarder kroner innen havvind før 2030 er realistisk, mener Slengesol.
LES OGSÅ: Ventyr på Stavanger-besøk: – Vil satse lokalt
Kan bli en eksportnæring i norgestoppen
Og da begynner man å snakke om en eksportnæring i norgestoppen. Det skjer med et begrenset hjemmemarked, og på tross av nølende politikere.
– Da er havvind oppe og nikker på de fire store tradisjonelle eksportnæringene: Olje og gass, sjømat, maritim og kraftintensiv industri. Men skal man ta havvind til neste nivå, så må man ha et hjemmemarked, sier Slengesol.
Konferansen High Wind samler aktører fra havvindbranjsen i hele Europa. Foto: Andrea Rocha
– Sammenlignet med leverandørindustrien til olje og gass, 500 milliarder kroner i 2024, er 80 prosent hjemmemarked, 20 prosent eksport. På havvind er det omvendt, 80 prosent eksport og 20 prosent hjemmemarked. På sikt vil olje og gass avta i aktivitet, mens havvind vil øke. Dette er et godt eksempel på at det hjemmemarkedet som Norge har blitt forespeilet i 20 år må komme på plass. Det vil gi en etterlengtet «boost» for hele bransjen – særlig de mindre selskapene som har større vanskeligheter med å etablere seg internasjonalt, sier Slengesol.
Mye snakk og lite handling i 20 år
Han mener det er feil å si at havvindaktørene har blitt «lurt» i to tiår til å tro at havvind skal få fotfeste i Norge. Det er alltid politisk risiko som man må ta høyde for, mener han. Men han synes det er passivt av regjeringene i denne perioden å ikke tørre å satse for fullt.
– Det har vært mye snakk, og lite handling. Vi snakker nesten om det samme i dag som vi gjorde for 15 år siden. Havenergiloven kom i 2010, men det tok 14 og 15 år før de første prosjektområdene ble tildelt. Energidepartementet hadde ikke, før inntil får år siden, an avdeling som jobbet med havvind, sier Slengesol.
Joda, Sørlige Nordsjø II er på vei. Det samme er Utsira Nord.
– Det var mer optimisme 3-4 år tilbake. Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord skulle komme, i tillegg til nye områder. Nå har de fleste innsett at Sørlige Nordsjø er utsatt, Utsira Nord er utsatt og krympet ned til to prosjektområder. Den politiske situasjonen på Stortinget er vanskelig for havvind. Det er ikke flertall på noen av fløyene. Det er flertall på tvers av skillelinjene. Partiene som har villet «gjøre noe» har blitt svekket, og de som «ikke vil gjøre noe» har styrket seg. Nå er politikk mer enn bare industripolitikk, men slik er situasjonen nå.
LES OGSÅ: – Samme hva som skjer i Norge så blir dette kjempestort i Europa
Kontroversielt, men nødvendig
– Er det folks motstand mot kraftutbygging både på lang og til sjøs som er årsaken til at det går sakte?
– Historisk har kraftutbygginger alltid vært kontroversielt. Vannkraft har vært en suksess, men det gjorde også store naturinngrep. Siden har man sett at det var nødvendig. Norge har hatt fortrinnet med tilgang på ren og billig kraft i 100 år.
– Vi ser jo at det er nødvendig med mer kraft i dag også. I 15-20 år har vi snakket om at Norge kan gå fra kraftoverskudd til kraftunderskudd. Likevel har vi ikke gjort noe med det, mens andre land har handlet – faset ut kull og gass til fordel for vind og sol.
Slengesol mener Norge mangler en «sense of urgency».
Oppimot 200 deltakere fra næringsliv og politikk rundt nordsjøbassenget var samlet i Stavanger. Foto: Andrea Rocha
– Vi styrer mot et kraftunderskudd, men vi har ikke fått gang på havvind. Vi har ikke bygget vind på land de siste årene. Kommunene har vetorett til å si nei. Hvor lurt er det? Ikke så lurt. Skal kommunene har vetorett når det kommer til kritisk infrastruktur? På vannkraft snakker med om oppgradering av eksisterende vannkraftverk, men det vil stort sett handle om mer effekt i perioder, men det vil ikke ha mye å si for den årlige kraftproduksjonen totalt.
Europa er verdensledende på havvind
Norge har en sterk posisjon i havvind globalt. Kompetansen bygges videre fra olje og gass. Og havvindindustrien har sitt tyngdepunkt i Europa, særlig rundt Nordsjøen. Her er sjøen relativt grunn. Man har en nordsjøregion med høy energietterspørsel, samt lang erfaring med offshoreindustri.
– Når vi skal omstilles, så må vi gjøre det på noe vi kan. Vi kan havvind. Vi må bruke de fortrinnene vi kan. Havvind er en europeisk næring. Nordsjøbassenget er episenteret for havvind. En analyse vi gjorde viste at 1500 havvindkontrakter globalt viste at 89 prosent av leverandørene i europeiske havvindprosjekter er europeiske. Havvind er fortsatt en av de får grønne industriene der Europa fortsatt har et teknologisk forsprang.
I dag har Norge en halv promille av havvindprosjekter som er under utvikling globalt.
– Fortsetter det slik blir det heller ikke interessant for store internasjonale aktører å se til Norge. En vil jo tiltrekke utviklere og leverandører til det norske markedet, som vi gjorde da amerikanske og franske aktører var med og utviklet olje og gass på norsk sokkel. Der er vi ikke nå, og det er langt på overtid å få et solid hjemmemarked i Norge. Det har vi alle forutsetninger til å få til, sier Slengesol.
