En annerledes oljedirektør 

Oljeselskapet hun har ledet i ett år – delvis fra Bergen og delvis fra Stavanger – er ungt og lite. Likevel er det Petrolia Noco som står bak det største oljefunnet i Nordsjøen så langt i år.  

Noen vil hevde at det ikke er helt tilfeldig. Kanskje er det heller ikke tilfeldig at dette intervjuet foregår ved familiens kjøkkenbord, mens en alarm fra kjøleskapet – som en eller annen glemte å lukke døren til natten før og ingen vet hvordan man stanser – piper uavbrutt. Det lar Høie seg ikke affisere nevneverdig av. Det er viktigere ting i livet å bry seg med og engasjere seg i, og den 43 år gamle oljedirektøren har kjempet større slag. 

Linn Katrine Høie er født og oppvokst på Leikvoll i Randaberg, i en tid preget av relativt trange bygdekår, bedehuskultur og der ingen ristet på hodet om man som 9-åring kjørte traktor over jordene hjem fra skolen. 

Den gang tilsa også voksenfornuften at de nye 1.klassingene skulle inndeles etter hvor man bodde. I praksis betød det at den ene klassen fikk tildelt 17 jenter, den andre 17 gutter + Linn Katrine Høie.  

– Etter noen uker ringte min mor til skolen og spurte om jeg kunne få selskap av en annen jente i klassen. Læreren ba meg velge, og jeg valgte bevisst en som jeg visste ikke ville splitte venninner i jenteklassen. Jeg vokste opp med brødre, gikk på skolen med kort hår og shorts, og var ikke blant de mest populære. Jeg var også mye alene, og ble nok litt mobbet. 

Uredd 

– Er det noe som har preget deg senere i livet? 

– Ja, og når jeg snakker om det blir jeg ganske emosjonell. Jeg hadde ingen venninnegjeng slik mine egne døtre har, og jeg hadde heller ikke noe valg. Men det er kanskje en årsak til at jeg klarer meg så fint i dag. Jeg er ikke redd for å være alene, heller ikke å jobbe i ekstremt mannsdominerte miljø. Jeg ble tidlig veldig selvstendig, og flyttet senere alene både til Bergen, Australia og USA. Helt fra jeg var liten har jeg brukt mye tid på å observere. Det gjør jeg også i lederrollen i dag. Det å observere samspillet mellom mennesker og hvem de er, er viktig. Alle har en bagasje.  

Tanken på at hun en dag skulle bli administrerende direktør i et norsk oljeselskap, lå langt unna barndomsdrømmen. Den besto i å bli lege, en drøm som har dukket opp igjen med jevne mellomrom i livet, men som nå er forlatt for godt. 

– Men jeg kjenner faktisk litt på det ennå. Den bunner nok i en sterk følelse og opplevelse av å ville hjelpe og bidra. Men nå er det for sent. 

Tanken på at hun en dag skulle bli administrerende direktør i et norsk oljeselskap, lå langt unna barndomsdrømmen til Linn Katrine Høie. (Foto: Henrik Moksnes/Bitmap)

Om igjen 

Linn Katrine Høie har hatt sine perioder i livet hvor hun opplevde at hun ikke passet inn, og som har formet henne både som menneske og leder. 

– For meg var det å begynne på videregående skole på Kongsgård i Stavanger, som å oppleve 1. klasse på Randaberg om igjen. Jeg var helt alene, og jeg tror alle synes jeg var litt rar. Jeg syklet til skolen i lilla sykkelhjelm og rosa regntøy fra HH, og videregående var på ingen måte min storhetstid. I tillegg hadde jeg begynt på skolen ett år for tidlig, og var bare 17 år under russetiden. Jeg hadde to knuter – en dobbeltknute fordi jeg var edru 16. og 17. mai, og en fordi jeg spiste en kartong med is.  

Den store forløsningen skjedde først da hun dro alene til Bergen for å studere geografi, med losji i en gammel leilighet med kjøkken fra krigen og uten dusjmuligheter. 

– For meg var det lykken i livet. Jeg hadde to vaskejobber og studerte Ex.phil og geografi. Frem til jeg flyttet til Bergen hadde jeg følt meg annerledes. Her var plutselig alle forskjellige, og ingen syntes det var noe spesielt rart med meg. Jeg fikk den åndelige føden jeg trengte, og sprang til forelesningene. Jeg kunne ikke få nok, og følte jeg var kommet hjem. Det var en god tid. 

Relasjon 

– Du har kanskje ikke blant dem som har deler av nettverket i dag fra barne- og ungdomsårene? 

– Nei, jeg har knapt kontakt med noen. Jeg har aldri vært beskjeden eller tilbaketrukket, og kommer raskt i kontakt med folk, men jeg må oppleve en relasjon i møte med nye mennesker. Det var det jeg opplevde i Bergen. Jeg er veldig åpen og glad i mennesker, men en nettverksbygger i vanlig forstand er jeg heller ikke.  

Etter eksamen i geografi ved Universitetet gikk det slag i slag, om ikke akkurat drevet av langtidsplanlegging og et bevisst karrierevalg. Planen var å bli geolog, men ved inngangen til det store tusenårsskiftet var IT-problematikken høyaktuell. Høie begynte å studere informasjonsvitenskap, lærte seg programmering og systemutvikling, før hun dro til Australia for videre studier i et uspesifisert grunnfag som besto av kommunikasjon, reasoned writing, japansk, fotografering, mikro- og makroøkonomi, statistikk og analyse. 

Risikostyring 

Etter Australia fulgte et kort opphold i USA med et like kort og havarert ekteskap. Hun fikk sin først jobb i Norge, men etter halvannet år i Netpower bestemte hun seg for å studere samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger. Hovedoppgaven handlet om sikkerheten på norske plattformer, hennes første befatning med oljebransjen. Etter studiene begynte hun som HMS-rådgiver og fikk senere sin første lederjobb. 

– Det jeg oppdaget i denne perioden var at jeg var god på risikostyring og å håndtere usikkerhet.  

I august i fjor ble hun hentet inn som administrerende direktør i Petrolia NOCO. Hun kom da fra Aker BP, der hun hadde jobbet med digitialisering av feltutvikling. Petrolia NOCO AS (tidligere Petrolia Norway AS) ble etablert i 2011 for å drive med letevirksomhet. Største eier er oljeseriegründer Berge Gerdt Larsen, som tidligere har vært med på å utvikle selskapene DNO, Det norske og Rocksource. 

Størst 

I august, knapt ett år etter at hun overtok som toppsjef i selskapet, sprakk nyheten om at Petrolia har funnet olje på Dugong-feltet - det største funnet så langt i år på norsk sokkel. Feltet ligger vest for Florø, og er operert av det britiske oljeselskapet Neptune Energy som har en eierandel på 40 prosent. Det norske oljeselskapet Concedo, Petrolia Noco og Idemitsu Petroleum Norge eier 20 prosent hver. 

– Hvor mye flaks ligger bak et slikt funn? 

– Absolutt ingenting. Det har flere årsaker. Vi har en eier som er veldig engasjert og dedikert og som har stor tro på selskapet, og vi har en ung og fantastisk gjeng i selskapet som er helt unik. En av de som ble overbevist om at det var olje i akkurat denne brønnen for noen år siden, er i dag bare 31 år. Denne gjengen er så engasjert at jeg hver dag lurer på hva som driver dem.  

Gode råd 

– Hva tror du driver dem? 

– Jeg tror det handler om at får gjøre det de vil og brenner for. Da jeg selv begynte i selskapet fikk jeg noen råd av Karl Johnny Hersvik – CEO i Aker BP. Det ene har brent seg fast: Du må ikke ha det for travelt, og ikke være for rask. Det tenker jeg på hver morgen. I tillegg kan jeg kan si og mene hva jeg vil, og det får alle de ansatte også.  

– Hvorfor er din bakgrunn og egenskaper det rette for dette selskapet? 

– Det de trengte var å skru litt om på ting. Se på risiko, muligheter og trusler. Det er ikke jeg som har funnet olje. Min rolle er å legge til rette, og jeg er ekstremt rigid på norsk regelverk. Jeg kan det utenat. I tillegg er jeg veldig uredd. Jeg har aldri sovet så godt om natten som i den jobben jeg har nå. Jeg kjenner at jeg er der jeg skal være. Nå er jeg på en måte som fastlegen, som lytter, analyserer og stiller diagnoser. 

– Du har alltid sovet like godt som nå? 

– Nei, jeg har ikke det. 

Personlighet 
– Du har en annen bakgrunn enn mange andre direktører i denne bransjen. Hva er fordelen og ulempen med det? 

– Jeg er helt avhengig av kompetansen i teamet mitt, men jeg har nok også en annen personlighet enn mange andre. Jeg er veldig åpen og lytter mye, og jeg liker at folk er ærlige. Min oppgave er å se det store bildet, men vi tar beslutninger i en gruppe.  

– Det å være veldig åpen gjør vel også at man blir letere sårbar i en lederrolle. Tenker du over det? 

– Det gjør jeg hver dag. Åpenheten er både min sterke og min svake side. Men jeg vil alltid velge å være åpen og ærlig, og skal man endre imaget til denne bransjen, må man også ta inn folk som kan og vil være åpne. Åpenhet er også kjernen i norsk regelverk.  

Motstrøms 
– Du leder et ungt oljeselskap, med mange unge ansatte – er ikke det litt motstrøms i 2020 der politikere snakker om omstilling og utfasing og den største skepsisen mot bransjen nettopp kommer fra de unge? 

– Jeg tenker at inntil det finnes et reelt alternativ, må selskapene på norsk sokkel som skal finne olje være veldrevne, robuste og drevet av unge mennesker. Selskapene må bli mer tilpasningsdyktige. Hva vi gjør om fem år er det ingen som vet. Vi er et lite selskap, og vi skal finne olje i områder der det allerede er funnet olje. Vi skal ikke bore tørre brønner, eller finne olje langt vekke fra eksisterende infrastruktur. Jeg tror det er veldig viktig at oljeselskapene blir mer åpne i sin kommunikasjon og mindre drevet av frykt og angst, og er i stand til å endre seg ved å likne mer på teknologiselskaper. Dersom vi ikke gjør dette, står bransjen i fare for å ødelegge seg selv. Vi må selv se på hva vi må gjøre for å tiltrekke oss dem som kan være med på å endre et oljeselskap til et energiselskap. 

Avkobling 

Linn Katrine Høie er et engasjert menneske – også på fritiden. Med to døtre i grunnskolen har hun tatt sin tørn både i FAU, skolens driftsstyre og i det lokale idrettslaget. 

– Det handler mest om behovet for å være med å hjelpe og å bidra. 

– Hva gjør du når du skal slappe av og koble helt ut? 

– Jeg bruker halvannet time hver kveld på å lande – det vil si å ikke gjøre noen ting. Da ligger jeg som regel på sofaen, noen ganger med mobilen i hånden. Jeg kobler av mest med å være alene, eller å gå tur eller jogge på morgenen. Vi bor bare 100 meter fra sjøen, og samboeren min er veldig glad i å padle. Selv har jeg aldri satt mine bein i en kajakk. Jeg liker best fjellet…