Journalist
22. august 2026
Er det et uendelig sug etter olje og gass? Hvor mye og hvor lenge etterspør Europa og resten av verden norsk olje og gass? Det var tema på ett av de mange debattene om bord på Rygerelektra under Arendalsuka.
Vegard Wiik Vollset i Rystad Energy har tatt et dypdykk i globale trender innen olje og gass, og hvordan Norge passer inn in bildet.
– Fram mot 2040 vil olje og gass levere 50 prosent av all primærenergi, sier han.
– Alternativet er å elektrifisere alt, men det vi fortsatt ser er at selv om vi kompenserer med vind og sol, så trenger vi fortsatt olje og gass i Europa, sier Wiik Vollset.
Større enn Norge klarer å levere
Hovedbudskapet hans er at etterspørselen etter olje og gass i Europa er mye større enn det Europa klarer å produsere.
Ulf Rosenberg, prosjektleder for Energihovedstaden, ledet debatten Uendelig sug etter olje og gass? under Arendalsuka. I panelet sitter Torger Rød (Vår Energi), Frode Leversund (Gassco) og Kristin Kragseth (Petoro). Foto: Arne Birkemo
– Norge er en ekstremt viktig leverandør til et Europa som trenger mye olje og gass – selv i scenarioene med høy avkarbonisering. Selv i de mest aggressive scenarioene med avkarbonisering, trenger Europa fortsatt mye import av olje og gass – selv om Norge skulle klare å produsere enda mer.
Russland var den største gassleverandøren før krigen startet i 2022. Bortfallet av russisk gass er erstattet av LNG, nedkjølt flytende naturgass som fraktes med skip.
LNG betyr import fra land utenfor Europa. I 2026 vil mer enn 60 prosent av LNG i Europa være fra USA. Man får stor avhengighet av ett land. Og dessuten må dette fraktes fra USA til Europa, som gjør det totale utslippet ti ganger større enn om Norge skulle levere gass gjennom rørledningsnettverket.
– Når det gjelder utslipp fra olje og gass, så er Norge i toppklassen. Norge har allerede den laveste CO2-intensiteten blant sammenlignbare land. Det gjør Norge som ett av de beste landene som kan levere olje og gass til et Europa som virkelig trenger det, sier Wiik Vollset.
Ressurser nok i Norge?
Etterspørselen er der, men er det ressurser nok på norsk sokkel?
Kjersti Dahle, direktør for sokkelutvikling, i Sokkeldirektoratet. Foto: Arne Birkemo
Det svarte Kjersti Dahle, direktør for sokkelutvikling i Sokkeldirektoratet på.
– Det er betydelige ressurser igjen. Gjennom 60 år med aktivitet, har vi lett, funnet og produsert 57 prosent av ressursene vi forventer er tilstede på norsk sokkel, sier Dahle.
Resten av kaken består av allerede påviste ressurser som venter på bli utvunnet, og uoppdagede ressurser.
– Derfor er det snakk om 22 prosent av totalen som vi må lete etter og finne. De uoppdagede ressursene. Halvparten av ressursene ligger i områder som ikke er åpnet for petroleumsaktivitet, sier Dahle.
Aktiviteten er høy på norsk sokkel. I fjor var det 50 letebrønner. De nye ressursene som blir funnet er mindre eller mer komplekse, ifølge Sokkeldirektoratet.
Dahle sier at de uoppdagede ressursene ikke er utfordringen.
– Utfordringen handler om vilje og evne til å lete, produsere og lage attraktive prosjekter.
I 2050 forventer Sokkeldirektoratet at man vil ha en tredjedel av dagens produksjon, om en fortsetter som i dag.
Bransjen er klar til å levere
Rystad Energy sier behovet er der. Sokkeldirektoratet sier det er ressurser igjen, men spår også at produksjonsnivået vil gå ned. Hva sier bransjen selv?
Kristoffer Sivertsen (FrP), Snorre Erichsen Skjevrak og Aleksander Stokkebø i politikerpanelet. Foto: Arne Birkemo
Torger Rød, COO i Vår Energi er positiv, og sier bransjen står klar til å utvikle seg, finne nye løsninger og gjøre enda flere prosjekter lønnsomme.
– Sokkeldirektoratet sier det er et potensiale på norsk sokkel. Det skal vi gjøre noe med. Og det har vi gjort før også. Vi må ta tak i det i industrien. Lete og finne mer, utvinne og finne nye teknologiske løsninger. Bransjen finner bedre løsninger sammen for å få realisert prosjekter, sier Rød og legger til.
– Vi er positive. Siden jeg begynte i industrien for 28 år siden har det alltid vært «50 prosent igjen» på norsk sokkel. Jeg har tro på at vi kan øke volumet av det som er igjen i «paien», og samtidig få «paien» til å vokse, sier Rød.
I den politiske debatten etterpå framholdt statssekretær i Energidepartementet, Snorre Erichsen Skjevrak – opprinnelig fra Sandnes, at man i den kommende stortingsmeldingen om petroleumsvirksomheten vil se på åpning av nye områder for leting på norsk sokkel. For å fremme mer leting og dempe produksjonsfallet.
Det blir applaudert av Høyres Aleksander Stokkebø og Fremskrittspartiet Kristoffer Sivertsen. Men det betyr også at lupen på settes på Barentshavet Nord, områdene utenfor Lofoten-Vesterålen-Senja, Mørebankene og Skagerrak for å vurdere hvor man skal åpne for petroleumsvirksomhet i framtiden.
