Skip to main content

Daglig leder Johnny Galta (t.v.) og markedssjef Roy Klungtvedt i Ineo Eiendom på vandring gjennom prosjektet på Pynteneset på Hundvåg. Alle foto: Markus Johannesson

BÆREKRAFTSBEDRIFTEN:

Firer ikke på bærekraften

– Det er de kvadratmeterne vi ikke bygger som gir størst miljøgevinst, fastslår Roy Klungtvedt, markedssjef i Ineo Eiendom, som utvikler boligprosjekter med sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.
Bethi Dirdal Jåtun

28. november 2025

Ineo Eiendom »
  • Eier: Ivar Isdal
  • Etableringsår: 2011
  • Antall årsverk: 8
  • Forretningsområde: Bolig-/Eiendomsutvikler
  • Salgsomsetning 2024: 528 millioner kroner
  • Forventet salgsomsetning 2025: 1,2 milliarder kroner
  • Resultat 2024: 157 millioner kroner

Rosenkilden er i andre etasje i Klubbgata 1 i Stavanger. Miljøfyrtårn-symbolet dukker opp i det journalisten går inn i lokalet – akkurat hvor, erindres ikke, men at det er der diskret et sted – er sikkert. Kontorets kildesorteringsrutiner følger opp. Når journalistens tomme «kaffe-to-go» skal i søpla, henvises pappkoppen til «papirdunken» side om side med to andre dunker og lokket til kildesorteringssystemet under vasken. Joda, Ineo Eiendom legger vekt på miljø og bærekraft også utover sine boligprosjekter og kravene i TEK17.

 

Fra hjertet
– Det må komme fra hjertet, sier daglig leder Johnny Galta, som har vært sentral i utviklingen av Ineo Eiendom siden han gikk fra Skanska over til gründer og eier av det som skulle bli Ineo Eiendom, Ivar Isdal, i 2007.

– Det nytter ikke ellers. Disse tingene må være en naturlig del av kulturen og måten vi jobber på, ikke noe som vi presterer, fortsetter han.

– Vi har blant annet et bevisst forhold til hvor mye vi kjører. Kan vi kjøre sammen, gjør vi det – og vi har delebil, følger markedssjef Roy Klungtvedt opp.

– Og sitter vi i et prosjektmøte og det kommer opp ting som ikke stemmer med profilen vår, gir vi beskjed. Accoya fra New Zealand er for eksempel ikke aktuelt å bruke i våre prosjekter, kommer det fra Galta.

 

Bærekraft og økonomi
Tilbake til kvadratmeterne, som ikke skal være for mange, og som har stor betydning ikke bare i et bærekraftperspektiv, men også rent økonomisk. Det er dyrt å bygge i dag. Ifølge Ineo, som stort sett utvikler boligprosjekter i Stavanger- og Sandnes-området, nærmer kvadratmeterprisen seg 90.000 kroner.

– Også det en grunn til å bygge mindre boliger og boliger for deling, så folk har råd til å betale, påpeker Johnny Galta. Holdningen ser ut til å gi gjenklang i markedet. Den lokale eiendomsutvikleren har vokst enormt de siste årene og selger i år boliger for gjennomsnittlig 100 millioner kroner i måneden, noe som er imponerende i en organisasjon med bare åtte ansatte.

 

Viktig start
Bærekraftsperspektivet, som i dag gjennomsyrer selskapet, har ifølge Johnny Galta modnet seg fram siden etableringen i 2011.

– Det første vi gjorde i bærekraftens ånd var da vi kjøpte Østre Hageby av Stavanger utvikling. Et passivhusprosjekt med mål om å halvere CO2-avtrykket. Her lærte vi mye, forteller Johnny Galta, som understreker at de knytter til seg eksperthjelp.

– Vi følger nøye med og er kjent med løsningene som til enhver tid finnes, men vi har ikke kompetansen til å dykke ned i detaljene. For å få gode, bærekraftige og miljøvennlige løsninger, trenger vi folk som kan det, sier Galta og legger til at de har gjort mange feil oppigjennom. Feil som de har lært av og som har vært avgjørende for videre veivalg.

Ineo legger vekt på sosial bærekraft og inkludering og er opptatt av å få en god miks av beboere i prosjektene sine. Her er både førstegangsetablerere, barnefamilier og de som flytter fra enebolig til leilighet.

– Ofte bor de eldste og yngste alene, noe som gjør fellesrommene ekstra viktige. De skaper møteplasser og gjør det enklere å inkludere alle i fellesskapet. Når man kjenner naboen, øker både trivsel og trygghet, påpeker Roy Klungtvedt.

 

Vålandstunet
Vålandstunet i 2018, et prosjekt som for Husbanken skulle bli et nasjonalt symbol og som fire år senere skulle innhøste byggeskikkprisen fra Stavanger kommune, ble et nytt milepælsprosjekt for Ineo Eiendom. Oppgaven var å bygge om det gamle sykehjemmet på Våland til fremtidens seniorboliger.

– Hva var det som gjorde at dette prosjektet ble så vellykket?

– Gode samarbeidspartnere med Haga og Grov som arkitekter, Sola Bygg som utbygger og Enova på energirådgivning og -støtte. Energiløsningen med energibrønner, hybridsolceller, gråvannsgjenvinning og nærvarme var dessuten helt fantastisk, svarer markedssjef Roy Klungtvedt, som kom inn i selskapet samme år som Vålandstunet ble ferdigstilt. Etter flere år med bruk av eksterne meglere hadde Ineo bestemt seg for å ta boligsalget selv.

 

Strategisk salgsgrep
– Dette var et viktig strategisk grep! Å ha dedikerte selgere som en del av laget og som på samme måte som oss andre deltar i utviklingen av prosjektet fra starten av, gir en helt annen effekt, fastslår Johnny Galta.

Og så slutter ikke Johnny å mase før siste leilighet er solgt, smiler markedssjefen.

Med ansettelsen av Klungtvedt ble Ineo Eiendom enda mer markedsrettet.

– Vi gikk fra å være en ren boligutvikler som jobbet med ett prosjekt i året, der vi hadde én tomt som lå klar, én som vi utviklet og en som vi bygde på, til å utvikle mange prosjekter parallelt. De siste årene har vi vokst betydelig, fortsetter Galta og snakker om «voksesmerter». Tidvis blir det litt vel mye på hver enkelt.

 

Over 100
Vålandstunet-prosjektet med sine 38 boliger vurderes som et for lite prosjekt for Ineo Eiendom i dag. Helst vil de ha minimum hundre enheter i hvert prosjekt, totalt 7.000 til 8.000 kvadratmeter.

– På Vålandstunet ønsket flere av kundene seg et tredje soverom. Men om nærmere 540 leiligheter skulle ha ti kvadratmeter ekstra, ville det bli rundt 400 kvadratmeter som nesten aldri ville være i bruk. Å bygge en gjestehybel på 12-15 kvadratmeter som alle kunne dele på, ble en mye bedre løsning, løfter Klungtvedt fram.

Prinsippet er blitt en viktig del av Ineos boligprosjekter. Som følge av delerommet på Vålandstunet utviklet de kommunikasjonsplattformen «Heime» som en del av prosjektet. Denne ble så tatt med videre til nye prosjekter og da Bate nylig kjøpte seg inn i løsningen med ti prosent, var 31.000 boliger tilknyttet appen.

– Med «Heime» booker boligeierne delerom eller artikler i lånerom, gjestehybler, treningsrom, sosiale møteplasser, grupper og aktiviteter i det gjeldende leilighetskomplekset, forklarer Roy Klungtvedt.

 

Energiklasse B+ og A
Neste skritt for Ineo er selve byggene. De ønsker å klatre opp til energiklasse B+ og A.

– I tillegg til miljøgevinsten gir det oss grønt byggelån, noe som igjen gir kundene våre grønt boliglån. Bedre betingelser gjør at vi kan selge boligene til en litt rimeligere penge – og selger vi rimeligere, går også salget raskere, oppsummerer markedssjef Klungtvedt.

Ineo er like opptatt av ute- som inneområdene i prosjektene sine og starter gjerne med lekeområdene, der de har gått over fra gummidekke til bark.

– Det krever litt mer vedlikehold, men vi vil heller ha Tufte-parker med naturlige materialer som steiner og stokker enn vippedyr og plast, forteller de to.

 

Lokalt og svanemerket
Å benytte lokale leverandører, er et ønske, noe de gjør både på vinduer og dører. De har også benytte Riska Sagbruk i enkelte prosjekter og foretrekker leverandører med svanemerkede produkter.

– Ikke at vi tror at dette er avgjørende for kunden. De fleste velger bolig ut fra hvor de ønsker å bo, men å vite at vi legger miljøvennlige og bærekraftige løsninger som en kvalitet i bygget, gir en god følelse, mener Roy Klungtvedt.

På spørsmålet om de har et fremtidig prosjekt de vil trekke fram, er svaret «Vålandshagen». Her vant Ineo Eiendom Stavanger Utvikling og Stavanger kommunes konkurranse om utviklingen av gamle «Tekniken»: 97 leiligheter der seks av dem er omsorgsboliger og ti for førstegangsetablerere.

– I dette prosjektet legger vi stor vekt på dele- og fellesrom som festsal, verksted, TV-rom, treningsrom og så videre. Det blir også mange spennende løsninger i forhold til grøntområder og man skal kunne gå tørrskodd mellom byggene, opplyser Klungtvedt.

«I våre prosjekter legger vi stor vekt på sosial bærekraft og inkludering. Vi ønsker en god miks av beboere – førstegangsetablerere, barnefamilier og de som flytter fra enebolig til leilighet. Denne beboersammensetningen gjør prosjektene mer mangfoldige og attraktive for mange ulike kjøpere. Ofte er de eldste og yngste beboerne personer som bor alene, og da blir fellesrommene ekstra viktige. De skaper møteplasser på tvers av alder, bakgrunn og interesser, og gjør det enklere å inkludere alle i fellesskapet. Når man kjenner naboen sin, øker både trivsel og trygghet – og slik bygger vi gode hjem med plass til alle.»

– Vi er opptatt av at folk skal trives. Vår oppgave er å bygge gode hjem som også de som går forbi har lyst til å gå inn i, konkluderer Johnny Galta, som skryter av laget sitt. Derfor vil han også gjerne få dem på trykk alle sammen:

– Vi kan ikke bare ha bilde av Roy og meg. Dette er lagarbeid! Vi står sammen om dette.