Fylkesmannen:  Legger vekt på lokalpolitisk skjønn 
Fylkesmannen holder til i Statens Hus og skal blant annet sørge for at nasjonale interesser sikres. 

Fylkesmannen:  Legger vekt på lokalpolitisk skjønn 

– Vektlegging av lokalpolitisk skjønn er noe vi diskuterer nøye internt før vi sender klager på dispensasjoner, eller fremmer innsigelser. Det sier fylkesmiljøvernsjef og planansvarlig leder hos Fylkesmannen i Rogaland, May Britt Jensen.
21.september 2020 Av Ståle Frafjord

Fylkesmannen har to sentrale oppgaver i tilknytning til arealforvaltning: Sørge for at nasjonale interesser sikres, og at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldende lovverk. 

Viktige regionale og nasjonale interesser er ikke absolutte begrep, med mindre planforslaget er direkte lovstridig, men gir heller ikke stort rom for skjønn, sier Jensen.  

LES OGSÅ: 400 klager og innsigelser fra Fylkesmannen

Mange innsigelser er begrunnet i jordvern og landbruk. Jenssen viser til at vern om landbrukets produksjonsareal er en nasjonal interesse for blant annet å sikre matforsyning.  

Det har kommet skjerpede nasjonale føringer på dette området. Målet er at den årlige omdisponeringen av dyrket jord skal være på maksimalt 4000 dekar. Det er både vi og kommunene forpliktet til å ta hensyn til i enkeltsakene. 

Jensen viser til at jordvern er en særlig viktig nasjonal og regional interesse i landbruksfylket Rogaland.  

Vi gir innsigelser ut fra lover og forskrifter, rikspolitiske retningslinjer, statlige rundskriv og regionale planer for å følge opp nasjonal og regional arealpolitikk. Grad av skjønnsutøvelse fra vår side vil dermed variere i forhold til sakstype og de konkrete problemstillingene i de ulike innsigelsessakene. Vi gir ikke innsigelse med mindre vi finner det nødvendig for ivaretagelse av nasjonale og vesentlige regionale interesser.  

Fylkesmiljøvernsjef og planansvarlig leder hos Fylkesmannen i Rogaland, May Britt Jensen. 

 

Politisk skjønn 

Noen mener at Fylkesmannen også foretar politiske skjønn i enkelte saker? 

Vi følger opp nasjonal politikk i Rogaland.  I høringer til dispensasjoner og detaljplaner legger vi avgjørende vekt på kommunens egne overordnede planer, som jo er en samfunnsutviklingskontrakt mellom innbyggere, kommune, fylkeskommune og regional stat. Vi skal følge opp nasjonal politikk i form av lover, retningslinjer, nasjonale strategier med tilknyttede rundskriv og er den til enhver tid sittende regjerings «regionale fingerspisser». Når vi utøver et faglig skjønn gjennom vekting av ulike interesser for å sikre nasjonal politikk, kan jeg forstå at vi kan bli kritisert for å blande oss inn i politiske prosesser. Når Fylkesmannen i tillegg har et tungt oppdrag i å samordne regional stat, inkludert relativt ny myndighet til å avskjære andre statlige instanser sine innsigelser, så er det ikke til å unngå at det til tider kan oppleves som at vi «driver politikk».  

 

Ulike saker 

Hvorfor får dere medhold i cirka 90 prosent av sakene som behandles av settefylkesmenn, men bare  fullt medhold i 27 prosent av saker som er behandlet av KMD? 

Det er helt ulike typer saker. Settefylkesmannen behandler våre klager på dispensasjoner på vegne av departementet. Det er altså fravik fra gjeldende planer og nesten uten unntak små saker. Jeg har ikke noe tro på at resultatet ville blitt særlig annerledes om KMD avgjorde disse klagesakene selv. Plan- og bygningsloven legger også opp til en svært høy terskel for å kunne gi dispensasjon i saker der nasjonale interesser gjør seg gjeldende og den høye andelen med saker der vi gis medhold, må også leses i lys av dette.  

Innsigelser er en del av planprosessene fram mot vedtak av juridisk bindene planer. Når forholdstallet på innsigelsessaker som blir løst gjennom dialog med, eller via oss i form av drøfting og mekling er så ekstremt høyt i forhold til de som blir avgjort i KMD, er det ikke uventet at kommunene i stor grad får medhold fra et departement som har jobbet i lang tid for å styrke hensynet til det lokalpolitiske skjønnet i plan og bygningslovssaker.   

 

Behandlingstid 

Akvanæringen viser til at behandlingstiden for utslippstillatelser tar opp til 1-2 år. Hvorfor bruker man så lang tid på slike saker? 

–1-2 år for å få «licence to pollute» fra oss er ikke normalen hos oss verken innen akvakultur eller annen industri. Det er noen utfordrende utslippssaker som kan ta lang tid. Det er enkelt sagt fire årsaker til det: De er ikke planavklart og må ha dispensasjon fra kommunen etter plan- og bygningsloven først, de er dårlig opplyst fra søker og vi må bruke langt tid på å få supplerende informasjon, saken er utfordrende i form av dårlig lokalitet å få utslippene til, samt at vi til tider har noe kapasitetsproblem. Det siste skyldes at Fylkesmannen i Rogaland og særlig miljøvernavdelingen har lav bemanning i forhold til saksmengde grunnet lave basisbevilgninger.  

 

På spissen 

Ingen av ordførerne i Sør-Rogaland opplever at Fylkesmannen i Rogaland i stor grad legger vekt på det lokale selvstyret i plansaker som berører sin kommune? 

Det kan jeg forstå ut fra de sakene som settes på spissen i media og mekling. De vil selvsagt påvirke ordførernes opplevelse av dette. Jeg tenker at de kommunale planleggerne nok har et mer positivt inntrykk ut fra samlet mengde saker som blir løst i god dialog og uten konflikt. Jeg vil oppfordre ordførerne til sterk deltakelse i eget planarbeid. De bør oppfordre administrasjonen til å bruke regionalt planforum mer for å få til god og samordnet regional dialog om vanskelige saker. Og selv bli med administrasjonen i tidlig og tydelig dialog i planforum med alle de regionale innsigelsesmaktene.  

LES OGSÅ: 400 klager og innsigelser fra Fylkesmannen 

 

Næringsutvikling 

I hvilken grad er fylkesmannen opptatt av næringsutvikling i sine høringsuttalelser til kommunale planer og reguleringer? 

Vi ønsker å bidra til å opprettholde og videreutvikle næringsliv og arbeidsplasser som gir trygge inntekter og gode liv for fylkets innbyggere.  Men vi er samtidig opptatt av at lokalisering av næring skal skje til område som i tilstrekkelig grad ivaretar våre sektorinteresser. Når et gjelder ny bruk av strandsonen for eksempel, er de statlige retningslinjene helt klare på at næringsaktivitet som må ligge til kai og sjø skal ha fortrinn framfor hytter og hus.  

Samtidig viser hun til at fylkesmannen er regional landbruksforvaltning og at en viktig del av arbeidet er å sikre areal for opprettholdelse og videreutvikling av landbruket inkludert skogbruk på sikt. 

  

Bærekraftig industri 

Regjeringen har bedt innsigelsesmyndighetene utvise «stor varsomhet» med å overprøve politiske skjønn i lokale forhold. Hvordan samstemmer det med at fylkesmannen har fremmet totalt flere hundre innsigelser og klager de siste tre årene? 

Det er en følge av vår rolle. Vi er det mest sammensatte statlige regionale forvaltningsorganet, og skal bidra til at nasjonal politikk blir fullt opp på flere områder. Vi har høyre krav og forventninger fra våre styrende departement og direktorat som vi lojalt følger opp. Det blir en spenning og diskurs i grenseflaten mot lokalpolitiske avgjørelser som er veldig tydelig i arealplansakene når lov og lovforarbeider, rikspolitiske retningslinjer, nasjonale forventinger og styringsdialog trekker i en annen retning enn rundskrivet fra KMD. Men vektlegging av lokalpolitisk skjønn er noe vi diskuterer nøye internt før vi sender klager på dispensasjoner, eller før vi fremmer innsigelser i stedet for faglige råd.  I drøftings- og meglingssituasjoner forsøker vi å finne gode regionale løsninger der regionale og nasjonale interesser står i motstrid til det lokalpolitiske skjønnet. 

 

 

 

 

Andre liknende nyheter

Offentlig sektor som innovasjonsmotor

Hvert år kjøper det offentlige inn varer og tjenester for nærmere 600 millarder kroner. Å bruke en større andel av disse milliardene til å etterspørre…

Smir så lenge stålet varmer

Han trives minst like godt i produksjonshallen som bak tegnebrettet på kontoret, og karakteriserer sine ansatte som venner. Svein Westlund Kristiansen…

Dårlig ledelse?

En tredjedel av norske medarbeidere sier at de har ledere som er så dårlige, at disse står i veien for at medarbeiderne kan gjøre en god jobb. Men, er…

© Næringsforeningen 2019-2021 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner