Kan innovasjonskraften i Rogaland hente hjem mer EU-støtte?

Det er Stavangerregionens Europakontor som arrangerer Europaforum, denne gangen hos Næringsforeningen. Første taler var Charlotte Andersdotter, internasjonal direktør og leder for Brusselkontoret til Svenskt Näringsliv, som representerer om lag 60 000 bedrifter med 2 millioner ansatte i vårt naboland. Hun startet med å slå fast at konkurransebildet i verden er i endring: Kina tar over stadig mer, det er økt konkurranse fra store deler av verden og store politiske spenninger. Konkurransekraft er nøkkelordet, mener hun.

For få år siden var ikke «konkurransekraft» et tema, verken i Stockholm eller Brussel. Men nå snakker alle om det.

Konkurransekraft krever investeringer

– For få år siden var ikke «konkurransekraft» et tema, verken i Stockholm eller Brussel. Men nå snakker alle om det, sa Andersdotter.

Det var Sverige som løftet konkurransekraft på agendaen, da de hadde formannskapet i EU i 2023. Andersdotter la til at om vi skal fortsette å være konkurransedyktige, ville kreve investeringer i humankapital, infrastruktur og teknologi. Hun viste til Draghi-rapporten som slår fast at det er den grønne omstillingen som vil øke konkurransekraften.

– Vi er allerede midt inni den store omstillingen. Alle må være med og sørge for at den fortsetter framover. Nordmenn kan gjøre my for å bidra til dette, sa hun.

EU-suksess fra Stavanger, Stord og Bergen

Marte Jensen, som er Project and Funding Manager i Maritime CleanTech (MTC), kunne fortelle at de har jobbet med EU-prosjekter og EU-samarbeid i ti år. Dermed har de en stor portefølje av prosjekter de enten er med og leder eller deltar i. MTC er både næringsklynge og innovasjonssenter, og har hovedkontor på Stort, med avdelinger i Stavanger og Bergen. Den omfattende EU-erfaringen har gjort at de har utviklet en egen metodikk for utvikling av EU-prosjekter sammen med medlemsbedrifter.

Jensen fortalte at MTC er særlig opptatt av å påvirke utlysninger og strategier i EU:

– Å være tidlig med å påvirke gir lettere tilgang til EU-finansiering som igjen gjør det lettere å få til gode prosjekter i samarbeid med partnere.

Øverst på «don´t»-listen er å ignorere den politiske konteksten i EU.

Søknadsekspertens beste tips

På scenen dukket det også opp en sjeldenhet, nemlig en nordisk EU-søknad-«ekspertevaluator». Peter Rohlin er forskningsrådgiver ved Mälardalens Universitet i Sverige, og en av få mennesker fra Norden som jobber med å evaluere EU-søknader. Forskjellen på tilslag og avslag ligger ofte i hans hender. Til syvende og sist avhenger gjerne innovasjonskraft av om du har en god businesscase og finansieringen som trengs for å gjennomføre det. EU har store potter til utdeling, men for å få tilgang til dem må man mestre søknadssjangeren. 

Rohlin ga møtedeltakerne tips til hva som bør med i en søknad, og hva du absolutt ikke bør gjøre:

– Øverst på «don´t»-listen er å ignorere den politiske konteksten i EU. Prosjekter som ikke harmonerer med EU-prioriteringer får sjelden støtte, sa han.

Av andre viktige tips var det noen som overlapper med det tusenvis av lærere formaner eksamensklare elever om i disse dager:

– Les utlysningsteksten! Få tydelig fram hva ditt prosjekt vil bidra med, hvorfor akkurat du skal gjøre det og hvorfor akkurat nå.

Han advarte mot å sende inn en søknad som kan forveksles med en artikkel i et forskningstidsskrift:

– Ha gjerne en story eller et narrativ. Se for deg at du skriver en bok. Ha en rød tråd.

Rohlin understreket at å skrive EU-søknader er mye jobb, men at det er mulig å lykkes. I det siste er det også tatt grep for å forenkle administrering og budsjettering av EU-prosjekter. Han tror dette også vil gjøre det enklere å få til privat-offentlige samarbeid.

Penger å hente

Steffen Brekke og Åshild Moen fra Stavangerregionens Europakontor avsluttet møtet med å vise fram noen spennende utlysninger som kan gi muligheter for aktører i Rogaland.

Nå ligger det blant annet ute en utlysning under Horisont Europa kalt, «Mobilitet for alle». Her ønsker EU å få til prosjekter som utvikler løsninger som gjør det enklere å reise, uansett hvor man bor, som kobler sammen transportformer, reduserer bilavhengighet og styrker sosial inkludering. Søknadsfristen er i oktober 2027.

En annen relevant utlysning handler om vannkraftteknologier for effektiv og framtidsrettet rehabilitering av eksisterende vannkraftverk. Målet er at disse prosjektene skal bidra til å sikre stabil og fleksibel kraftforsyning, og søknadsfristen er desember 2027.