Kan Rogaland konkurrere på kunnskap?

15. april er en viktig dato i Universitets- Norge. Det er søknadsfristen for samordna opptak, og da får vi vite hvor mange som har søkt studieplass hos oss. I år var det veldig gode nyheter for Universitetet i Stavanger. 8.111 søkere hadde et studieprogram ved UiS som førstevalg. Dermed økte UiS mest av samtlige norske universiteter og høyskoler i årets opptak. Tidligere har vi hatt nokså stabile søkertall på i overkant av 6.000 søkere.

Fremgangen kan i stor grad tilskrives det nye tollstudiet, som hadde desidert flest søkere per studieplass av alle landets studieprogrammer. Men også de to andre nye studiene – bachelor i byplanlegging og samfunnssikkerhet og årsstudium i kommunikasjon – hadde gode søkertall. Dessuten søkte 40 prosent flere på bachelor i rettsvitenskap. Kanskje fordi
vi nå tilbyr en ny master i forretningsjus, og fordi regjeringen har foreslått å endre gradsforskriften slik at vi i fremtiden kan tilby master i rettsvitenskap?

Godt tegn

For universitetet er det et godt tegn at mange vil studere hos oss. Det betyr at vi er et attraktivt studiested. Det medfører også at det blir hard konkurranse om studieplassene, noe vi håper vil gi høyt motiverte studenter og et godt faglig nivå i studentgruppene.

Vi kan likevel bare tilby studieplasser til 2500 av de som har søkt hos oss. Til sammen har alle høyere utdanningsinstitusjoner i fylket 3200 studieplasser i samordna opptak, mens 12500 rogalendinger søkte studieplass i år. Det gir en dekningsgrad på 25 prosent. Det er nest lavest blant landets fylker. Bare Viken, som har flere store utdanningsinstitusjoner i nabofylket Oslo, har færre studieplasser i forhold til antall søkere.

Konsekvensen av det er at mange rogalendinger som ønsker å studere i hjemfylket, ikke vil få studieplass. Noen av disse vil studere i et annet fylke, og blir kanskje værende der etter endt utdanning. Noen vil antakelig la være å ta høyere utdanning. Tilsvarende har vi plass til relativt få studenter fra andre fylker. Dermed er det få ungdommer som flytter til Rogaland for å studere. Kandidatundersøkelsene viser at de som kommer, ofte blir værende i regionen etter studiene. Vi skulle likevel gjerne tatt imot langt flere.

Forskning og utvikling

Dette har også konsekvenser på andre områder. Vi ligger for eksempel langt bak andre storbyregioner i investeringer i forskning og utvikling (FoU). I 2019 utgjorde FoU-investeringene 1,7 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i Rogaland. Det er bak gjennomsnittet for landet, og langt bak de andre storbyregionene. Både i Oslo og Vestland investeres over tre prosent av BNP i FoU, i Trøndelag over fem prosent.

Det skyldes blant annet at finansieringsmodellen for universitetene er basert på antall studieplasser. Når regionen har få studieplasser, blir resultatet også færre kroner til forskning. Dermed blir de offentlige FoU-investeringene i stor grad konsentrert i fylkene med mange studieplasser. Mens næringslivet investerer i FoU over hele landet, har offentlig sektor samlet sine investeringer rundt de gamle universitetene. Totalt investerer det offentlige nesten 15.000 kroner i FoU per innbygger i Oslo, 12.000 i Trøndelag og 9000 i Vestland. I Rogaland? 2400 kroner per innbygger. I alt tar det offentlige seg av halvparten av FoU-investeringene i de tre andre storbyregionene, mens de bare finansierer en fjerdedel av forskning og utvikling i Rogaland.

Desentralisert

Det er en nasjonal diskusjon på trappene om betydningen av høyere utdanning for distriktene og distriktsnæringene.

To regjeringsoppnevnte utvalg har tatt til orde for at universiteter og høyskoler i større grad bør tilby desentrale utdanninger i distriktene. Rogaland har få distriktskommuner og vil neppe få mye sympati i denne sammenhengen. Vi har et høyt velstandsnivå og lite å klage på. Men på lang sikt kan forskjellene mellom Stavanger-regionen og de andre storbyregionene være en betydelig ulempe i konkurransen om å tiltrekke nytt næringsliv.

«Jeg er lei av vei», sa daværende UiS- rektor Marit Boyesen i 2013. Hun ønsket at politikerne og næringslivet i regionen skulle snakke mer om kunnskap og mindre om samferdsel som forutsetninger for regional utvikling. For selv om det er viktig for næringslivet at varer og tjenester kommer fort frem, er det nok i de fleste næringer enda mer avgjørende at bedriftene har kunnskap og kompetanse til å kunne utvikle de beste produktene. All forskning tilsier at FoU-investeringer og utdannelsesnivå har mye større betydning enn infrastruktur for regional utvikling.

Drahjelp

Selv om man fortsatt kunne ønske seg bedre veier, har vi fått gjennomslag for store samferdselsprosjekter i årene siden 2013. Fra universitetets side er vi glade for solid drahjelp fra regionen rundt viktige utdanningsprosjekter. Ikke minst gjelder det kampen mot monopolbestemmelsene i gradsforskriften og for medisinutdanning til UiS.

Jeg håper det er starten på et langsiktig arbeid for å utvikle kunnskapsinfrastrukturen i regionen vår. Vi står foran en stor omstilling, hvor vi som region må utvikle flere bein å stå på. Med et høyt lønnsnivå er vi nødt til å konkurrere på kvalitet. Dermed blir kunnskap og kompetanse viktige konkurransefaktorer nærmest uansett hvilke næringer vi omstiller oss til.