Kvinnedag – og mannedag – hver dag

Like før kvinnedagen i år var jeg til stede på et møte om global helse, og det var en forsamling det var skikkelig godt å være en del av. Det var unge og gamle, kvinner, menn og binære, det var mørke og lyse, fargeglade og diskre mørke dresser, afrikanere og asiatiske og alt mulig imellom.

Og det var skikkelig fint.

Å være et sted hvor man uansett hvem man er ikke er «den eneste av sitt slag». Det ga meg en ro i sjelen.

Noen synes dette mangfoldet og ulikhetene er skummelt, de ser ikke verdien av det.

Å være kvinne og jobbe i næringslivet, og spesielt innen energi, finans og teknologi er i mange tilfeller ensbetydende med å være en, av svært få, i rom og forsamlinger med mange menn i dress. Riktignok fint det med tanke på lite kø ved kvinnetoalettet, men jeg tar meg selv gang etter gang i å søke rundt i rommet etter «noen som ligner». Noen som representerer noen jeg ligner på. Ikke alltid fysisk, men gjerne som kvinne, som en som liker farger, en relativt ung, en journalist (fra min tid på pressebenken bakerst) eller noe annet.

LES OGSÅ: Provosert Søreide om EU: – Ikke tro at vi har en evigvarende «gratisbillett»

Alternativkosten ved å ikke ha mangfold

Når man aldri har vært den ene som skiller seg ut så er det vanskelig å se hvilke barrikader man skal stå på. Men poenget mitt er at når flere kan føle seg hjemme og ikke alene i en gruppe, så er det enklere å bruke energien sin på å få til store ting. Å få nye ideer og perspektiver.

For det handler ikke om kvinnedag og mannedag, det handler om at vi gir hverandre respekten og anerkjennelsen vi fortjener som mennesker.

Det handler om at Johanne i økonomiavdelingen ikke forbigås i jakt på ny CFO fordi hun kanskje kan bli gravid en gang.

Det handler om at Tabu i Tanzania ikke blør i hjel etter fødsel, fordi noen har sett verdien i å skape robuste helsesystemer ved hjelp av samarbeid og teknologi.

Det handler om at Gunnar i barnehagen ikke skal ses mistenksomt på fordi han liker å jobbe med barn.

At Jennifer som har solid faglig tyngde snakkes over og avbrytes av Carl i møter, og ikke får anerkjennelse for gode ideer.

Og at Ben som kommer ut av skapet i et sterkt religiøst miljø ikke skal miste rettigheter.

De siste ukene har jeg fått være med på noe unikt som har gitt mitt engasjement for kvinnehelse en ny gnist. Å få være med på å dele suksesshistorien det er at et norsk miljø med forskere, teknologiselskaper og utviklingsaktører har fått til det Tore Godal kaller en revolusjon innen mor- og spedbarnsdødelighet, gir det hele en ny dimensjon.

For å redusere mor- og barnedødelighet i Tanzania, eller forske mer på endometriose og PMDD i Norge betyr faktisk ikke at menn eller samfunnet får det verre. Det betyr at flere unge kan vokse opp i Afrika og med litt hjelp kan skape vekst, endring og bærekraftige helsesystemer som kommer alle til gode.

I Norge betyr det at flere kvinner kan stå i jobb, som igjen reduserer summen vi bruker på sykefravær.

Det er klart det er mange aspekter her, og det er definitivt ikke 1+1=2.

For det er kanskje 1+4-2x5=x2? Eller noe annet vi ikke alltid skjønner.

LES OGSÅ: Slik høyner de verdien på nærings-eiendommer i regionen

Å utfordre tankesett kan være livreddende

I Tanzania jobbet blant annet Laerdal Global Health, Universitetet i Stavanger og Stavanger Universitetssjukehus med masse små og store tiltak over mange år, og med utrolig mange bevegelige deler. Resultatene er ikke noe rett frem regnestykke, men mange steg frem og tilbake, til siden og sammen før man kommer frem til løsninger og systemer som virker. På tvers av kulturer, folk, kjønn og geografi.

Noen måtte tenke utenfor boksen, noen måtte stille spørsmål. Men er vi er redde for hverandre eller ikke bryr oss om de som er annerledes enn oss, så blir ting veldig mye vanskeligere å få til. For 600 barn i Tanzania ble samarbeidet bokstavelig talt livreddende.

For arbeidsplassen din, lokalmiljøet ditt og hverdagen din er resultatene mindre, men når vi alle er litt rausere, åpne, samarbeidsvillige og ser verdien av mangfold i både kjønn, geografi, utseende og alder – da kan det «helste gå godt» som vi sier i Stavanger.

For; kvinnedag er alles dag. Kvinnehelse er allmenn helse. Mangfold er ikke skummelt, men gir muligheter. Og må for all del ikke tas for gitt.