
Den norske leverandørindustrien gjør det bra både ute og hjemme
Ifølge Menon Economics leverte norsk industri teknologi og tjenester for mer enn 500 milliarder kroner innen energiområdet i 2024, noe som er rekordhøyt. Veksten i eksporten fra 2022 til 2024 har vært betydelig høyere enn veksten i hjemmemarkedet. Sammenlignet viser hjemmemarkedet en vekst på 20 prosent (60 milliarder), mens eksporten økte med nesten 60 prosent (70 milliarder). Denne veksten er langt sterkere enn det kronekursen og inflasjonen skulle tilsi. Samtidig har den svake norske kronen bidratt til at norske bedrifter er blitt svært konkurransedyktige i internasjonale markeder.
Eksporten er nå, med god margin, større enn hele sjømateksporten og nærmer seg 200 milliarder kroner. Olje- og gassrelatert eksport dominerer med 138 milliarder, mens offshore vindmarkedet som prosentvis har vokst mest, nådde i året som var hele 40 milliarder. Andre teknologier som CCS, hydrogen, geotermisk energi og vannkraft bidrar samlet med 14 milliarder.
De største eksportmarkedene har i de senere årene vært Storbritannia, USA og Brasil, i denne rekkefølgen når det gjelder olje og gass. Mange bedrifter i Rogaland gjør det også svært godt i Midtøsten, spesielt når det gjelder leveranser innen bore- og brønnteknologi. Når det gjelder offshore vind, er det Storbritannia og det Europeiske fastland som dominerer.
Alt nevnt er «snøen som falt i fjor», men nå er det de kommende årene som gjelder.
LES OGSÅ: Uante utviklings-løp i SLB
Aktivitetspakken
Etterspørselen fra hjemmemarkedet har vært godt støttet av aktivitetspakken som ble vedtatt i 2020 for å sikre industrien gjennom koronapandemien og den påfølgende oljepriskollapsen. Når effekten av aktivitetspakken etter hvert forsvinner, er det få nye prosjekter på norsk sokkel som kan forsyne norske leverandørselskaper og verft med oppdrag. Ifølge Offshore Norge vil investeringene på norsk sokkel falle med 25 prosent fram til 2030.
Den begrensede nedgangen skyldes at man forventer vekst i økt utvinning og tilkobling av mindre funn til eksisterende infrastruktur. Samtidig må en være klar over at disse investeringene er mer kapitalintensive, med færre arbeidskraftintensive timer. Sysselsettingen i norsk olje og gass vil dermed reduseres med mer enn 25 prosent. Dette er en alvorlig utfordring, og det er lite som kan endre på dette i dag.
For å gjøre større funn må det tildeles lisenser i nye områder. Både dagens regjering og den forrige har inkludert dette i sine programmer, men har blitt presset av henholdsvis SV og Venstre når det gjelder tildeling av nye områder. Det er på høy tid at de største partiene setter seg sammen og lager en blokkoverskridende avtale, i tråd med flertallet på Stortinget, som kan sikre en stabil petroleumsindustri fremover. Både vi og Europa er avhengige av dette.
Offshore vind
Mange har store forventninger til at offshore vindutbygginger skal erstatte nedgangen i olje- og gassindustrien. Vi ser mange initiativ langs kysten, hvor bedrifter sammen med lokale myndigheter posisjonerer seg for å ta på seg store oppgaver i sitt nærmiljø, spesielt rettet mot flytende turbiner. De fleste av disse anlegg under planlegging vil imidlertid aldri få se en vindturbin. Den planlagte havvindbasen på Jelsa som nå er skrinlagt er ett eksempel. Og det som måtte komme av den type aktivitet vil ikke komme før etter 2030.
Uansett hva som skjer, vil verdiskapningen innen offshore vind aldri kunne måle seg med olje og gass. Spørsmålet er hvor stort offshore vind vil bli i Norge. Som kjent blir utbygging på grunn av vanndyp og avstand mer kostbart enn i våre naboland. Skal det bli lønnsomt må vi betale en høyere pris per kilowattime, noe som er motsatt av det vi historisk har gjort. Kjernekraft kan være et håp for lokal industri. Blant annet Lund kommune er aktive og ser på muligheter for etablering av kjernekraft i kommunen. Det er positivt, men for industrien vil dette ligge enda lenger fram i tid.
LES OGSÅ: Ingeniørfagene: Kraftig UiS-økning etter suksesskampanje
Det viktigste
For norsk leverandørindustri er olje og gass fortsatt det viktigste marked i mange år framover. Når markedet på norsk sokkel nå reduseres, er det positivt at vi er konkurransedyktige internasjonalt og at markedene utenfor Norge vokser selv om det er usikre tider.
Et eksempel: Ifølge Rystad Energy vil det være investeringsbeslutninger innen flytende produksjon på et nivå vi ikke har sett siden 2012 og 2013. Det forventes inngått kontrakter på cirka 70 nye FPSO-er (Floating Production, Storage and Offloading) innen 2030. Bare én av disse vil komme i Norge. Dette illustrerer viktigheten av at industrien ser på det totale tilgjengelige markedet, posisjonerer seg og finner sin plass i internasjonale verdikjeder. Vi er i en god situasjon med lav kronekurs og høy effektivitet i industrien, noe som gjør oss konkurransedyktige.
Når vi ser på geografi, forventes det 21 nye FPSO-er i Sør-Amerika, 17 i Vest-Afrika og 13 i Asia. Disse regionene dominerer for denne typen prosjekter. Markedet i Midtøsten er også svært sterkt. Men når vi snakker om offshore der, er det bunnfaste installasjoner på grunt vann som gjelder. Offshore-markedet i Saudi-Arabia er nesten på høyde med det norske, mens Emiratene ligger på omtrent halvparten. Begge land har en enda større aktivitet på land. Emiratene som i desember og januar produserte i underkant av tre milliarder fat per dag, har som mål å øke sin oljeproduksjon til fem milliarder fat per dag i løpet av 2027. Det er med andre ord stor aktivitet.
LES OGSÅ: Ti konkrete tips: Slik blir du en bedre selger
LNG
Det siste jeg vil nevne er LNG-utbyggingene i USA. I sin tid fikk Hydro og Statoil fusjonere for å stå sterkere i kampen om å bli partner med Gazprom for å utvikle det enorme Shtokman-feltet i den russiske delen av Barentshavet. Det skulle bygges et stort LNG-anlegg på land, hvor markedet primært skulle være USA.
Historien kjenner vi. USA utviklet skifergass og ble selvforsynt og mer enn det. I dag er flere LNG-prosjekter under planlegging i Texas og Louisiana, hvor hovedmarkedet vil være Europa. De ser at vi fra norsk side ikke vil være i stand til å opprettholde våre gassleveranser på lang sikt, og Europa vil sannsynligvis ikke gjøre seg avhengig av russisk gass igjen, selv om krigen i Ukraina skulle ta slutt og markedene åpnes. Spørsmålet er om Europa kan stole mer på USA slik verden ser ut etter hvert. Norsk gass vil være å foretrekke.
Uansett er det to ting som gjelder: Norge må opprettholde aktiviteten på norsk sokkel så godt det lar seg gjøre selv om nedgangen kommer. Samtidig må leverandørindustrien i enda større grad enn i dag posisjonere seg i de voksende markedene utenfor Norge.
Andre liknende nyheter
Dobling i antall deltakere: 80 sommerstudenter deltar i årets Summer Hub
– Kampen om kompetansen blir stadig tøffere. For å styrke attraktiviteten vår må vi utnytte de virkemidlene vi har.
Disse fikk stipend: – Store økonomiske forskjeller i Stavanger
KFUK/KFUM Stavanger og Familiebosatt Stavanger er vinnere av Legatet Richard Johnsens Minnefond. – Veldig kjekt at vi kan bidra til at hverdagen kan b…
Rosenbergs havvind-avtale med Ventyr: – Viktig steg for regionen
Torsdag kom nyheten om at Ventyr tildeler Worley Rosenberg en avtale om at Rosenberg er den foretrukket leverandør for utviklingen av offshore transfo…