PST: Slik er trusselbildet mot næringslivet i Rogaland

Næringsforeningen sitter i et møterom med PST Rogaland på politihuset i Stavanger. Hvor stor er etterretningstrusselen mot næringslivet i Rogaland? Hvilke type bedrifter og bransjer er mest utsatt? Hvilke metoder brukes? Kan en ansatt plutselig bli spion? Og for hvem? En fremmed stat eller et kriminelt cybernettverk?

På andre siden av bordet sitter Stig Ledaal, PST-leder i Rogaland, og seksjonsleder Elisabet Jakobsen.

Tidlig februar i år ble Nasjonal trusselvurdering 2026 utgitt, den årlige rapporten fra PST. «Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig», var setningen PST-sjef Beate Gangås åpnet rapporten med i forordet.

– Etterretningstrusselen er den mest alvorlige trusselen mot Norge. Spesifikt fra Russland, Kina og Iran. Hvert land har ulike motiver, sier Stig Ledaal, og forklarer ytterligere:

Russland ønsker å vite hvilken kapasitet og teknologier vi benytter, spesielt i forsvarsindustrien. Og de vil vite hvem som produserer utstyr til, og støtter Ukraina.

Kina er interessert i å stjele det de kan ha egen nytte og verdi av. De ønsker for eksempel informasjon om hvor langt Norge har kommet på ulike teknologiområder. I Rogaland har Kina vist interesse for utvinning av mineraler, og for vår energisektor.  

– Har utnyttet slike bedrifter

Hvor stor er trusselen mot næringslivet i Rogaland?

– Alle de velkjente truslene vi har, treffer gjerne Rogaland mer enn andre deler av landet. Rogaland har olje og gass, stor energiproduksjon, mye teknologi og utstyr – samt kritisk infrastruktur. Trusselen er større mot bedrifter i Rogaland enn en del andre steder i landet, sier Ledaal.

Tankene går fort til store oljeselskap som opererer i Nordsjøen, men det er ikke de største operatørselskapene som er mest sårbare for etterretning fra fremmede stater.

– Det er mange små bedrifter som bør være ekstra oppmerksomme. Bedrifter som leverer spesifikk teknologi og utstyr til de store selskapene.

– De største selskapene har ofte god sikkerhetskontroll selv, men de som samhandler med dem lengre ned i leverandørkjeden har kanskje ikke den samme kapasitet og kompetanse. Disse bedriftene har kanskje ikke økonomien eller kunnskapen til å beskytte seg like godt. De er mer sårbare. Vi har sett at denne type bedrifter har blitt utnyttet, sier Ledaal.

ROSENKILDEN: Rogaland er mest bekymret for cyberangrep

Ekstra oppmerksomhet

Forsvarssektoren er en industri på vei oppover. Økende geopolitisk usikkerhet gir en kraftig opptrapping av forsvarsbudsjettene fram mot 2035. Forsvarspotensialet i Rogaland kan komme på nivå med olje og gass, kom det fram i PwC-rapporten som ble lagt fram på Forsvarskonferansen Rogaland i april.

At flere rogalandske bedrifter skal ta andeler i forsvarsindustrien blir lagt merke til, sier Elisabet Jakobsen.

– I det øyeblikket næringslivet i Rogaland blir interessert i forsvarsindustrien, så er man mer i søkelyset til Russland og andre stater. Da er de interessert i å finne ut hvem, hva, hvor og hvordan, forteller Jakobsen.

– Næringslivet må avgi ressurser og bistå AS Norge dersom det blir krig, fordi Forsvaret ikke har alt som trengs til enhver tid. Russland driver etterretning på hva vi har i Norge. 

De vil vite hvor Forsvaret henter bistand fra det sivile samfunn. Er man leverandør, eller besitter noe av det Forsvaret trenger, så blir man også et mål for fremmede stater, legger Jakobsen til.

LES OGSÅ: Forsvar-potensialet i Rogaland: – På nivå med olje og gass

LES OGSÅ: Sagt på Forsvarskonferansen Rogaland

Bevisst på egen verdi og sårbarhet

Hun sier næringslivet generelt har blitt flinkere til å beskytte seg. Beredskap, totalforsvar er nye ord som har fått godt fotfeste i næringslivet.

– Næringslivet har blitt bedre, men man må alltid være på vakt. Ofte kommer man ikke på at man er et mål. «Vi leverer jo bare en ventil. Hvorfor skal noen bry seg om oss». Den tanken må man unngå. Det er et ordtak som heter «Jeg trenger ikke kjenne statsministeren, når jeg kjenner sjåføren». Bedrifter må se seg selv i en større sammenheng. Hvem leverer vi til? Hva er verdien av det vi produserer? Hvem kan være interessert i teknologien, dokumenter og informasjon vi sitter på? Hva er våre sårbarheter?

Er bedriften din en underleverandør til en stor bedrift, si et operatørselskap, så kan man gjerne diskutere dette med dem man leverer til, sier Jakobsen.


Er kollegaen spion?

Fremmede stater engasjerer gjerne cyberkriminelle for å enten sabotere, hacke eller stjele informasjon.
– Kriminelle miljøer kan få oppdrag på vegne av russisk etterretning. Oppdraget kan være å kartlegge hvem som jobber i en bedrift, hvem som har ulike roller i selskapet, hvem som er på ulike sikkerhetsnivå, hvilke prosjekter de jobber med. Så kan man bli oppsøkt, rekruttert eller lurt til å gi fra seg sensitiv informasjon, sier Ledaal.

Det finnes eksempler på ansatte som blir oppsøkt og kommer i kontakt med mennesker som vil ha noe fra dem, både digitalt og fysisk.

– Dette kan skje på mange måter, og vil være ulikt. Det beste du kan gjøre er å være oppmerksom på hendelser og situasjoner som er utenom det vanlige. Får man spørsmål som ikke er naturlig å stille fra noen som henvender seg til bedriften? Er det mistenksomme mønstre? Er det personer eller et selskap fra et høyrisikoland? spør Jakobsen.

LES OGSÅ: Tre eksperter: Slik blir du ekspert på nettverksbygging

Ansatte kan både bli lurt og rekruttert

– Noen blir utnyttet uten å vite om det. Etterretningsoffiserer er dyktige med mennesker. De opptrer ofte troverdig, og har en «story» som gjør det naturlig at de er en kjøper av det du kanskje selger. De vil vite mer. Du sender over. Tenker det ikke er så farlig. Plutselig har du gitt fra deg ting du ikke burde, eller gitt dem innpass i bedriften, om hva dere jobber med og er spesialisert på, sier Ledaal.

Noen ganger er det snakk om rekruttering, sier Jakobsen.

– Motivene for å bevisst gi fra seg eller selge sensitiv informasjon er: Økonomisk – at man blir lokket av penger og betaling. Egoisme – at man er misfornøyd på arbeidsplassen, føler seg forbigått og vil skade arbeidsgiver. Presset – at man har havnet i en situasjon der man blir presset til å gjøre ting man egentlig ikke vil, forklarer hun.

– Hvor risikabelt er det å ansette mennesker fra «høyrisikoland»?

– Det er ikke nødvendigvis den ansatte fra for eksempel Kina eller Russland som er problemet. Det er regimet bak dem. De har kanskje familie og venner i det landet. Dermed blir man sårbar, og kan utsettes for press til å gjøre handlinger de egentlig ikke vil gjøre, svarer Jakobsen.

LES OGSÅ: Dette skjer utover høsten i Næringsforeningen

Blank PC og telefon

Når det gjelder reiser til høyrisikoland anbefaler PST å reise med blanke PC-er og telefoner.

– Vern om dine verdier. Tenk at det du har på datamaskinen og telefonen kan stjeles. Ikke ta med deg mer enn det man tåler at andre ser. Du må forvente at regimer følger med, sier Jakobsen.

– Et eksempel på det er å bli stoppet i tollen, og man blir fratatt telefon og datamaskin «et øyeblikk». Da har man muligheten til å kopiere det som er på telefonen, legger Ledaal til.

– Men industrispionasje er ikke under PSTs mandat, understreker han.

Hva vil PST vite?

Jakobsen og Ledaal sier det må være lavterskel å kontakte, stille spørsmål og tipse PST.

– Det vi vil vite er om noe er merkelig og unormalt. Enten det er snakk om henvendelser til bedriften eller en bil som er parkert på en merkelig plass. Snakk om dette på arbeidsplassen også. Det kan være småting, men tips oss gjerne. Kanskje er det ingenting, men dersom vi får inn ti like tips om samme ting, så er det kanskje noe likevel. Da er det nyttig for oss å vite. Dette er et puslespill, og det er nyttig å se mønstre for å avdekke noe, sier Ledaal.