Store endringer i arbeidsmarkedet

Før oljenedturen var Rogaland det fylket med den største sysselsettingsandelen i Norge. To-tre år senere lå vi midt på treet. Arbeidsledigheten var den høyeste i landet, og folk flyttet både fra regionen og ut av landet. Nå er stadig flere på vei tilbake, og fylket er på full fart tilbake mot toppen av sysselsettingsstatistikken. Det er godt nytt både for kommuneøkonomien og lommebøkene.

– Det store bildet er at arbeidsledigheten går ned, og mer ned i Rogaland enn i andre fylker, sier Gustav Svane, rådgiver for statistikk og analyse i NAV Rogaland.

Bare det siste året er nedgangen på 14 prosent for helt ledige, og 41 prosent for dem som går på arbeidsrettede tiltak. Vi ser også at arbeidsledigheten går enda mer ned for utenlandske statsborgere enn norske, og da spesielt polske, sier Svane.

Det betyr også at det innenfor noen næringer er blitt spesielt vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft i regionen. Det omfatter både ingeniører og IKT spesielt.

– I volum er det bedrifter innenfor ingeniør, IKT, bygg og anlegg og industri etterspørselen er størst. Innen IKT er markedet fullstendig støvsugd. Det henger nok sammen med at de er veldig attraktive i forhold til olje- og gassektoren og leverandørindustrien, men også for andre bedrifter som ikke har en direkte link til olje og gass. Det er en trend vi ser i hele landet.

Mangel

Etterspørselen etter folk med IKT-kompetanse har vært stor over flere år, også uavhengig av nedturen i olje- og gassindustrien. Dette er en bransje som opplever stor mangel på arbeidskraft.

– Det er også den tilbakemeldingen vi får fra denne delen av næringslivet, og en del av disse bedriftene forsøker å rekruttere direkte fra utlandet, sier Svane.

Den økende befolkningen i regionen de siste årene har først og fremst sammenheng med økt innflytting. Det innebærer innflytting både fra utlandet og andre regioner.

Konsekvenser

– Vi merker det i forhold til ledige stillinger. Det er fylker i Norge som nå sliter med relativt høy arbeidsledighet. Østfold er et eksempel.  Vi vet at det er flere som kommer til Stavanger-regionen nå enn tidligere.

Tallene bak befolkningsveksten viser også en endring.

– Det som var en gjennomgangsmelodi under oljekrisen var at tallene viste en reduksjon blant de unge. Frafallet var størst blant dem under 30 år. Det kan ha en sammenheng med at mange begynte å studere andre steder fremfor å gå arbeidsledig. Men den største økningen både i forhold til befolkning og sysselsettingsvekst, har vært i gruppen 30-49 år – en gruppe som utgjør kjernen av de sysselsatte. Dersom vi tar utgangspunkt i de 26 000 ledige stillingene som har vært utlyst fra januar til juli i år, var om lag halvparten av dem i Stavanger og cirka 60 prosent i Stavanger-regionen. Det er ingen tvil om at det er størst trykk i Stavanger-regionen, men vi ser også en bedring i nord i fylket.

Utfordringer

Til tross for dette er det fortsatt en del registrerte langtidsledige i regionen.

– For det første har det vært mindre nedgang i ledigheten for dem mellom 16-29 år enn for andre grupper. Blant disse er det mange som ikke har utdannelse. De mangler kompetanse og har problemer med å komme seg inn i arbeidslivet. En annen utfordring er mangel på gode cv´ er. Det er nok en større utfordring blant mer eldre. Det siste er at det fortsatt er en del utenlandske arbeidstakere som går ledig, sier Svane.

Men samtidig viser statistikken også at arbeidsledigheten går raskt ned blant utenlandske statsborgere.

– Det gjelder ikke minst polske statsborgere, som har vært den største gruppen i mange år. På det meste utgjorde polske statsborgere 20 prosent av de ledige i fylket. Nå er den nede i 8-9 prosent.

Paal Grini, rådgiver for By- og samfunnsplanlegging i Stavanger kommune. Foto: Ståle Frafjord

Rigget for vekst

Både Stavanger og regionen er rigget for vekst, men det finnes usikkerhetsmomenter som kan få konsekvenser både for befolkningsutvikling, boligbygging og kommunale inntekter.

Befolkningsveksten er i bedring etter noen svake år etter nedgangen i olje- og gassnæringen. Innflyttingen har tatt seg opp, og innvandring er den store driveren. Hvordan det vil slå ut internt mellom kommunene på Nord-Jæren avhenger i høy grad av utviklingen på boligmarkedet, mener Paal Grini, rådgiver for By- og samfunnsplanlegging i Stavanger kommune.

– Bildet er komplekst, og det mest interessante er å se på storbyområdet samlet sett. Vi hadde en ganske formidabel vekst gjennom mange år, både som følge av aktiviteten innenfor olje og gass, men også som en konsekvens av endrede regler i EU og økt arbeidsinnvandring. Så falt den betydelig, grunnet utflytting, ikke minst i gruppen unge voksne. Statistisk sentralbyrå (SSB) har forventet at den utviklingen fortsetter, men vi ser nå at vi har fått en vekst igjen, også i Stavanger, den siste tiden, sier Grini.

Årsaken til at SSB har forventet en nedgang i befolkningen i Stavanger i årene fremover, er med utgangspunkt i prognoser om fødselstall, dødelighet, innenlands flytting og innvandring. Prognosen for innenlands flytting er basert på statistikk fra de siste ti årene.

– I denne perioden fikk vi sterkt press i boligmarkedet. Når boligpresset øker, får vi netto flytting fra Stavanger til andre kommuner i bo- og arbeidsmarkedet. Presset var tidvis så stort at hele storbyområdet hadde netto utflytting til andre kommuner i Rogaland. Når «oljebremsen» kom og arbeidsplasser forsvant, fikk vi en relativt sterk utflytting fra regionen. Presset forsvant i boligmarkedet, og flyttestrømmen internt i bo- og arbeidsmarkedet snudde. Storbyområdet fikk netto til flytting fra nabokommuner. Nå ser vi imidlertid at flyttestrømmen er i ferd med å snu til regionene igjen, og det kan tyde på at befolkningsveksten i regionen er i gang igjen.

Økning

Tall fra SSB viser at mens befolkningsveksten fra sommeren 2015 til 2017 i storbyregionen var på 1,1 prosent, var veksten fra sommeren 2017 til 2019 på 1,7 prosent. Det innebærer netto nær 5000 nye innbyggere den siste toårs perioden. Mange av dem som kommer til Stavanger – og da spesielt fra andre land – velger likevel etter hvert å bosette seg i nærliggende kommuner.

– Det betyr at internt i storbyområdet taper Stavanger i forhold til de andre kommunene. Dette er kanskje litt merkelig, for i utgangspunktet er det lite press i boligmarkedet. Tallene fra 2019 begynner å likne litt på det vi så tidligere om at flere flytter fra Stavanger til nabokommunene. Men det er først mot slutten av året at vi kan trekke noen slutninger.

Boligbyggingen i storbyområdet er fortsatt lav, og igangsettingen viser også svært svak aktivitet. Men nye boligprosjekter (Econ Nye boliger) lagt ut for salg, men ikke igangsatt - øker betydelig i storbyområdet, og først og fremst i Stavanger. Dette tyder på at boligmarkedet også er rigget for en sterkere vekst, dersom vi får økt trykk i boligmarkedet igjen.

– Ut i fra vekst i arbeidsplasser og gryende vekst i befolkningen, kan vi faktisk forvente at det skjer mer i Stavanger fremover enn de siste årene.

Gunstig

– Men samtidig har jo boligprisene i Stavanger holdt seg relativt stabilt de siste årene?

– Ja, ser man på boligmarkedet synes det ikke at presset er slik det var for noen år siden. Det er mange boliger for salg, og prisnivået har ikke endret seg. Familieindeksen viser også det samme at det er ganske gunstig å bosette seg i regionen i dag sammenliknet med før.

– Hvor viktig er befolkningsveksten for en kommune?

– Dette har med skatteinngangen å gjøre. Vi får en stadig eldre befolkning, og spesielt gruppen over 80 år vokser sterkt i Stavanger. Forholdet mellom dem som bidrar yrkesmessig og dem som mottar ytelser, endrer seg. Men det har også noe med planlegging å gjøre, behovet for elev- og barnehageplasser, drift og hvordan kommunen skal planlegger for investeringer og drift i årene fremover.  Stavanger er også veldig konjunkturutsatt som følge av olje- og gassnæringen, og endringer kommer dermed også brått på. Veksten vi opplever nå skyldes nok i høy grad det samme, men utsiktene i perspektivmeldingen er ikke like lyse noen få år frem i tid ved at man forventer en ny og solid dupp etter 2022. Usikkerheten er derfor stor når vi ser få år fram i tid, selv om det på kort sikt ser noe lysere ut.