Ut mot formueskatten

Christiansen var en av flere bedriftsledere som i dag deltok på et webinar i regi av Næringsforeningen der tema var skatt på såkalt arbeidende kapital.
I Norge må bedriftseiere betale skatt på denne kapitalen, uavhengig av om bedriften går godt eller dårlig. Konsekvensen av denne skatten er at stadig flere norske eiere flytter til utlandet. Samtidig kontrollerer og eier utenlandske selskap - som slipper denne særskatten - en stadig større andel norske arbeidsplasser.
Skatt på arbeidende kapital en skatt man som bedriftseiere må betale fordi de eier næringskapitalen i bedriften gjennom aksjene sine. For mange bedrifter hindrer formueskatten utvikling og verdiskaping i norskeide bedrifter, og bidrar til å tømme kapitalen i selskapet. Andre må ta opp nye lån eller velger å selge bedriften til utenlandske aktører.
Tore Christiansen er en av mange bedriftseiere som nå roper et varsko. Selskapet han driver ble startet i 1991. I løpet av disse årene har antall ansatte vokst fra fire til 130, og selskapet omsetter i dag for 1,4 milliarder kroner. Morselskapet SFF Holding har en likningsverdi på 400 millioner norske kroner, og litt over halvparten av aksjene er på norske hender, litt under halvparten på italienske.

Slipper helt
Under webinaret viste Christiansen hvordan formueskatten slår ut for de norske eierne sammenliknet med de italienske.
Slik modellen for formueskatt er i dag innebærer det at den norske eieren må ut med en årlig formueskatt på 1,7 millioner kroner og ytterligere 1,06 millioner i utbytteskatt for å dekke formueskatten. Totalt tilsvarer det en ekstra skatt for Tore Christiansens andel av aksjene på 2,8 millioner kroner.
Den italienske eieren slipper med 0.
– Dersom selskapet var eid 100 prosent av norske eiere, ville den totale formueskatten vært 5,6 millioner – fordelt på 3,48 millioner i årlig formueskatt og 2,12 millioner på utbytteskatt for å dekke formueskatt. Dette er helt uavhengig av årsresultatet. Vi driver i en bransje som er ekstremt syklisk, og hvor det er viktig å kunne salte ned i gode år til den dagen olje- og gassbransjen går dårligere. Dersom selskapet hadde vært 100 prosent italiensk eid, kunne de tatt disse pengene inn i selskapet og brukt dem i vanskeligere år hvor man kanskje ikke tjente penger, sier Christiansen.

Vanskelig
Over ti år vil formueskatten utgjøre mellom 50-60 millioner kroner. Dette er penger som forsvinner ut av bedriften, penger som kunne vært brukt på nye investeringer, sier Christiansen.
Han mener det er vanskelig å sitte som norsk eier å skulle forklare til dem som jobber i bedriften hva skatt på arbeidende kapital egentlig innebærer og hvilke konsekvenser dette har.
– Dette er jo ikke penger som vi som eiere må betale på grunnlag av hva vi har tjent, men penger som myndighetene ser som en verdi av alle innsatsfaktorene som ligger i bedriften og som må til for å skape både de trygge arbeidsplassene og et overskudd som igjen tilfører det norske samfunnet skatt. De 400 millionene vi betaler formueskatt på er trucker, varelager og pc-ene som folk bruker på kontorene sine. At verdien av dette ligger i selskapet, blir vi straffet for. Da må vi ta penger ut av selskapet, for å betale skatt på innsatsfaktorene som ligger i bedriften. Det er dette som er den store utfordringen.

Ikke vern mot oppkjøp
Sjeføkonom Elisabeth Holvik fra Sparebank1 Gruppen viste under webinaret til at de fleste land i dag har fjernet formueskatten. Samtidig er Norge et av få land som ikke har noe vern mot oppkjøp.
– Vi må ta inn over oss at kapital ikke er kapital, og at ikke alle eiere i en urolig verden har de samme interessene som oss. Andre sivilisasjoner og kulturer ønsker aktivt å utnytte vår naivitet. Vi har i Norge ikke etablert noen forståelse om vern og hvorfor vi må passe oss for oppkjøp fra utlandet.
Hun viste blant annet til at Kina har en klar strategisk plan, og bygger allianser med Saudi Arabia og Iran. Samtidig er kronen svak, og som land har vi ikke nok selvforsynt kapital. Dem som har kapital i Norge vil derfor ha en interesse av å flytte den til mer produktive land på grunn av kostnader og skattlegging i Norge.