Styreleder i Næringsforeningen
24. oktober 2025
ÅRETS BEDRIFT 2025:
Vi må lytte til vinnerne
Vekst, nye muligheter og innovasjon handler ikke bare om gründervirksomhet og nye selskaper. Det er den prestisjefylte kåringen Årets bedrift i Stavanger-regionen et konkret bevis for – og noe vi ikke må glemme når vi skal utvikle næringslivet videre.
Årets bedrift ble etablert av Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Handelsbanken helt tilbake i 1987. Formålet med prisen har vært å stimulere bedriftskulturen og å høyne næringslivets status overfor regionens innbyggere og myndigheter. Blant de 38 vinnerne vi har hatt opp gjennom tidene, lever de aller fleste i beste velgående den dag i dag. Flere av dem har også fortsatt å vokse og utvikle seg.
Uten vinnerne i næringslivet, uten vinnerne av Årets bedrift – forsvinner mye av grunnlaget i vår velferdsmodell.
Et godt eksempel er Comrod. De startet tilbake i 1948 med produksjon av fiskestenger. Da de ble Årets bedrift i 2010 var det høyteknologiske antenner for militære operasjoner som var hovedproduktet. De omsatte for rundt 200 millioner. I fjor omsatte de for 1254 millioner kroner – og innovative el-master til strømnettet har blitt en ny viktig del av virksomheten. Det har ført til at de nå utvider fabrikken på Tau og planlegger å øke antall ansatte med 100 personer. Uten at jeg har tall på det, vil det ikke overraske meg om omsetningsveksten i Comrod etter 2010 alene står for like mye som omsetningen i alle nye gründerselskaper i Strand etter 2010 til sammen.
Den aller første vinneren av Årets bedrift er et annet strålende eksempel. Barnebokprodusenten som ble leketøysprodusent, som ble produsent av medisinsk utstyr. Da Laerdal Medical vant prisen i 1987 var de allerede et internasjonalt selskap med 300 ansatte som omsatte for 250 millioner kroner. I dag har de over 2200 ansatte globalt – med over 6,2 milliarder kroner i omsetning.
Gode rammevilkår
Slik kunne vi ha fortsatt. Rekken over solide vinnere av Årets bedrift er imponerende – selv om de fleste opplever både motgang og medgang på veien. Årets finalister er ikke noe unntak. Interwell, Jæder, Pedersgata Utvikling, Prima Protein og Årdal Maskinering er alle gode eksempler på bedrifter som er innovative og nyskapende – innenfor hver sitt område. De har alle vært gründerbedrifter på et tidspunkt. Noen av dem for ikke så veldig mange år siden – mens Jæder ble etablert helt tilbake på 1800-tallet.
At disse virksomhetene får mulighet til å utvikle seg, kommer ikke av seg selv. De må ha fornuftige rammevilkår, tilgang på kompetent arbeidskraft, tilgang på kapital og ikke minst tilgang til markedet – også internasjonalt. Det er derfor et tankekors at vi ikke scorer like godt som land vi liker å sammenligne oss med når rammevilkår for innovasjon, investeringer, aktiviteter og virkninger måles. Vi plasserer oss som nummer ni på European Innovation Scoreboard – og som nummer 20 på Global Innovation Index. Sveits, Sverige og Danmark topper førstnevnte – mens Sveits og Sverige også topper den globale – med Finland på 7. plass og Danmark på 9. plass.
Nå gir ikke slike rangering et svar med to streker under, men det indikerer likevel at vi får til en del – men at vi har en vei å gå sammenlignet med våre naboland. Hva er det Sverige har skjønt – som vi ikke har? Og er det egentlig noe annet land enn Norge som har bedre økonomisk handlingsrom til å kunne være helt ledende på innovasjon og utvikling i næringslivet?
Ta dem på alvor
Det er derfor verdt å lytte til vekstbedriftene når de peker på utfordringer – og ikke redusere alt til enkle forklaringer om at de kun tenker på sin egen lommebok. Det er reelt når Tore Lærdal ber regjeringen fjerne skatten på arbeidende kapital, når Øyvind Aareskjold i Stangeland Mølle peker på forskjellene i strømpris innad i Norge og når en reguleringsplan tar årevis å komme i mål med.
Næringslivet må også ha god infrastruktur; veier, havner, flyplasser, jernbane og nok energi. Det er urovekkende når utenlandske investorer har nettosolgt norske aksjer i 11 av de siste 12 kvartaler – ifølge SSB. Det er også urovekkende at Stavanger-regionen, med landets sterkeste næringsliv, er den regionen der staten bruker minst penger på innovasjon og utdanning i forhold til folketallet.
Det betyr selvsagt ikke at næringslivets stemme alltid har rett og er den eneste verdt å lytte til. Men det er en viktig stemme – og vi må aldri falle for fristelsen til å avvise det som uvesentlig og klaging fra særinteresser. Uten vinnerne i næringslivet, uten vinnerne av Årets bedrift – forsvinner mye av grunnlaget i vår velferdsmodell.
Vi trenger som kjent et vekstkraftig privat næringsliv som går med overskudd og som kan bidra til å finansiere verdens beste velferdsstat.
Så ha det på minnet når vi nå igjen skal feire finalistene og vinneren av Årets bedrift. Dette er virksomheter som har fått det til. Men det er også de som skal fortsette å få det til i årene som kommer, sammen med de gründerspirene vi ikke har hørt om ennå.