Vi trenger ikke flere «læringspunkter»

Det grunnleggende prinsippet i Bymiljøpakken er allerede ganske selvmotsigende: Den skal finansieres med bompenger, samtidig som den skal redusere biltrafikken til et minimum. De statlige milliardene i belønningsmidler betinger nullvekst i biltrafikken, men virkemidlene i pakken – bussveier, sykkelstier, HjemJobbHjem, jernbaneinvesteringer – skal i stor grad betales med bompenger fra biltrafikken.

Må kutte

Årets sju første måneder viste en nedgang i trafikken på Nord-Jæren på 10.6 prosent sammenlignet med de første sju månedene i 2019. En god del av det skyldes nok koronakrisen, men trolig ikke bare det. Vi mangler allerede penger til å betale for de planlagte tiltakene.
Det pågår i disse dager et storstilt arbeid for å kutte kostnader i Bymiljøpakken. Dette må gjøres riktig, slik at vi ikke etterpå ender opp med nye «læringspunkter». Alle bedrifter er erfarne når det kommer til kostnadskutt; det er nok mindre vanlig i det offentlige. Det er ikke småpenger som skal barberes bort. Prosjekt og tiltak skal reduseres med to milliarder kroner for å komme i havn med en pakke på cirka 30 milliarder.

Legitimitet i næringslivet

Næringslivet er med og betaler for den dugnaden som bymiljøpakken representerer, og tar sin del av ansvaret med bompenger på næringstransport. En vesentlig grunn til velviljen er at bymiljøpakken skal sikre «god framkomst for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektivtransport, sykling, gåing og næringslivstransport.» Derfor omfatter pakken Transportkorridor Vest (tungbilfelt mellom Riksvei 509 Sola skole og Kontinentalveien), Transportkorridor Vest på Fylkesvei 409, fire felt på E39 mellom Hove og Ålgård, fire felt på E39 mellom Smiene og Harestad og Fylkesvei 505 Foss-Eikeland til Bråstein. Disse prosjektene er gulroten for et næringsliv som trenger god infrastruktur i storbyområdet, og som skal ut med varer og tjenester. Det er i hovedsak næringslivet og arbeidstakere som betaler bompengegildet. Da må man oppfylle avtalen med disse.

Kutt riktig

Når spareknivene slipes, må alle de planlagte prosjektene under lupen, ikke bare bilveiprosjektene. Veibyggingene må prioriteres minst like høyt som alt annet. Andelen av bompengene som går til bilvei kan ikke reduseres. Vi skal selvsagt gå, sykle, busse og toge mer enn før, men vi må fortsatt ha effektiv transport av arbeidstakere, varer og tjenester. Ellers ender vi opp med to nye triste læringspunkt om noen år: Det ble ikke nok bompenger til å betale regningen, og næringslivet tålte ikke tiltakspakken.