20. august 2026
Nå har de første tretten kandidatene fullført en ny master i transformasjon og nyskaping (MTN) ved Universitetet i Stavanger. Utdanningen er Norges første og så langt eneste ledelsesmaster basert på designtenkningsprinsipper.
Det nye masterprogrammet er utviklet med støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og gjennom samskaping mellom Universitetet i Stavanger og 31 partnere fra offentlig, privat og frivillig sektor i regionen. Flere av partnerne er medlemmer i Stavanger Næringsforening. Samarbeidet har vært en sentral del av utviklingen av studiet og har bidratt til at innholdet er tett koblet til reelle utfordringer i arbeidslivet generelt, og regionen spesielt.
Gjennom studiet har kandidatene arbeidet med faktiske problemstillinger fra egne virksomheter og fra partnerorganisasjonene i programmet. Det har gitt en kombinasjon av akademisk kompetanse og praktisk erfaring med transformasjon, innovasjon og endringsarbeid i komplekse organisasjoner.
Når utfordringen ikke ligger hos individet, men i systemet
Et konkret eksempel fra masterprogrammet er StartSammen, en modell utviklet av masterkandidatene Tonje Røiland og Ingvild Høyland som en del av deres masteroppgave. Modellen ble utviklet i samarbeid med NAV, kommunen og to sykehjem, med utgangspunkt i en konkret utfordring knyttet til inkludering og onboarding av kandidater fra NAV.
Utgangspunktet var arbeidsgivernes erfaringer og behov. Gjennom intervjuer med ledere og ansatte, analyse og samskaping ble det tydelig at utfordringene ikke først og fremst lå hos kandidaten. De lå i systemet rundt kandidaten – i hvordan NAV, kommunen, arbeidsgiver, leder og mentor samarbeidet, og i mangelen på struktur, tydelige roller, forventninger og oppfølging.
Denne innsikten endret også spørsmålet som skulle løses: I stedet for å spørre hvordan kandidaten kunne bli bedre rustet til arbeidslivet, ble spørsmålet hvordan systemet og arbeidsplassen kunne bli bedre rustet til å ta imot kandidaten. Resultatet ble StartSammen – en strukturert modell for en mer helhetlig onboarding, med tydeligere ansvar, mentorrolle, forventningsavklaring, oppfølging og progresjon.
Forslag til ny onboardingmodell har blitt mottatt med begeistring fra kommunalsjefen i Sola kommune og skal piloteres høsten 2026, med ambisjon om å bruke erfaringene fra piloten til videre utvikling og mulig skalering.
– Det viktigste vi oppdaget, var at vi måtte utfordre selve problemforståelsen. Når mennesker ikke lykkes med å komme inn i arbeidslivet, er det lett å se på individet som problemet. Gjennom arbeidet vårt så vi at en viktig del av utfordringen lå i systemet rundt kandidaten. Det ga oss muligheten til å utvikle en løsning som endrer måten aktørene samarbeider på, sier Tonje Røiland og Ingvild Høyland.
StartSammen er et eksempel på hvordan designmetodikk kan brukes til å undersøke komplekse samfunnsutfordringer og utvikle løsninger sammen med dem som står nærmest problemet. Det er også et eksempel på hvordan en masteroppgave kan gå fra innsikt og analyse til en konkret modell som skal prøves ut i praksis.
Tilnærmingen er særlig aktuell i en tid hvor både NAVs rolle og arbeidsinkludering diskuteres. Under Arendalsuka 2026 var sentrale temaer blant annet samarbeidet mellom NAV og arbeidsgivere, hvordan NAV fungerer for arbeidsgivere og arbeidssøkere, og hvordan flere kan komme i og bli værende i arbeid.
Samtidig har NAV selv pekt på behovet for mer kunnskap om hva som faktisk bidrar til at flere får og beholder arbeid, og hvordan NAV best kan bidra til et inkluderende arbeidsliv.
LES OGSÅ: Studentene kommer: Slik kan næringslivet gjøre studentbyen Stavanger enda bedre
Fra masteroppgave til konkret endring
For mange av kandidatene har studiet handlet om mer enn å fullføre en grad. Det har handlet om å utvikle evnen til å stille andre spørsmål, involvere flere aktører og se utfordringer i et større systemperspektiv.
Gjennom studiet har kandidatene blant annet arbeidet med utvikling av nye løsninger, forbedring av arbeidsprosesser og tjenester og igangsetting av innovasjonsprosjekter og omstillingsprosesser innen offentlig, privat og frivillig sektor.
Det særegne ved programmet er koblingen mellom teori og praksis. Kandidatene har ikke bare studert transformasjon og innovasjon, men brukt metodene på reelle utfordringer og utviklet løsninger som kan tas videre i organisasjonene.
– For oss har dette vært en master der vi ikke bare har lært om innovasjon – vi har jobbet med å skape endring. Vi har fått verktøy til å forstå komplekse problemer, involvere menneskene som berøres og utvikle løsninger som faktisk kan tas i bruk, sier Røiland og Høyland.
Det første kullet representerer dermed ikke bare 13 nye masterkandidater, men 13 personer med praktisk erfaring i å drive endring i komplekse organisasjoner.
Universitetet i Stavanger gratulerer de 13 kandidatene med fullført mastergrad og ser fram til å følge hvordan de tar med seg kompetansen inn i arbeidslivet og bidrar til videre utvikling og omstilling i Stavangerregionen.
