Næringspolitisk rådgiver, Næringsforeningen i Stavanger-regionen
23. april 2026
På fire intensive dager fikk vi møte ledende forskere, bedrifter og EU‑institusjoner, som ga deltakerne innsikt i hvordan Europas fremste innovasjonsøkosystemer fungerer, og hvordan norske selskaper kan få bedre innflytelse i den Europeiske Unionen.
Amsterdam - mangel på risikovillig kapital for scale-ups
Ron Boschma, professor ved Universitettet i Utrecht startet det faglige opplegget ved å forelese om smart spesialiseringstrategien ved både et bedriftsperspektiv, og et regionsperspektiv.
Han forklarte at diversifiserte regioner, altså regioner med flere ben å stå på, er bedre rustet til å imøtekomme endringer. Han la vekt på at komplekse aktiviteter fører til høyere økonomiske fordeler. Aktiviteten er sett på som kompleks når de er unike og avhengig av et bredt spekter av evner.
Boschma var den første til å peke på mangelen av risikovillig kapital, spesielt for scale-ups. Denne typen kapital er ikke bare manglende i Norge, men også i Europa sammenlignet med USA og Kina.
Dette fikk vi bedre et bedre perspektiv på av Craig Douglas, funding partner i World Fund. Et investering selskap som fokuserer på risikovillig kapital for klimateknologi. Douglas pekte også på at vi har flyttet fokuset fra grønn teknologi til europeisk resiliens.
LES OGSÅ: Unge Ledere: Fikk inspirasjon av disse næringstoppene
LES OGSÅ: Få mer informasjon om Unge Ledere
Hvorav vi egentlig kun markedsfører grønn teknologi på en ny måte. Douglas uttrykte også bekymring for det vedvarende finansierings gapet, noe som reduserer det strategiske og økonomiske potensialet til europeisk innovasjon og setter EUs suverenitet og motstandskraft i fare.
Europa produserer flere klimateknologiske oppstartsbedrifter enn noen gang før, men for få skalerer. I den avgjørende fasen, der teknologier går fra prototype til produksjon, står Europa overfor et vedvarende finansieringsgap.
Kunstig intelligens var også et gjennomgående tema under turen. Jaspar Roos, seriegründer og leder for flere AI-selskaper, ga deltakerne verdifull innføring i hvordan virksomheter kan organisere og lede arbeidet med kunstig intelligens.
Dag to startet ved Techport Innovation Centre i IJmuiden, hvor programleder Gerik ten Berge informerte deltakerne om Techports rolle som bindeleddet mellom industri, utdanning og myndigheter i Nordsjøkanalregionen i Nederland.
Dette ble etterfulgt av inspirerende bidrag fra Tata Steel om grønt stål og energiomstillingen. Selskapet og industriklyngen i IJmuiden regnes som den største enkeltkilden til klimagassutslipp i Nederland, og spiller derfor en sentral rolle i landets klimapolitikk. Med overgangen fra kull til hydrogen forventes det at industriklyngen alene kan bidra til om lag 5-6 prosent av de totale utslippskuttene til Nederland.
Deltakerne fikk også presentasjoner fra selskaper som Symphony Wave Power, som utvikler bølgekraft som et bidrag til fremtidens fornybare energimiks, og Z-Bridge, som leverer smarte infrastrukturløsninger for plattformer og havvindinstallasjoner til havs.
Eindhoven - Klynger, talent og samarbeid er de tre drivende kreftene for innovasjon
Videre til Eindhoven fikk deltakerne sett Triple Helix in action, altså organisert samarbeid mellom akademia, næringsliv og myndigheter.
SUMMER HUB: Derfor kan Leo og Katie tenke seg å bli i Stavanger
Både High Tech Campus Eindhoven og Eindhoven University of Technology illustrerte et innovasjonsmiljø i verdensklasse. Med globale teknologiledere som Philips og ASML i spissen, fremsto samspillet mellom forskning, industri og entreprenørskap som en sentral drivkraft for innovasjon og verdiskaping.
Besøket i Eindhoven løftet også frem betydningen av en sterk entreprenørskapskultur og målrettet talentutvikling. Gjennom initiativer som BOOST-programmet og HighTechXL fikk deltakerne innsikt i hvordan ideer utvikles fra konseptfase til kommersialisering.
En viktig erkjennelse var behovet for å introdusere studenter og fremtidige ingeniører tidlig for entreprenørskap i praksis. Eksemplene fra Eindhoven viste hvordan utfordringsbasert læring og tverrfaglige studentteam kan fungere som en effektiv grobunn for etablering av nye oppstartsbedrifter.
Et tydelig tegn på at økosystemet fungerer, var erfaringene fra selskapene som har vokst frem fra disse programmene. RIFT er et eksempel på en studentetablert virksomhet som utvikler jernbrenselteknologi som et alternativ for industriell varme, og som allerede har gått fra pilot til prototype med signerte kontrakter.
Andre eksempel bedrifter var Team Polar, som arbeider med å revolusjonere infrastruktur og logistikk i Antarktis gjennom den bærekraftige og autonome roveren Gentoo. Carbyon kostnadseffektive løsninger for storskala direkte luftfangst av CO₂, og MarisCarbon som har utviklet et patentert, ettermonterbart system som kan redusere metanutslipp fra skipseksos med opptil 100 prosent.
Brussel - Norge påvirker for lite
Studieturen ble avsluttet i kjernen av EU, Brussel, hvor deltakerne fikk innsikt i hvordan påvirkningsarbeid i EU faktisk foregår.
Under en middag delte Mette Lykke erfaringer fra sitt arbeid med å fremme små og mellomstore bedrifters interesser i EU-systemet. Hennes budskap var tydelig: Norge er for lite til stede for å løfte sine saker i Brussel.
Dagen etter besøkte deltakerne Europaparlamentet, hvor de fikk en gjennomgang av hvordan EU-systemet fungerer i praksis. Besøk hos Bellona og Stavangerregionens EU-kontor ga videre en konkret forståelse av hvordan politikk utformes, og hvordan ulike aktører kan påvirke beslutningsprosessene i EU.
Studieturen ga ikke bare faglig påfyll, men også rom for refleksjon. Flere deltakere pekte på at Norges selvbilde som energinasjon kan være større enn behovet i Europa, og at det er avgjørende å forstå hvilke roller og bidrag som faktisk etterspørres i et europeisk perspektiv. Samtidig pekte flere av faginnleggene på et tydelig behov for å styrke Europas evne til å skalere teknologiselskaper.
