DNB-toppsjefen på Utsikter: – Rogaland er en spydspiss
Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB, snakket om utsiktene for Norge og Stavanger-regionen under den årlige konferansen Utsikter torsdag. Alle foto: Arne Birkemo

DNB-toppsjefen på Utsikter: – Rogaland er en spydspiss

DNB-konsernsjef Kjerstin Braathen roste Stavanger-regionen, og trakk fram noen muligheter som er ekstra relevant for Rogaland på Utsikter 2024, hvor pengepolitikk, renten, svak krone, geopolitiske spenninger og potensialet innen kunstig intelligens var på programmet.
05.april 2024 Arne Birkemo

For 19. gang ble Utsikter arrangert i samarbeid med Næringsforeningen i Stavanger-regionen og DNB Stavanger. I år var 230 deltakere samlet i konferansesalen Vella i Stavangers høyeste bygning, K8, som åpnet tidligere i år.

Det store trekkplasteret i år var Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB.

– Stavanger er optimist-hovedstaden, åpnet Braathen innlegget sitt.

Konferansedeltakerne fikk et innblikk i makroøkonomi, geopolitisk risiko, en gjennomgang av norsk økonomi, renteutviklingen, den lave kronekursen, inflasjonen, boligmarkedet og utsiktene for Rogaland.

Fire trender

Braathen trakk fram fire trender som gir muligheter for norsk næringsliv i 2024, og framover:

* Klima: Energitransisjonen. 

* Teknologi: Hvordan kunstig intelligens påvirker jobber og bransjer.

* Demografi: Utfordringer med en stadig eldre befolkning.

* Sikkerhet: Spionasje, cyberangrep og svindel.

Underveis fikk Næringsforeningen snakket med Braathen om hva hun synes er det største mulighetene for Stavanger-regionen og det lokale næringslivet.

Kjerstin Braathen, konsernsjef i DNB.

Mulighetene i Stavanger-regionen

Braathen trekker spesielt fram mulighetsrommet innenfor energitransisjonen. Byggingen av nye industrier innen energisektoren, som havvind.

– Angående muligheter for bedrifter i Stavanger-regionen vil jeg peke på mulighetene knyttet til klima og energitransisjonen. Her skal Norge bygge på det vi allerede kan fra olje og gass. Energinæringen er hjemmeværende her i distriktet, og Rogaland er jo spydspissen for landet, sier Braathen.

Hun sier at mange DNB-kunder i Stavanger-regionen opererer innenfor leverandørindustrien inn mot olje og gass.

– Mange av dem sier at de nå har mellom 30-50 prosent av inntektene sine fra fornybart eller andre næringer innenfor olje og gass. De har offshore-kompetanse, og posisjonerer seg nå for eksempel innenfor havvind, forteller Braathen.

 

LES OGSÅ: Den 10. april besøker sentralbanksjef Ida Wolden Bache Stavanger og det lokale næringslivet.

 

– Har «byggeklossene»

Regionbanksjef for DNB i Rogaland og Agder, Terje Fanebust trekker fram samarbeid som en nøkkelfaktor.

– Når du står på ONS og ser utover messeområdet, og ser alle de ledende selskapene innen offshore, så tenker jeg at det er et gigantisk legosett. Det er så mange «byggeklosser» tilgjengelig. Så lenge du har byggeklossene, så kan du bygge et legohus den ene dagen, og en legobil dagen etter. Samarbeidet in verdikjeden er noe av den iboende kulturen i Stavanger-regionen. Når man samarbeider, finner man ut hvordan byggeklossene fungerer sammen. Sammen finner vi retningen inn i nye næringer - enten det er havvind, karbonfangst eller noe annet, sier Fanebust.

– Godt samarbeid på tvers av verdikjedene er en god tradisjon i Norge, som vi må bringe videre, supplerer Braathen.

Det ultimate dilemma

Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen sammen med DNBs Terje Fanebust, regiondirektør i Rogaland og Agder.

Eirik Wærness, sjeføkonom i Equinor, ga sine energiperspektiver i en verden som i 2024 er mer urolig enn før.

Wærness snakket om dilemmaet verden står overfor: Å redusere økonomiske muligheter mellom mennesker og land - samtidig som man skal redusere utslippene i verden.

– Skal verden nå 1,5 gradsmålet så må vi redusere energiforbruket med 25 prosent fra i dag til 2050. Samtidig vil verdensøkonomien nesten være dobbelt så stor i 2025, og med 2,5 milliarder flere mennesker. Globale utslipp vil gå ned med en tredjedel fram til 2050, og mot null i 2075. Da vil vi ha en 2,5 grads økning. Det er mer enn 1,5 grad - men mye bedre enn vi trodde, sa Wærness.

Eirik Wærness, sjeføkonom i Equinor.Sjeføkonomen i Equinor sa også fra scenen at en nordmann bruker 13,5 ganger mer energi enn den gjennomsnittlige inder.

Verden må i 2050 for å nå klimamålene.

– Halvparten av vårt energiforbruk er fornybart, sa Wærness.

Han ba folk slutte å bruke varmepumpen til å kjøle ned husene sine om sommeren. 

Han sa også at olje og gass vil være dominerende de neste 15 årene.

 

– Begynn med AI nå!

Teknologiekspert Silvija Seres snakket om mulighetene innen kunstig intelligens, og ba bedriftene om å slenge seg på AI-bølgen så fort som mulig. AI-revolusjonen er i gang.

Seres snakket om den fjerde industrirevolusjonen. Den første da dampmaskinen i 1784 revolusjonerte mekanisk. Den andre elektrisitet i 1870, datamaskinen i 1969, og nå kunstig intelligens. 

Silvija Seres snakket om AI-revolusjonen som er i gang.– Vi må finne retningen nå. Vi er litt retningsløse, både som land og organisasjonene. Hva er vår AI-strategi, som gjør at vi kan ta bedriften inn i den nye tiden. Mens andre utvikler, diskuterer vi reguleringer. Hvem vinner og setter de facto?

 

Rentekutt i september?

Oddmund Berg, makroøkonom i DNB Markets, tok for seg de økonomiske utsiktene for 2024, og framover.

Hva skjer med renten? Når skal den ned? Berg tipper september.

– Hva er det den nye normalen? Det er vanskelig å si. Økonomien tåler høyere renten bedre enn vi trodde, selv om norsk økonomi har mye flytende gjeld, sa Berg.

Inflasjonen minket utover 2023, men er på vei opp i 2024? 

– Det tar tid før inflasjonbølgen er over, men det er nok på vei nedover, sa Berg.

Han snakket også om den svake kronen. 

– Vi har en krone som løper seg svakere, og ingen forstår hvorfor. Kronefallet i 2014 og 2020 kan forklares med oljekrise og pandemi, men det har vi ikke nå.

Oddmund Berg i DNB Markets.

 

Kan Ukraina-krigen spre seg?

Krig i Europa kan føles langt borte, men geopolitisk uro påvirker norsk økonomi. Arne Bård Dalhaug, president i Norges Forsvarsforening snakket om krigen i Ukraina, Midtøsten og spenningene i Sør Kina-havet.

Etter 30 år med ro i Europa er 30-årsboblen over, mener den pensjonerte generalløytnanten.

– At vi er inne i en mørkere geopolitisk periode nå er egentlig ikke så merkelig. Historisk har det alltid vært en problemstilling i Europa.

Dalhaug sier det er vanlig at kriger varer i flere år. Et stort spørsmål er om flere land blir involvert i krigen i Ukraina. Dalhaug tror ikke det skjer på nåværende tidspunkt.

– Men historisk er det ikke overraskende om det skjer. 

Arne Bård Dalhaug, president i Norges Forsvarsforening.

Han remset opp fire stater som kan starte en større interstatlig krig: Kina, Russland, Iran og Nord-Korea.

Dalhaug snakket om faren for spredning av konflikten i Midtøsten og Gaza.

Hva slags Russland man får når krigen i Ukraina en gang tar slutt, er vanskelig å si, mener Dalhaug. 

– Men det er ekstremt usannsynlig at man får et demokrati. Når man ser på russisk historie så har man flere sammenbrudd, men det kommer alltid en diktator opp av det til slutt.

 

Andre liknende nyheter

Den stavangerske kjipheten

Kunne Kunstsilo i Kristiansand blitt realisert i Stavanger? Hva skjedde egentlig da Stavanger Aftenblad hyret inn en arkitekt fra Bergen til å anmelde…

Drone-konkurranse på Tau tar av

TAC Challenge, hvor 13 lag fra fem land konkurrerer med undervannsdroner, har nesten tredoblet deltakelsen fra i fjor.

AquaNext: – Skal bli havbrukets ONS

Tre dager med konferanser, fagseminarer, debatter, 100 utstillere og flere tusen besøkende. AquaNext er den nye møteplassen for havbruksnæringen.

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner