2022 kan bli et fantastisk år
Kronikk

2022 kan bli et fantastisk år

Leverandørbedriftene har ingen grunn til å rømme fra den tradisjonelle olje- og gassbransjen. Men det kan være smart å se om det finnes nye muligheter innen nye områder som CCS, LNG, hydrogen og offshore vind.
25.januar 2021 Håon Skretting, direktør, Norwegian Energy Partners

Året 2020 vil i historiebøkene stå som et spesielt år med nedgang, usikkerhet, hjemmekontor, permitteringer og det som verre er. Skiftende tider gir ofte gode tider for analysebyråer. Myndigheter og organisasjoner vil gjerne se framskrivninger av utviklingsbaner som grunnlag for både strategi og tiltak på vegne av alle bransjer.

Jeg overvar nettopp en presentasjon hvor Menon Economics presenterte en rapport om omstillinger i petroleumssektoren. I dette tilfelle leverandørenes evne og vilje til omstilling mot andre områder som blant annet fornybar og havbruk. Rapporten konkluderer med at gårsdagens leverandører i olje- og gassbransjen fortsatt leverer til olje- og gassbransjen.

«Blant leverandørene er det grønne skiftet så vidt i gang», sier Menon, mens de viser til egne tall som sier at den norske leverandørindustrien omsatte i 2019 for 330 milliarder norske kroner innen olje og gass, mens bare 45 milliarder innen fornybar. Fra Multiconsult har Norwegian Energy Partners (NORWEP) samme tall for fornybarsektoren, mens Rystad Energy opererer med 397 milliarder kroner for
olje- og gassindustrien.

Det Menon ikke gjør er å se på hvor stor markedsandel norske leverandører har greidd å vinne innen de ulike energiområdene. Kanskje er det veldig bra at leverandørindustrien har oppnådd en omsetning på over ti prosent innen fornybar sammenlignet med olje og gass?

 

Et mål i seg selv?

Det som er spesielt med rapporten er at den stiller spørsmålet: «Hva kjennetegner de bedrifter som har lyktes i omstillingen?» Enda mer spesielt er det at de fremheve bedrifter som har størst andel av sin omsetning innen andre områder enn olje og gass som suksessrike og de andre som det motsatte.

Det kan være all grunn til å stille et motspørsmål: Er omstilling fra olje og gass i leverandørindustrien et
mål i seg selv? Er ikke målet for enhver bedrift å skape arbeidsplasser og tjene penger både på kort og lang sikt? Er det ikke et mål for samfunnet å ha flest mulig lønnsomme bedrifter som betaler sin skatt som igjen sikrer vår velstand?

Norgesmester i omstilling til fornybar er kanskje Jens Ulltveit Moe. Han ble som kjent veldig rik som leverandør til oljebransjen, for så å tape det meste i fornybarinvesteringer.

Det er mye som skjer i markedet. Vi har hatt en kortvarig bonanza i utbygging av vindparker på land. Her kommer det til å bli bråstopp. Vi vil ikke ha flere. Men offshore vind overtar og har potensialet i seg til å bety mye for norsk leverandørindustri i årene som kommer. Det samme har fangst og lagring av CO2 (CCS). Og kanskje vil nettopp kombinasjonen av Norge som gassnasjon, kombinert med produksjon av hydrogen og fangst og lagring av CO2, være et interessant marked fremover?

Men det er ikke leverandørene som skaper markedet. De responderer på markedet. De fleste som har hatt strategiledelse som fag kjenner godt til begrepene: «Sence and Respond» som alternativ til «Make and Sell». Sistnevnte hører fortiden til. Leverandører av varer og tjenester må hele tiden jobbe med å forstå markedet for deretter å tilpasse teknologi, produkter og tjenester til dette. Så er spørsmålet hvor langt en skal se. Det kommer an på hva en tilbyr. Rett timing er alltid viktig. «Timing is everything», heter det.

 

Internasjonal suksess

Norsk leverandørindustri i energisektoren hadde stor internasjonal suksess i 2019. Fornybar oppnådde en vekst fra 15 milliarder kroner i 2018 til 19 milliarder i 2019. Halvparten av dette var offshore vind, og det er det europeiske markedet som dominerer. Det som er spesielt er at to selskaper: Fred Olsen Windcarrier og Nexans stod for nesten halvparten av den norske utenlands vindomsetningen på 9,3 milliarder. Andre som kan nevnes med internasjonal suksess er DNV GL, samt rogalandsbedriftene Norsea Group, DeepOcean, Aibel og Øglænd Systems.

Innen olje og gass nådde norske leverandører en internasjonal omsetning på 120 milliarder – opp fra 102 milliarder i 2018. Det vil si at bare veksten var nesten tilsvarende hele den internasjonale omsetning innen fornybar. Igjen er det UK som er det klart største marked med USA og Brasil på de neste plassene. Det som kanskje er overraskende for mange er at på tross av sanksjoner, ligger Russland så høyt oppe som 8. plass på lista. De land norsk industri lykkes best i, dersom en tar markedsstørrelse og deler på norsk omsetning, er UK og Canada.

 

Et fantastisk år

Vi må regne med at år 2020 har gitt en viss nedgang på grunn av koronaen. Mange prosjekter er satt på hold eller har blitt forsinket. Med det følger også utsettelse av kontrakter og leveranser. Men fortvil ikke. 2021 ser ut til å bli endringens år på mange områder.

2022 kan bli et fantastisk år. Kina opplever allerede en vekst. Norge og det meste av verden kan ved hjelp av omfattende vaksinering ha epidemien under kontroll til sommeren. Da kan vi få en ketchupeffekt. Virkeligheten overgår nesten alltid analytikerne sine markedsframskrivninger enten markedet svinger opp eller ned. NORWEP har satt som mål for norsk industri at vi skal nå en internasjonal omsetning innen 2030 på ti milliarder norske kroner innen vannkraft, 50 milliarder innen offshore vind og 150 milliarder innen olje og gass.

Jeg kan ikke tenke meg annet enn at det må være mulig. Verden vil trenge mer energi framover, og vi ser investeringsvekst innen energisektoren i årene som kommer. Størst innen olje og gass hvor det forventes en årlig markedsvekst på rundt ti prosent. Investeringene innen offshore vind vokser ikke fra år til år de nærmeste årene. Det som gir et annet inntrykk, er at fornybarbransjen alltid snakker om vekst i installert effekt. Og den vokser med over nesten 30 prosent per år fremover.

Et enkelt, men forklarende eksempel: Dersom en i fire år har investert én GW per år til en pris på én milliard per
år, har en ved flat investering oppnådd en installert effekt på fire GW. Dersom en gjør det samme neste år stiger installert effekt med 25 prosent, men investeringene er de samme. De stiger ikke, men er fortsatt på én milliard per år. Og slik er det.

Globale investeringer i offshore vind ligger i årene 2021 til 2025 relativt flatt på rundt 50 milliarder euro per år. Det som derimot er veldig positivt for norsk leverandørindustri, er at vi ser starten på et hjemmemarked også innen offshore vind.

Konklusjon: Leverandørbedriftene har ingen grunn til å rømme fra den tradisjonelle olje- og gassbransjen. Men
det kan være smart å se om det finnes nye muligheter innen nye områder som CCS, LNG, hydrogen og offshore vind. Å ikke ha alle eggene i samme kurven har alltid vært smart. Det gjelder bare å finne ut av hvor mulighetene finnes for den enkelte bedrift. NORWEP er satt opp til nettopp å bistå energiindustrien internasjonalt, inklusivt
å bistå med å identifisere muligheter i markedet.

Andre liknende nyheter

Olje i hundre – halvveis

Vi kan i 2021 markere at det er 50 år siden den første oljeproduserende brønnen ble åpnet på norsk sokkel på Ekofisk. Det var riktignok prøveproduksjo…

Muligheter - en gedigen suksess

1400 deltakere fra hele rogaland deltok på åpningen av Muligheter. Hvert møte trekker rundt 1000 deltakere i snitt, for å vise mulighetene til arbeids…

Politiet advarer mot dataangrep

Enda et nytt dataangrep har rammet større bedrift i regionen. Sør-Vest politidistrikt går derfor ut med en oppfordring til alle Næringsforeningens med…

© Næringsforeningen 2019-2021 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner