Å feire et forlik
Kronikk

Å feire et forlik

Etter intense forhandlingsrunder var vi alle enige om at noe godt i glasset på en fredag kveld var vel fortjent! Å forlike en kommende tvistesak opplevdes som svært meningsfylt og ga inntrykk av at vi arbeidet konstruktivt mot en løsning. At vi var proaktive og kunne unngå å bruke tid, krefter og ytterligere risiko i en rettssak.
24.november 2020 Sissel Leire, styreleder i Kruse Smith

Da jeg landet i sofaen den fredagen med vinglasset i hånden var likevel tanken min;
Her er det noe riv ruskende galt!

Mitt daglige virke er hos Kruse Smith, en betydelig aktør i anleggs- og byggenæringen i Norge. Dyktige kolleger driver frem komplekse bygg og anleggsprosjekt for private og offentlige byggherrer flere steder i landet – her i regionen kan nevnes det største vi nå er i gang med; Nye SUS. Høyt oppe på agendaen til Kruse Smith står digitalisering, miljø kompetanse og risikoforståelse. Vi lever i en bransje med lave marginer og høy konkurranse, der det er avgjørende å forstå prosjektets risiko.

 

En bransje med for høyt konfliktnivå

Aktørene i bransjen er enige om at konfliktnivået er for høyt og ønsker å iverksette effektive tiltak for å få bukt med problemet. Bransjeforeninger og næringsforeninger (her i regionen med Bygg- og anleggskolen) sprer kunnskap om beste praksis og oppfordrer alle til å holde seg til juridiske avtaler etter norsk standard.

Dette er vel og bra, men det er mulig vi ikke løser rotårsaken, i hvert fall er det ikke slik vi skaper en bedre fremtid. Jeg vil påstå at hele næringskjeden må evalueres og endres til det bedre.
Dagens forretningsmodell gir rom for få felles mål og mangel på langtidsplanlegging – lite påvirkning fra sluttbruker og mye rom for konflikt og kort profittenkning.

Bransjen preges av byggherrens ønske om å bygge til lavest mulig pris og selge til høyest mulig pris, entreprenørens konkurranse om å vinne anbud og tekniske- samt arkitekttjenester som selger timer og som mangler insentiv for effektivitet.

I slutten av næringskjeden har vi kunden som ønsker å kjøpe billigst mulig fra en megler som ønsker høyest mulig pris.

Disse mekanismene gir rom for stor grad av konflikt. Rammer som legger til rette for at dersom du vil tjene penger, er det noen andre som vil tape penger. Vi krangler altså om større kakestykker uten å lage kaken større – sammen. Suboptimalisering fremfor felles målorientering er ikke løsningen for dagens problemer.

 

Hva må til?

Nødvendige endringer for en bedre byggenæring er ikke bare noe som skjer – det er en utfordring vi må eie sammen. Sammen i næringen og sammen med det offentlige. Det offentlige er en stor byggherre som bør være med å ta mer ansvar for en endring i næringskjeden slik at alle aktørene i kjeden har samme målbilde.

Ved felles målbilde og større kake får vi ikke dyrere prosjekt – vi får brukt tverrfaglig kompetanse tidlig og vi har samme insentivordning knyttet til prosjektet (både bygge tid/material valg/drift og vedlikehold/bruker opplevelse) og ikke det enkelte fag i en kortsiktig byggeperiode.

For at næringskjeden skal dele et felles målbilde må målbildet defineres og knytte seg til aktører på et tidlig tidspunkt. Her kan digitalisering og modellering hjelpe oss til å ta beslutninger som er datadrevne. Mange av aktørene i kjeden har i dag digitale modeller, men de er i forskjellige format, snakker ikke sammen og aktørene har ingen insentiver for å dele (tidlig). Både leverandører, entreprenører, arkitekter, byggdrifter/eier og sluttbruker kan komme svært tidlig inn i den digitale utformingen.

Det beste hadde vært om finansiering på en eller annen måte kunne fordeles på flere av aktørene – slik at det var prosjektet som stod i sentrum av målbildet – ikke den enkelte aktør mot en annen enkelt aktør. Da mener jeg både prosjektet under planlegging, bygging, bruk og gjenbruk.

 

Vi kan komme dit - sammen

Ja – jeg vet. Det er et stykke frem dit og vi kommer helt sikkert ikke dit jeg tror, men jeg liker tanken på mindre konflikt, bedre samarbeid og flotte prosjekt som er gode både for de som realiserer, de som bruker og ikke minst for den ene planeten vår.

Vindmøllebakken bærekraftige bofellesskap er en pilot innen blant annet brukerinvolvering - her ble de
som skulle flytte inn invitert inn tidlig i prosjektutviklingen slik at de fikk påvirke sin egen bolig og de felles arealer som lå i utbyggingen. Det skapte utfordringer og muligheter. En liten endring i nærings kjeden skapte store utfordringer for aktørene. Det er mulig at dette er måten vi gjør endringer på; små konkrete endringer
i det etablerte næringslivet. Altså ingen revolusjon, men små konkrete endringer i hvert prosjekt fremover.

Jeg kjenner det er en tung vei, men det er kanskje den mest realistiske. Det er heldigvis også spennende å se at innovasjonsklyngen Construction City arbeider systematisk med samhandling i næringen – der deles kunnskap og innovasjon med medlemmer i klyngen.

Vi burde ikke feire forlik i bygg- og anleggsbransjen – vi burde feire når vi samarbeider – når vi får til bedre prosjekt for alle involverte – inkludert moder jord.

Jeg stoler på gode aktører i næringskjeden, inkludert klynger og offensive byggherrer, både offentlige og private.

Vi kan komme dit – sammen.

Andre liknende nyheter

2022 kan bli et fantastisk år

Leverandørbedriftene har ingen grunn til å rømme fra den tradisjonelle olje- og gassbransjen. Men det kan være smart å se om det finnes nye muligheter…

Hjelper utenlandske arbeidere med å finne seg til rette i Norge

Verdens befolkning flytter mer på seg på grunn av jobb enn før, og Norge har behov for faglært arbeidskraft fra utlandet. Å integrere disse arbeiderne…

Kronikk: Krisetid er forandringstid 

Store kriser har det med å endre oss som mennesker og vårt syn på verden. Derfor er det ingen tvil om, at synet på arbeidsliv og arbeidsmarked vil vær…

© Næringsforeningen 2019-2021 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner