Bærekraft – god business
Flere bedrifter har innført kjøttfri mandag, til store protester. Men å skape debatt var meningen, skriver Torill Nag.
Kronikk

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekraft i forretningen er en forutsetning for framtidig lønnsomhet.
06.juni 2019 Toril Nag, konserndirektør for Tele-området i Lysekonsernet

Bærekraft og FNs bærekraftsmål er et aktuelt tema i mange styrerom og ledergrupper for tiden. Heldigvis. For næringslivet er sentralt for at målene skal oppnås i tide. Det betyr at bedriftene må forankre bærekraft i våre kjerneaktiviteter. Og her går ansvarlighet og kommersiell teft heldigvis hånd i hånd. Bærekraftig utvikling betyr ikke bare en bedre fremtid for samfunnet, men er en forutsetning for varig kommersiell suksess.


Det folk vil ha

De største driverne av endring i samfunnet er teknologi, regulering/rammebetingelser – og kundenes preferanser. Hvis vi som bedriftsledere og ansatte ikke har radaren på innen alle disse tre områdene risikerer vi å bli både overkjørt og frakjørt. For det er ingen tvil om at oppmerksomheten om bærekraft har nådd forbrukerne. En av forbrukertrendene i 2019 er nettopp samfunnsansvar.

«Gjennom media og teknologi har vi blitt fortalt at samfunnsansvar og det å gjøre verden litt bedre i morgen enn den var i dag er viktig, og dette har forbrukerne adoptert. Men de vet at de ikke kan redde verden alene, derfor verdsetter de merkevarer som tar en form for samfunnsansvar», sa Lise Tangen Hansen, kundedirektør i marketing- og teknologibyrået Penetrace til magasinet Ledernytt i april 2019.

Og trenden underbygges av kvantitative målinger. En undersøkelse fra danske Retail Institute Scandinavia viser at Generasjon Z - de som er født fra 2001 - er den mest bevisste forbrukergruppen noensinne. Hele 83 prosent av Generasjon Z svarte at det er viktig at produkter og butikker har en bærekraftig profil, mens tallet var 74 prosent for befolkningen forøvrig.

Men hva er det egentlig vi som forbrukere vil se hos bedriftene vi handler av?

 

Bærekraft i praksis

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine.  FNs bærekrafsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. Men hvordan kan bedrifter jobbe med bærekraft integrert i vårt daglige virke?

De fleste bedrifter som jobber med å konkretisere hva de kan bidra med knyttet til bærekraftmålene, ser på to akser ved virksomheten: Hva kan vi gjøre MER av for å fremme bærekraftmålene, og hva kan vi gjøre MINDRE av for å i mindre grad hemme bærekraftig utvikling. Og i kjernen av begge disse ligger to ting alle bedrifter er opptatt av: Kultur og teknologi.

 

Bærekraft og teknologi

Teknologi er en nøkkel til å kunne oppnå vedvarende økonomisk vekst gjennom høyere produktivitetsnivå og ved hjelp av teknologisk innovasjon. Svært konkret er bærekraftmål 9: Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.

Men dette er på ingen måte det eneste av målene der teknologi er sentralt for å kunne nå målet. Teknologi og digitalisering er sentralt for framdriften for alle målsettingene – en forutsetning for at de kan nås i tide. Alle bedrifter som ønsker å bidra til bærekraftmålene ender opp med at god teknologi er vesentlig. Det er for eksempel åpenbart for tiltak knyttet til klima-avtrykk – videokonferanser for mindre reising, transportsektorens utslipp, utslipp fra annen virksomhet, transparente betalingssystemer – det handler om teknologi.

At også norske virksomheter har dette høyt på agendaen, kom tydelig fram da den norske bransjeorganisasjonen IKT Norge hadde sitt årsmøte i slutten av april. Temaet var Teknologi med mening.


En kultur for bærekraft

Det handler selvsagt ikke bare om teknologi. Det handler om konkrete målsettinger og om holdninger. Og for å utfordre holdninger må det gjerne noen konkrete endringer til. En bedrift som har valgt å bruke symbolhandlinger for å få oppmerksomhet knyttet til arbeidet med bærekraft er DNB. Når det gjelder ansvarlig forbruk og produksjon, mål nr. 12, har kantinesjefen på DNBs hovedkontor i Bjørvika i Oslo innført kjøttfri mandag. Denne kjøttfrie mandagen provoserte – og har skapt engasjement

Noe som også var hensikten.

Andre liknende nyheter

Havvind-auksjonen fortsetter tirsdag: – Meget bra

– Meget bra at den første auksjonen i Norge ser ut til å bli vellykket, sier Harald Minge, direktør i Næringsforeningen i Stavanger.

Femårsjubileum for Autopia Expo: Superbiler, show og NM i bilfag

Hundrevis av biler, motorsykler, trailere, NM i bilfag, drifting og traktorpulling. Bilmessen Autopia Expo blir enda større i sitt femte år.

Vant Jærprisen: – Alle 190 ansatte har stått på

I starten, 1997, hadde Fjordkjøkken fem produkter. I 2023 omsatte Varhaug-bedriften for 640 millioner kroner.

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner