Datasenter på Kalberg: – Vil være uvurderlig for regionen 
– Kalberg har nærhet til flyplass, kompetanse, universitetet og de største byene, og her vil man være klar med strømforsyning i 2023, påpeker direktør for mobilitet i Lyse, Eirik Gundegjerde. 

Datasenter på Kalberg: – Vil være uvurderlig for regionen 

Et datasenter på Kalberg kan gi flere tusen arbeidsplasser, redusere klimautslippene og føre til nye innovative løsninger i jordbruket. Det mener direktør for strategiske prosjekter i Lyse, Eirik Gundegjerde.
19.oktober 2020 Av Ståle Frafjord

Han tror verdien av et datasenter på Kalberg vil være uvurderlig for Rogaland. 

– Får man tilslag fra en eller to kunder i dette området, vil man automatisk tiltrekke seg flere. Det handler ikke bare om flere arbeidsplasser, men også om store investeringer i bygg, infrastruktur og IT, og store muligheter for annen virksomhet – også innenfor jordbruk. I et bærekraftperspektiv er det åpenbart at Norge er optimalt for slike etableringer, og det er mange gode grunner som tilsier at Kalberg vil være den rette plasseringen i Rogaland, sier Gundegjerde. 

Lyse stiller seg svært positive til planene om å etablere et datasenter på Kalberg i Time. Målet er at senteret kan etableres i løpet av 2023, men planene har møtt motstand. Skepsisen dreier seg i første rekke om jordvern, og bruk av matjord. 

  

Spillvarme 

Gundegjerde mener Kalberg er et optimalt utgangspunkt, også med tanke på jordbruksproduksjon. Han viser til at spillvarme fra et datasenter kan føre til nye innovative løsninger som både kan gi økt spredeareal og muligheter for økt matproduksjon.  

– Dersom vi skal ha datasenterindustri i vårt område, er Kalberg det mest aktuelle stedet. Det skyldes et sterkt strømnett med uavhengige forsyningslinjer og den kapasiteten som finnes i området for et slikt kluster. Lyse skal ikke bygge datasentre, men som samfunns- og industribygger mener vi at dette er en av de viktigste industrimulighetene som Rogaland har. Etterspørselen knyttet til datasentre med fornybar kraft gjør at fler og fler aktører ser til Norge,, og skal vi klare å få noen av disse aktørene til Rogaland, må vi tilrettelegge slik at vi kan generere nye arbeidsplasser, klimatiltak og mulighet for ny industri. Det kan vi klare uten at det går for mye på bekostning av matjorda. 

  

Tilbakeholden 

Det bygges en rekke datasentre i Europa og mange er under planlegging. Irland, Danmark og Sverige er blant de landene som har vært mest aktive. Norge har vært mer tilbakeholden, av flere årsaker. I dag er forutsetningene annerledes. 

– Fra 2018 forsvant el-avgiften på kraftkrevende industri. Regjeringen har etablert sin datasenterstrategi, og samtidig er nivået på strømprisen i Norge betydelig lavere enn i andre land. NVE sine prognoser tilsier at kraftoverskuddet i Norge vil dobles frem mot 2040. Det er med andre ord rom for å etablere kraftkrevende industri i Norge, og dersom vi klarer å få til etableringer der hvor strømnettet er sterkest, kan vi få til å lage klynger av datasentre og tilhørende industri. Kalberg og Fagrafjell transformatorstasjon er et slikt sted, sier Gundegjerde. 

  

Nye kabelveier 

Over tid har en bygd flere datasentre i land som Irland, Danmark og Sverige, og felles for disse er at strømnettet her er mer belastet, og en står foran nye investeringer for å forsterke nettet, noe som igjen tar tid. Mye av energien som forbrukes i Danmark og Irland kommer fra fossile strømkilder. Dette gjør at bransjen i større grad ser mot Norge, der 98 % av strømmen kommer fra fornybare energikilder. 

– Om 20-30 år er kanskje datasenterindustrien en av de største industriene i verden. Lyse tok en investeringsbeslutning i 2019 om bygging av to nye utenlandskabler, en fra Rennesøy til Newcastle og en fiberkabel fra Larvik til Hirtshals – som danner to nye veier ut av Norge og som gjør oss mye mer attraktive. Da er spørsmålet: Skal vi ha noen verdiskapning rundt dette her i vest, eller skal datasenterindustrien havne i sin helhet på Østlandet? I det bildet er Kalberg det mest relevante. 

 

Alternativ 

Motstandere mot etableringen på Kalberg har vist til Gismarvik i Tysvær som et bedre alternativ.  

 Kalberg har nærhet til flyplass, kompetanse, universitetet og de største byene, og her vil man være klar med uavhengige forsyningslinjer strømforsyning i 2023. Gismarvik vil ikke ha tilstrekkelig redundant strømforsyning klar før i 2026. Det har mye å si. Erfaringene tilsier at når kundene først har etablert seg, vil de utvide innenfor det området man allerede har etablert seg i. Samtidig er det slik at aktører ønsker plasseringer som mates fra separat kraftproduksjon. Dette betyr at Kalberg og Gismarvik kan gjensidig forsterke hverandre. Dersom vi ikke får til Kalberg, blir det neppe noe stor datasenterindustri i vår region. 

Gundegjerde opplever at mange fylker og kommuner i Norge er svært aktive for å legge forholdene til rette for store industriaktører, og viser blant annet til etableringen av batterifabrikker.  

  

Større helhet 

– Jeg savner nok at vi i regionen tenker større helhet, og ser ut over bare kommunegrensene. Vi må bli flinkere til å løfte sammen.  

I september fikk kommunepolitikerne i Time en ny konsekvensanalyse på bordet fra Norconsult som viser hvor mange arbeidsplasser et datasenter på Kalberg kan skape. Det laveste anslaget er satt til 3 200 årlige arbeidsplasser, det høyeste 6 200. Antallet avhenger av flere faktorer som eksempelvis omfanget av leveranser fra lokalt næringsliv. 

 I disse senarioene er ikke ringvirkningene i form av annen aktivitet knyttet til datasenterets produksjon av spillvarme tatt med. 

  

Veien videre 

Det som nå skjer er at formannskapet i Time i oktober skal behandle områdeplanen før den sendes ut på høring. Den endelige politiske beslutningen kan bli fattet rundt påsketider neste år. Deretter gjenstår en detaljreguleringsplan og en eventuell byggesaksbehandling. 

– Dersom dette faller på plass, vil et datasenter kunne stå klart i løpet av 2023. Interessen fra kundene er i alle fall stor, sier Gundegjerde. 

 

Store muligheter 

Spillvarmen fra et datasenter på Kalberg kan føre til nyetablering og store muligheter både for jordbruk, veksthusnæring og oppdrett. Det mener fem mastergradsstudenter som har sett nærmere på planene for området. 

Insektsoppdrett, algeproduksjon, veksthus, biogassanlegg og fiskeoppdrett på land er alle næringer som kan dra sterkt nytte av en datasenteretablering, mener mastergradsstudentene. 

Oppdraget studentene fikk fra Lyse var å bruke sommeren til å se på hvilke muligheter som finnes for å redusere klimagassutslipp og skape ny grønn næring om en legger til rette for datasenterindustri på Kalberg.  

En av de beregningene studentene gjorde var å vise at et datasenter som bruker strøm produsert fra norsk vannkraft, kan føre til årlige klimabesparelser på opptil 2.100.000 tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer like mye som det årlige utslippet fra den norske bilparken og mer enn de totale årlige utslippene i Sør-Rogaland. Årsaken til besparelsene er et datasenter på Kalberg vil basere sitt forbruk på grønn energi, i motsetning til det som skjer i de fleste konkurrerende land. 

Mastergradsstudentene Ella Øxnevad, Sølvi Herabakka, Gard Severin Braut, Marius Bakken Støle og Vetle Lennartson Noem har sammen jobbet med å se på mulige klimagevinster og synergieffekter av en datasenteretablering på Kalberg. (Foto: Lyse) 

 

Økosystem 

Sentralt i arbeidet har vært å se på hvordan man kan utnytte spillvarmen datasentrene genererer. Studentene foreslår å etablere et system der ulike næringer opprettes og benytter hverandres restavfall, og skaper en sirkulær økonomi. Det vil også gi en betydelig miljøgevinst. 

Etter å ha vurdert ulike næringer, endte de opp med fem som både passer godt sammen og som er kommet langt teknologisk: Biogassanlegg, fiskeoppdrett på land, insektsfarm, algeproduksjon og veksthusnæring. 

Alle virksomhetene kan benytte spillvarmen fra dataanlegget. Studentene viser til at et biogassanlegg i utgangspunktet får inn kumøkk og grisemøkk. Ved tilsetting av 20 prosent fiskeslam, dobles produksjonen av gass på grunn av det kjemiske innholdet og energitettheten i fiskeslammet. 

 

Produksjonsanlegg 
Et biogassproduksjonsanlegg vil også være en god løsning for mange bønder i regionen som mangler spredeareal til husdyrgjødselen.  

Et annet eksempel kan være å utnytte proteiner fra innsekter i en mer bærekraftig produksjon av fiskefôr. Det kan gjøres ved å satse på innsektsoppdrett. I dag brukes det i hovedsak proteiner fra soya i fôrindustrien – en vare som i dag må importeres fra Sør-Amerika. 

Spillvarme fra et datasenter vil også kunne benyttes i veksthusnæringen, noe som vil gi en kraftig økning av produksjonen.  

For kort tid siden ble det kjent at flere næringslivsledere på Jæren har opprettet et næringsfond på 10 millioner kroner som skal se nærmere på de mulighetene som mastergradsstudentene har skissert.  

 



 

 

 

 

Andre liknende nyheter

Årets Bedrift V: Stangeland Maskin

For andre gang på år er Stangeland Maskin nominert til årets bedrift. Det er de ansatte i den over 60 år gamle entreprenørbedriften svært stolt over.

Årets bedrift IV: Aarbakke

Fra hestesko til en av verdens ledende maskineringsbedrifter. Aarbakke AS har snudd nedtur til opptur på få år, med 100 prosent lokale eiere.

Å feire et forlik

Etter intense forhandlingsrunder var vi alle enige om at noe godt i glasset på en fredag kveld var vel fortjent! Å forlike en kommende tvistesak opple…

© Næringsforeningen 2019-2020 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner