De krevende R-tallene
Kronikk

De krevende R-tallene

Norges forhold til bokstaven R med et tall bak, er i hovedsak knyttet til to forhold: Reproduksjonshastigheten av Covid 19-viruset og reserveerstatningen av de produserte volumer av olje og gass.
26.august 2020 Av Bjørn Vidar Lerøen, kommentator og forfatter

Det siste halve året har det meste dreid seg om den globale pandemien. Der siste femti årene har mye – ikke minst norsk økonomi – dreid seg om olje og gass. Nyhetsbildet og den offentlige debatt har vært preget av disse to sakene.
Det mest nærliggende nå er fare og frykt for pandemien. Trusselen kjenner ingen grenser, verken geografisk eller økonomisk. Når røde land blir grønne og i løpet av kort tid blir røde igjen, understreker dette at vi langt fra er ferdige med krisen. Den andre smittebølgen har vært antatt og fryktet hele tiden. Det er fare for at den blir mer omfattende enn den første, og at viruset setter seg fast for flere år eller konstant. Bekjempelsen av Covid 19 vil være avhengig av at vi finner en effektiv vaksine.
I mellomtiden må vi leve med en usikkerhet som endrer vår hverdag. Vi har allerede sett virkningene av det. De kan bli mer omfattende. Det som nå skjer påvirker mye i våre samfunn, også etterspørselen etter energi. Krisen i oljeindustrien, i luftfarten og i bilindustrien illustrerer dette. Også de som leverer råvarer merker endringer i etterspørsel. Aluminiumsindustrien er et av mange eksempler. Her påvirkes flere norske lokalsamfunn med ensidig industriavhengighet.

 

Unik handlefrihet

Hele verden er rammet. Norge har imidlertid hatt muligheter til å iverksette krisetiltak som de færreste land har hatt muligheter til. Inntektene fra olje og gass har gitt oss enn unik statsfinansiell handlefrihet.
Denne sommeren ble det meste annerledes. Feriemålene i varmere land måtte oppgis. Ferie i eget land ble løsningen for de fleste av oss. Dette minnet oss om svakheter som vi visste om før; dårlige veier og begrenset kapasitet på mange fergesamband. Fremfor alt ble det en påminnelse om det vi selv har skapt; det høye kostnadsnivået. Når feriefolket tok til veiene og bilen, ble det stort sett slutt på billigere drivstoff i helgene.
Resultatet for andre kvartal i Equinor ble selve utstillingsvinduet for en oljeindustri i krise og endring. Det er flere som mener at konsernsjef Eldar Sætre tar for hardt i når han legger til grunn en oljepris på 80 dollar i 2030. Shell og BP legger listen 20 dollar lavere. Uansett syn på oljepris, vil industrien møte sterke endringskrefter de kommende årene.

 

Fellesskapets eie

Fra de første årene som oljenasjon ble vi opptatt av R-tallet – reserveerstatningen. Spørsmålet var om vi ville lykkes med å finne like mye, eller helst mer enn den olje og gass vi produserte. I de første årene var oppmerksomheten i hovedsak rettet mot olje. Vi var mindre interesserte i gass. I mange tilfeller ble gassen snarere definert som et problem. Dette kom til å endre seg betydelig med årene. Gass kom til å innta rollen som et høyverdig energiprodukt. Ressursanslagene for norsk sokkel viste også at det fantes mer gass enn olje i havbunnen.
Vår funn- og felthistorie er enestående. De største funnene ble gjort først. Det ga oss en mulighet til å bygge en moderne høyteknologisk petroleumsnasjon på rekordtid. Petroleumsvirksomheten til havs ble vår histories største pengemaskin. Nå sitter vi på en formue som gir oss en enestående kapasitet til å møte krisetider og behov for endring. Gode resultater krever at vi forvalter vår petroleumsformue – både den økonomiske og teknologiske – med forstand, solidaritet og kreativitet. Her kan det være betimelig å minne om det verdigrunnlag politikerne samlet seg om i de første årene: Oljerikdommen var fellesskapets eie. Formuen skulle brukes til å utvikle det kvalitativt bedre samfunn. Så skulle vi sørge for at oljealderen ble en epoke og ikke en episode.

 

Vilje og evne

Da vi åpnet de første store oljekildene, åpnet det seg etter hvert et perspektiv av tilnærmet uendelighet. Utforskingen av den norske kontinentalsokkelen avdekket enorme forekomster av både olje og gass. I et øyeblikks beruselse ble det i fullt alvor spurt om hva vi skulle gjøre med alle pengene. Å bruke penger er sjelden et problem. Å spare penger krever mer disiplin og langsiktig tenking. Det norske oljefondet viser med all sin verdi at politikerne har hatt både vilje og evne til å sette rikdommen inn i et langsiktig perspektiv. Det har vi hatt glede og nytte av i møte med pandemien og fortsatt er det slik at pengene vil virke og gi muligheter i et flergenerasjonsperspektiv.
Neste år er det femti år siden vi begynte å høste fra petroleumsfeltene på kontinentalsokkelen. Fortsatt har vi ikke tatt ut mer enn halvparten av de ressursene som antas å være utvinnbare.

 

Reserveerstatning

Så kommer vi til det avgjørende R-tallet; reserveerstatningen. Vi produserer mer enn vi finner. Det har vi gjort i mange år. Men vi lykkes med å få mer ut av feltene. Økt utvinning har i mange år vært et viktig bidrag til forlengelse av petroleumsalderen. Når vi fortsatt leter etter olje og gass, er det vi fordi vi tror at verden fortatt i lang tid vil ha behov også for den fossile energien.
Kampen om den fremtidige norske letepolitikken vil hardne til, særlig når det gjelder nordområdene. I dag går diskusjonen om hvor grensene for leteområdene på hele sokkelen skal gå. Neste kampsak vil bli om nye konsesjonsrunder kan forsvares.
Norsk sokkels attraktivitet er under press og svekkes gradvis. Dette har flere årsaker. Reserveerstatning spiller en avgjørende rolle. Oljeindustrien vil alltid søke optimale forretningsmuligheter og gå etter elefantene. Når ExxonMobil trekker seg ut av norsk sokkel, er dette et uttrykk for at norsk sokkels attraktivitet er svekket og at det finnes mer lovende forretningsmuligheter andre steder på kloden. For det vi her snakker om er global konkurranse og globale selskaper.
Det er for øvrig interessant å observere nyhetsbildet og den offentlige debatt det siste halve året. Det nye R-tallet har skjøvet til side det gamle. Verden bruker noe mindre olje og gass enn før pandemien rammet. Men vi er ikke kommet nærmere å finne erstatning for den fossile energien. Derfor er reserveerstatning fortsatt en aktuell problemstilling, i det minste for fremtiden på norsk sokkel.

Hvis ikke Norge erstatter sine olje- og gassreserver, vil andre land gjøre det.

Andre liknende nyheter

En annerledes oljedirektør 

Hun har kjent på ensomheten og det å ikke passe inn. Men ikke alt i livet må vare evig, og også Linn Katrine Høie har erfart at det å oppleve annerled…

Kronprinsen møtte næringslivet

HKH Kronprins Haakon besøkte Stavanger torsdag. Første stopp var Rosenkildehuset der Kronprinsen møtte representater fra energisektoren og nye mulighe…

– En utslippsfri cruisedestinasjon

Landstrøm innen 2022, færre store cruiseskip i Vågen, utrede en anbefalt øvre tålegrense for antall turister samtidig, prioritere anløp av lavutslipps…

© Næringsforeningen 2019-2020 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner