De lave smittetallene i Stavanger-regionen
Kronikk

De lave smittetallene i Stavanger-regionen

Smitteutviklingen blant landets storbyer er veldig ulik! Hva har Stavanger-regionen gjort rett?
07.desember 2020 Av Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen

Tallene lyver ikke! I løpet av perioden 15. oktober til 26. november, har smitten utviklet seg veldig forskjellig i storbyregionene hvis vi ser på smittetall per 100.000 innbygger. Stavangers høyeste nivå ble målt 2. november med 11 smittede per 100.000. Rekorden i Bergen er 44, mens Oslo har vært oppe i 35. Gjennom hele perioden har vi i denne regionen hatt et vesentlig lavere smittenivå. Samme trend så vi i perioden fra mars til juni.

Husk at vår region nærmest var episenteret for smitten da våre alpefarere bragte viruset med seg hjem fra de livlige afterski-festene i Østerrike. Men vi fikk raskt god kontroll. Oppblomstringen regionen har hatt den siste måneden er også i ferd med å bli slått ned. Selv om helsemyndighetene fortsatt maner til forsiktighet, er det ingen tvil om at vi på nytt har vært særdeles dyktige eller heldige – eller begge deler.

 

Forklaringen

Så er spørsmålet: Hva er forklaringen på dette?

Vi skal være forsiktige med selvskryt. Bekjempelse av korona handler om en nasjonal dugnad og er ikke noen NM. Samtidig er det ingen tvil om at innsatsen som er nedlagt i Stavanger-regionen av innbyggere, næringslivet, det eksepsjonelle helsevesenet og politisk ledelse har spart liv, betydd mindre lidelse og hindret ytterligere nedstengning av arbeidsplasser. Disiplin og oppslutning altså! Kanskje spiller den sterke mobiliseringsevnen i befolkningen omkring gode tiltak inn. Når noen finner på noe på Nord-Jæren, så slutter folk opp om det! I tillegg må utvilsomt regionens bedrifter få sin del av æren.

Vi har en industri som er verdensledende på HMS og sikkerhetskultur – bedrifter som representerer mange tusen arbeidsplasser og som innførte nødvendige tiltak fra dag én – faktisk i ukene før 12. mars i en del virksomheter. Til slutt får vi legge til at faktorer som demografi, befolkningstetthet og andre storbyforhold spiller inn, uten at dette setter Stavanger-regionens innsats i noe dårligere lys.

 

Store utfordringer

På tross av de store regionale forskjellene rammes næringslivet ganske likt i hele Norge. Oslo-byråd Raymond Johansen uttalte nettopp at Regjeringen måtte komme opp med en egen nødpakke til hovedstadens uteliv. Faktumet er imidlertid at «Oslo-smitten» rammer like hardt over hele landet og særlig i storbyområder hvor restauranter og uteliv representerer en større næring.

Da statsminister Erna Solberg presenterte de nye nasjonale restriksjonene for å kvele den såkalte smittebølge to, var nemlig disse igjen tilpasset de verste smittebyene. I tillegg innførte storbyene ekstra strenge regler. I Bergen og Oslo, hvor smitten hadde eksplodert, var innskjerpelser helt nødvendig. Stavanger-regionen, som riktignok hadde økt smitte, men likevel lå under landsgjennomsnittet, innførte også ekstratiltak.

Kombinasjonen av disse reglene skaper store utfordringer for vår hotell- og utelivsbransje som desperat forsøker å redde stumpene av et katastrofeår i den helt avgjørende førjulstiden. Statsministeren ba restaurantene holde åpent, men oppfordret samtidig hele Norges befolkning om
å holde seg hjemme. En slik uttalelse trumfer det meste. 24. november stengte restaurantikonet Ostehuset dørene for godt og 16 ansatte mistet jobben. Spørsmålet er hvem som blir den neste!

 

Det som er lov

27. november arrangerte Næringsforeningen et dialogmøte mellom helsemyndighetene, politisk ledelse og et hundretalls representanter fra bransjen. Blant annet var det enighet om at det også må kunne fokuseres på hva som faktisk er lov, og ikke bare på hva som er forbudt. Det er lov å gå på restaurant eller bo på hotell.

Også helsemyndighetene og politisk ledelse må kunne uttale det. Norge er nå et land av privatpraktiserende smitteeksperter. Meningene er mange, men det enkle svaret er jo at vi har taklet pandemien bedre enn
de aller fleste andre land. Når en ny smittetopp truer, må det dessverre gjøres såkalte «helhetsvurderinger».

Da vil alltid konsekvensen bli en del tiltak som ikke nødvendigvis oppleves logiske og rettferdige. Vår regions hotell- og utelivsnæring merker det nå. Det viktige er at dette er tiltak som kan fjernes like raskt som når de ble innført straks det foreligger en faglig begrunnelse.

 

Erfaring og kunnskap

Det er fortsatt uvisst hvor lenge vi må leve med pandemien. Kanskje kommer det et nytt virus om noen år?

Læringskurven etter utbruddet i mars har vært bratt. Erfaringene helsemyndighetene har gjort seg må brukes aktivt, noe som også blir gjort. Før sommerferien var det ikke stuerent å snakke om regionale tilpasninger og mildere restriksjoner i regioner som hadde lav smitte. I løpet av høsten har dette heldigvis blitt en del av strategien.

Så må vi håpe at erfaringen og kunnskapen som nå er bygget opp, gjør at tiltakene kan spisses ytterligere i 2021 slik at vi unngår unødige nedstengninger i regioner som har god kontroll.

Andre liknende nyheter

Offentlig sektor som innovasjonsmotor

Hvert år kjøper det offentlige inn varer og tjenester for nærmere 600 millarder kroner. Å bruke en større andel av disse milliardene til å etterspørre…

Smir så lenge stålet varmer

Han trives minst like godt i produksjonshallen som bak tegnebrettet på kontoret, og karakteriserer sine ansatte som venner. Svein Westlund Kristiansen…

Dårlig ledelse?

En tredjedel av norske medarbeidere sier at de har ledere som er så dårlige, at disse står i veien for at medarbeiderne kan gjøre en god jobb. Men, er…

© Næringsforeningen 2019-2021 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner