Lederskolen: Slik håndterer du bomullsbarna

– En felle mange ledere går i er at de tror at bedriftens unge har den samme bakgrunnen som dem selv. Som leder må du lære å kjenne dagens unge, bomullsbarna, sier Øyvind Kvalnes.

Fredag 26. januar var det endelig tid for en ny runde med Lederskolen. Interessen er rekordstor. Hele 322 deltakere var påmeldt til det som er starten på det 15. år for Lederskolen, som er et samarbeid mellom Handelshøyskolen BI og Næringsforeningen.

I salen var det mange ledere som var spente på å høre hva professor Øyvind Kvalnes ville si om disse bomullsbarna. Den nye generasjonen i arbeidslivet som ikke har klatret i trær. Aldri har slått seg. Aldri har erfart hva som er farlig, litt farlig eller ufarlig.

Overbeskyttende barndom

Det er utfordrende å lede nye ansatte som har hatt en overbeskyttende barndom, sier Kvalnes. Han har ble interessert i begrepet for 15 år siden. Den siste tiden har Kvalnes blitt mer og mer opptatt av hvilke konsekvenser bomullsbarna har for arbeidslivet.

– Mange unge mennesker, bomullsbarna, strever med å forstå og bedømme risiko. Det kan være unge sykepleiere som får angst av å være alene på jobb. Ansatte som ikke tør å ta avgjørelser. En generasjon som er redde for å gjøre feil. Saksbehandlere som ikke vil konkludere. Industriarbeidere som er overforsiktige eller som er motsatt, og går løs på ting som er livsfarlig, forteller Kvalnes.

– Er dette ødeleggende for arbeidslivet?

– Jeg tror det svekker gjennomføringsevnen i mange situasjoner. Det krever ressurser. Det er en utfordring for det norske samfunnet, svarer Kvalnes.

Lederskap i stadig utvikling

Lederne til bomullsbarna har gjerne vokst opp i en annen tid. At ledere er åpne for ny kompetanse er kjempeviktig, poengterer Kvalnes.

– Kunnskapen om lederskap er stadig i utvikling. Å lede noen i dag er noe helt annet for 10, 20 år siden. Noen ledere tenker kanskje at de er ferdig utlært. Mange ledere frykter art det er et svakhetstegn å være søkende og åpen for innspill fra ansatte. De tenker kanskje at deres posisjon er bygget på at de ikke har noen mangler. Det handler om å skjule sin manglende kunnskap. På sikt er det en strategi som funker dårlig, både for leiren og virksomheten, sier Kvalnes.

Beste råd til lederne

– Hva vil du ledererne som deltar her i dag skal ta med seg hjem?

– Tenk i gjennom hvordan det er på din arbeidsplass. Hvordan er forholdene? Hva er utfordringene? Hvem kan jeg snakke med videre om dette? Konkretiser tiltak, og gjør småskrittsforbedringer.  Vr tålmodig. Disse tingene tar tid, svarer Kvalnes.

– Ferdig uten faglig påfyll

Solveig Hognestad, HR-manager hos Norge Mineraler AS og Tone Margin Bue, direktør for kvalitet og HMS i Kiwa Norge, mener det er helt avgjørende å fylle på meg ny kompetanse.

– Om man tror man er ferdig utført som leder, Herman ferdig, sier Hognestad.

Hun synes temaet bomullsbarna er høyst aktuelt.

– Det trigget meg til å melde meg på. Jeg har stor tro på de unge. De har mye å komme med. Nå begynner vi å bli såpass voksne at det er greit å få noen til å fortelle oss hvordan vi skal nå dem på en god måte, sier Hognestad.

– Det handler om å tette generasjonsgapet. De unge kommer også med det nyeste på fagfeltet. De må lyttes til og jeg tror generasjonene før har noe å lære av dem, sier Bue.

Første gang på Lederskolen

Hognestad og Bue er med på Lederskolen for første gang.

– Det er avgjørende å fylle på med ny kunnskap. Samtidig er det kjekt å få treffe andre mennesker. Pausene skal nyttes godt, sier duoen.

Andreas Emberland i Proplan er også på Lederskolen for første gang. Som halvfersk leder for leveranse og support i Proplan utvikling, er han klar for å lære mer om ledelse.

– Jeg håper å lære mer, få faglige drypp, heve kompetansen min og bli en bedre leder, sier Emberland, som skal være med på de neste fire Lederstolen-samlingene fram til mai.

Han understreker at det ikke er alle som er bomullsbarn.

– Jeg forstår problemstillingen, men alle har forskjellig bakgrunn og oppvekst. Som leder gjelder det å være en tygg, og si at det er lov å gjøre feil. Trygge medarbeider gjør en bedre jobb, sier Emberland.