Det globale markedet vokser

Men en svale gjør som kjent ingen sommer. Det må flere offshore vindprosjekter i Norge skal det monne. Den statlige støtten som gis gjennom Enova må settes i perspektiv. 2,3 milliarder er mye penger, men bare rundt en sjettedel av overskridelsene på Goliat. Slett arbeid i Korea har vært gull for norsk industri, men langt større tap for staten enn støtten på 2,3 milliarder som gis til Hyvind Tampen.

Norsk leverandørindustri lever, med få unntak, bra for tiden. Noen bedrifter jeg snakker med opplever «all time high». Selv de som bare har norsk sokkel som marked, gjør de det bra. Men det norske markedet ser flatt ut de nærmeste årene. Etter Goliat kommer muligens Wisting, men deretter ser det heller dårlig ut med nye utbyggingsprosjekter. Det må forventes et fall i Norge på lenger sikt om ikke det oppdages nye større felt.  Derfor må det bores. For å sitere Ketil Solvik Olsen fra en debatt jeg overvar: «Vårherre har gitt oss petroleumsfrie områder. Vi må bare bore for å finne ut hvor de er».

I vekst

Men markedet ute er i vekst.  På Norwegian Energy Partners sin Energikonferanse ble nye globale markedsrapporter presentert. Det vil kanskje overraske mange at de reelle olje- og gassinvesteringene stiger langt mer enn offshore vind. Faktisk flere ganger. Det totale olje og gassmarkedet vokser med over 400 milliarder norske kroner i løpet av kommende treårsperiode.  Denne veksten er isolert omtrent det samme som det forventede totalmarkedet vil være for offshore vind i 2023. Men for de som regner prosenter er det motsatt. Olje og gassmarkedet vokser jevnt over med fem-seks prosent per år fremover, mens offshore vind vokser med cirka 20 prosent per år, men da fra et langt lavere nivå.

Det er med andre ord gode utsikter utenfor Norge. Når det gjelder offshore vind vil vi se en klar dreining av markedet fremover. Markedet har vært og er dominert av utbygginger i nordsjøbassenget, men Asia overtar mer og mer. Her er det først og fremst et energihungrig Kina som drar. Selv om Taiwan, Japan og andre planlegger utbygging, ventes Kina å stå for over 70 prosent av markedet i regionen.  Kinas vekst bidrar til at landet øker energiforbruket kraftig og investerer i alt fra vind, olje, gass til kullkraft.

De fleste har vel fått med seg at Equinor planlegger en vindpark til 25 milliarder norske kroner utenfor New York. Markedet for offshore vind i USA er interessant. Det planlegges store utbygginger både utenfor New York og ellers langs østkysten. California ligger lenger ut i tid. Mange norske bedrifter er vel etablert innenfor leverandørkjedene innen offshore vind. Både når det gjelder digitalisering, maritimt utstyr og maritime operasjoner og service. Så selv om amerikanerne som andre er opptatt av lokalt innhold i prosjektene, bør ovennevnte prosjekter være interessante for norsk industri.

Gass eller brems

Oljebransjen tror på stø kurs, selv om historien har vist at det er gass eller brems. For tiden gis det gass. Oljeselskapene tjener gode penger, har bygget opp kapital og er på jakt etter prosjekter som kan gi god avkastning. Verdens olje- og gassetterspørsel øker, og antall offshore-brønner per år nærmer seg 2014-tall. Dette selv om vi har fått en skiferproduksjon på land i USA som er flere gangen så stor som hele den norske oljeproduksjonen.

Enhver oppegående markedsansvarlig vet at det er smart å enten fokusere på store markeder eller de markeder som vokser mest. Det ultimate er da selvsagt store markeder med stor vekst. Verdens aller største offshoremarked er Brasil, fulgt av Norge, US, UK, Saudi Arabia og Mexico. Med unntak av Norge vokser alle disse mer enn gjennomsnittet. Mindre markeder, men med enda større prosentvis vekst er Qatar, Emiratene, Vietnam og Guyana. På den negative siden, med fall i markedet, finner vi først og fremst Egypt – fulgt av Malaysia og Indonesia.  Er en ikke inne i disse markedene, er det vel ikke akkurat der en bør satse om en da ikke har spesiell teknologi som etterspørres.

Voksene dypvannsmarked

Ser vi på markedssegmentene, er det subsea som vinner som følge av et sterkt voksene dypvannsmarked – samt økende bruk av subsea-teknologi til å trekke inn nye brønner til eksisterende plattformer.  På den negative siden finner vi nedstengning og fjerning av installasjoner. Det har lenge vært hevdet at dette markedet ville ta av. Det gjør det ikke. Med unntak av UK og noe brønnplugging i de fleste markeder, er det nesten neglisjerbart. Operatørene vegrer seg i å bruke penger på prosjekter som ikke gir avkastning.

For mange utstyrsleverandører er det engineeringsselskapene og verftene som er viktigst. Houston har styrket sin posisjon som en soleklar ener, fulgt av London.  På veftsiden er Kina på offensiven, og har tatt en god del offshoreprosjekter i konkurranse med Korea. Kina er samtidig hovedfabrikk for moduler til store landbaserte LNG-prosjekter som Arctic LNG 2 nord i Russland og Canada LNG. Verdt å merke seg er at Equinor fortsatt holder seg til Korea og Singapore når de vurderer veft til deres kanadiske offshoreprosjekt Buy du Nord.

Norsk leverandørindustri får for tiden god hjelp av en lav kroneverdi til å være konkurransedyktige i det internasjonale markedet, enten det gjelder offshore vind eller olje og gass.  Skal norske bedrifter stå støtt i årene som kommer, er det viktig at ledelsen ikke er fornøyd med at ordrereserven den nærmeste tiden er fullt opp av prosjekter fra norsk sokkel. Stillstand er tilbakegang. Skal en få vekst bør en ta hele det store internasjonale markedet i bruk.