Dette skjer i 2023

Spørsmålene står i kø ved inngangen til et nytt år: Hvilke konsekvenser får innføringen av grunnrenteskatt for havbruket? Hva blir fastprisen på strøm - og vil det egentlig lønne seg? Hvem er ordfører i Stavanger etter valget i høst, hvordan vil bolig- og arbeidsmarkedet utvikle seg, blir rentene enda høyere og hvilke utfordringer står olje- og energibransjen overfor?

Med andre ord: Hva kan vi forvente oss i 2023, og er det grunn til optimisme igjen når en lang økonomisk høst- og vinterstorm har skapt stor usikkerhet? Det enkle svaret er at om legger prognosene og spådommene som ble presentert av et ekspertpanel på onsdagens frokostmøte i Rosenkildehuset til grunn, er det ingen grunn til å frykte 2023. Men det nye året skaper også stor usikkerhet.

Grunnrenteskatten

Den varslede grunnrenteskatten har gjort havbruksnæringen bekymret. Regiondirektør Nina Grieg i Grieg Seafood i Rogaland, frykter først og fremst at den bærekraftige utviklingen i næringen vil stoppe opp.

– Frem til 2014 var det ikke gode tider i norsk oppdrettsnæring. Etter den tid har vi hatt bedre kontroll på biologiske utfordringer, og har også jobbet opp et marked med stor global etterspørsel. De gode tidene er brukt til å investere for å få en mer bærekraftig næring. Vi erkjenner at vi er en bransje som kan bidra med mer, men det må skje på en måte som ikke stopper utviklingen vår. Det forslaget som i dag ligger på bordet er alt for inngripende, sa Nina Grieg.

Høster kun gevinsten

Grunnrenteskatten er en skatt på bruk av naturressurser som eies av felleskapet. Grieg viste til at næringen ikke høster fra havet, og at de store investeringene i oppdrettsnæringen skjer på land,  gjennom avl og utviklingen av smolt til fisken settes ut i sjøen.

– Det tar tre år fra rognen klekkes til fisken havner på middagsbordet. Grunnrenteskatten som er foreslått på 62 prosent er basert på den lille fasen fisken oppholder seg i sjøen. De store investeringene skjer alle andre steder, og for å lage en robust og frisk fisk som kan tåle livet i sjøen best mulig. Skatten innebærer at vi fradrag for de investeringene vi gjør i sjøen, men ikke alle andre steder. I motsetning til i oljenæringen skal altså staten ikke bidra med investeringene, kun høste av gevinsten. Det er grunnen til at næringen nå har varslet kutt på 35 milliarder i investeringer på land, sa Grieg.

Ulf Rosenberg er konsulent for prosjektet «Energihovedstaden» i Næringsforeningen.

Energi

Ulf Rosenberg er konsulent for prosjektet «Energihovedstaden» i Næringsforeningen. Han pekte i sin innledning på de enorme mulighetene som både ligger i havvind og utvinning av mineraler til havs, men også i lagringskapasitet for forurensing. Samtidig er han også urolig for det han karakteriserer som mer uforutsigbare rammebetingelser for industrien.

– Oljepakken som ble vedtatt av Stortinget under pandemien, har vært en suksess. Når regjeringen nå har valgt å endre betingelsene, er det alvorlig fordi det er med på å skape en uforutsigbarhet som næringen før ikke har hatt. Spørsmålet er om vi vil få internasjonale selskaper til å søke om havvind- og mineralutbygging hvis norske myndigheter ikke legger til rette for stabile og forutsigbare rammevilkår. Mister vi dette fortrinnet, har vi et problem, sa Rosenberg.

Trond Birkedal, ekstern politisk kommentator i Aftenbladet, og tidligere politiker.

Valget
Også høstens lokalvalg var tema på frokostmøtet på Rosenkildehuset. Trond Birkedal er ekstern politisk kommentator i Aftenbladet, og var tydelig i sin prognose for hvem som blir ny ordfører i Stavanger etter valget.

– Den ordføreren heter Sissel Knudsen Hegdal fra Høyre, var Birkedals påstand, noe som han begrunnet med følgende.

– Allerede i den første målingen etter valget for tre og et halvt år siden, var velgerne tilbake i Høyre og hadde forsvunnet fra FMB (Folkeaksjonen nei til mer bompenger). Folk trodde de kunne protestere og likevel få en ordfører fra Høyre som de hadde vært vant med gjennom 24 år. Det fikk de ikke. De siste fire årene har det skjedd veldig mye i det politiske Stavanger, og flertallet har fått gjennomført en rekke politiske vedtak, mye mer enn det som har skjedd tidligere i en tid som var mer preget av administrasjon og strategiske valg. Det som må være frustrerende for flertallspartiene i dag - til tross for mange politiske vedtak og en ny politisk retning for byen – er at det overhode ikke viser igjen på oppslutningen i meningsmålingene. De får ingenting betalt, og velgerne bryr seg lite om hva som blir vedtatt av politikk. Det lover ikke bra for dem som styrer nå, mente Trond Birkedal.

Administrerende direktør i Lyse Energi, Ane Marte Hausken, og Laila Neverdahl, administrerende direktør i EiendomsMegler 1 SR-Eiendom.

Strømpriser
Er det noe både politikere, velgere og næringsliv er opptatt av i det nye året er strømpriser, renter og arbeidsmarkedet. Mange bedrifter er usikker på rammebetingelsene for å inngå fastprisavtaler, spesielt i forhold til lange avtaler, og har så langt valgt å avvente.

Ane Marte Hausken er administrerende direktør i Lyse Energi, og redegjorde for tilbudet om fastprisavtaler. Hun viste blant annet til at da den første salgskampanjen startet før jul, var det nær 80 bedrifter som bestilte fastprisavtale i løpet av de første fem dagene.

– Signalet til bedriftene er at man må velge og finne løsningene som passer best for en selv, basert på de rammene som gjelder. Forventningene er at prisene kommer til å gå litt nedover, men at det er stor spenning knyttet til neste vinter. Fastprisavtale handler ikke nødvendigvis om at man skal vinne i et marked, men om økt forutsigbarhet. Våre priser er ikke subsidierte, men rabatterte.

Prisene Lyse har gått ut med på fastprisavtaler er 0,81 kroner pr kwt på sju år, 0,92 kroner for fem år og 111,9. Mens tilbudet fra Statskraft har stått på stedet hvil, valgte Lyse å senke prisene på fastprisavtaler før jul.

Boligmarkedet

Laila Neverdahl er administrerende direktør i EiendomsMegler 1 SR-Eiendom. Hennes prognose for 2023 er at boligmarkedet i Stavangerregionen vil klare seg langt bedre enn de fleste andre områder i Norge. Det skyldes delvis et godt arbeidsmarked, og delvis at prisutviklingen i regionen har vært langt lavere de siste årene i denne regionen enn i andre storbyområder som eksempelvis Oslo.

– Oslo har hatt en prisøkning de siste ti årene på 76 prosent, i vår region har økningen i samme periode vært på fem prosent. Vi tror på en seks prosents nedgang nasjonalt i boligmarkedet i 2023, og en flat utvikling eller liten oppgang i vår region. Vi har et veldig godt arbeidsmarked og begrenset boligbygging, sa Neverdahl.

Fylkesdirektør i NAV Rogaland, Merethe Prytz Haftorsen, og administrerende direktør i Sandnes Sparebank, Trine Stangeland.

Arbeidsmarkedet

Også på arbeidsmarkedet ser det positivt ut for 2023, mente fylkesdirektør i NAV Rogaland, Merethe Prytz Haftorsen.

– Det vil være stor etterspørsel i olje- og gassbransjen i 2023. Det kan føre til at arbeidsledigheten vil bli lavere her enn i andre fylker. Det så vi også under finanskrisen. I desember var det 1,6 prosent helt ledige i vårt fylke. Vi forventer at ledigheten vil øke til 1,9 prosent i løpet av 2023, og 2,2 prosent i 2024. I et historisk perspektiv er det fortsatt veldig lavt.

Den store utfordringen på arbeidsmarkedet er forholdet mellom den kompetansen arbeidsledige besitter og det markedet etterspør.

– Det vil i første rekke være behov for folk med yrkesfag og høyere utdanning. Denne problematikken opplever man også andre steder i Europa, og der er ikke slik at man bare kan hente den arbeidskraften man trenger fra utlandet, sa Haftorsen.

Renten
Mange er også spent på renteutviklingen. Administrerende direktør i Sandnes Sparebank, Trine Stangeland viste til behovet for forutsigbarhet i økonomien, hvor inflasjonen har stor betydning.

– Det forventes at inflasjonen flater ut. Skjer det, vil også styringsrenten flate ut.  Styringsrenten er ikke på et veldig høyt nivå i dag. I 2008 lå den på 5,75 prosent, i dag er den på 2,75 prosent. Klarer vi å få ned inflasjonen – ikke bare i Norge, men også internasjonalt blant våre handelspartnere – vil sannsynligvis renten flate ut. I Sandnes Sparebank tror vi at renten vil gå ned i løpet av 2024, slik det ser ut i dag. Mye av årsaken til det vi ser i dag er nok knyttet til koronapandemien og den stimulien som fant sted. En ting var støtteordningene, men mest av alt den lave renten over hele verden, sa Stangeland.