Et nytt industrieventyr på Forus
Sagflis fra norsk gran og furu skal gi gode egenskaper til batteriene Beyonder skal produsere på Forus. Gründer og daglig leder Svein Kvernstuen har fått med seg Kingsley Azuatalam og Geir Voster i selskapet. Foto: Lars Idar Waage

Et nytt industrieventyr på Forus

Beyonder har utviklet sin egen, fremtidsrettede og bærekraftige battericelleteknologi. Nå skal de erobre verden med batterier basert på sagflis og sand. I høst starter produksjonen i de tidligere lokalene til Schibsted Trykk, og arbeidet med å planlegge en fullskalafabrikk i regionen er allerede i full gang.
26.juni 2020 Av Lars Idar Waage

Beyonder AS
Etablert: 2016
Daglig leder: Svein Kvernstuen
Forretningsområde: Industri og teknologi
Internett: beyonder.no
I de gamle lokalene har det vært tomt i flere år, men de siste månedene har det foregått byggearbeid. I pressehallen skal den nye produksjonslinjen for prototyper komme. Lenger inne i lokalet kommer et mindre rom, som nå består av et bord, noen stoler og en maskin. Langs den ene veggen står en sekk med sagflis, som brukes for å produsere én av hovedingrediensene - høykvalitets aktivt karbon.
– Gjennom en egenutviklet og patentert prosess har vi testet ut flere kilder som gamle aviser, papir, avfall. Men treflis
fra norsk gran og furu har vist seg å gi fantastiske egenskaper, faktisk så bra at det er helt i verdensklasse, forklarer gründer og daglig leder Svein Kvernstuen entusiastisk.
Sagflis er det ikke mangelvare på i Norge, og fremfor å bli sett på som en ressurs er de ofte for avfall å regne. Det vil Beyonder nå gjøre noe med.
– Vår teknologi tar i bruk restavfall fra treindustrien som vi bruker til produksjon av battericeller og bidrar på den måten til en sirkulær økonomi. En ny, fremtidsrettet og bærekraftig produksjon av batterier, forklarer han.

 

Industri

Vanligvis er kobolt og nikkel viktige ingredisenser i batterier, noe som gjør batteriindustrien kontroversiell. Koboltforekomstene i verden er svært begrenset, og utvinningen, spesielt i Afrika, er omdiskutert. For Beyonder vil sagflis i kombinasjon av silisium være de viktigste bestanddelene.
– Silisium er jo hovedbestandelen i sand og et av de mest tilgjengelige stoffene i jordskorpen. Vi samarbeider med IFE som har over ti års erfaring med silisium og som har utviklet et nanosilisiumpulver som er skreddersydd med tanke på elektrokjemiske egenskaper, sier Kvernstuen.
– Med andre ord - vi skal lage batteriindustri ut av tre og sand, skyter salgssjef Geir Voster inn.
Mens mange av verdens batteriprodusenter produserer for forbrukermarkedet, som batterier til mobiltelefoner, PCer og el-biler, tenker Beyonder på både andre bruksområder og andre egenskaper. Høyere effekt, rask lading, lang levetid og ikke minst økt sikkerhet er viktige faktorer for morgendagens batteriteknologi.
– Våre kunder vil først og fremst være energiselskaper, både innen strøm, olje og gass, samt ulike former for industri og
transport både på land og på sjøen, forklarer den daglige lederen.
Strømselskaper, spesielt i andre land, vil få et økende behov for å takle topper i strømforbruket. Dagens strømnett er ikke designet for elektrifiseringen som kommer, og når det kreves mye kraft på kort tid, kan batterier med disse egenskapene være med og stabilisere nettet.
– Dermed vil kundene unngå effektsvingninger, at det blinker med lysene eller går i svart, som kan være konsekvenser noen steder, sier Voster.

Grønt skifte

Den raske ladetiden gjør også at teknologien er svært aktuell for bruk på ladestasjoner lags veiene og elektriske rutebusser. Bussene kan for eksempel lades på sentrale holdeplasser på den tiden det tar å laste på og av passasjerer, og man reduserer derfor behovet for lange ladepauser hver dag.
– I teorien betyr det at man kan ha busser som kjører hele døgnet, hele uken, fordi de lades kjapt opp på hver holdeplass. De har ikke fullt så lang rekkevidde, men lades desto kjappere opp, forklarere salgssjefen.
Som mange andre med spennende innovative produkter har Kvernstuen og Voster bakgrunn fra olje- og gassnæringen. Kvernstuen jobbet i mange år for sin far, utdannet seg som ingeniør, jobbet på rigg i Nordsjøen før han etterhvert gikk over på salg, markedsføring og forretningsutvikling i samme bransje. Etterhvert kom idéene som handlet mer om elektrifisering og bruk av batteriteknologi.
– Min fars selskap Reslink ble solgt til Schlumberger, og jeg jobbet under den paraplyen i Australia. Da fikk jeg et godt innblikk i internasjonal business, samtidig som jeg leste meg opp på ny og mer bærekraftig teknologi. Da det lønnsomme selskapet ble lagt ned fikk jeg en vekker: Arbeidsplasser som vi trodde var trygge, var ikke lenger like sikre, sier han og fortsetter:
– For syv år siden sa jeg at «jeg skal fillen meg bygge batterifabrikk i Norge!»

 

Hybridløsning

Samtidig er det ikke bare å finne frem hammer og spiker og starte byggingen. En del brikker må på plass. I 2015 var Kvernstuen innom en annen interessant løsning på et problem for mange land i verden: Rent vann. Planen var å frakte rent vann fra Norge til land som ikke har så god tilgang, på en bærekraftig måte ved hjelp av batteridrift. Imidlertid viste det seg at batteri var flaskehalsen. I 2016 hadde han kommet i kontakt med en del forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt og ble invitert til Sveits for å se på elektriske tungtransportkjøretøy. Da hadde han nok brikker på plass for å starte selskapet.
– Jeg er jo ikke elektrokjemiker, men jeg forsto mulighetene. Jeg er grunnlegger av forretningskonseptet og søkte deretter etter batteriekspert og da kom det en kar med utdanning fra Trondheim. Doktor Fengliu Lou har kinesisk bakgrunn og erfaring fra batteriteknologi. Et unikum av en ingeniør, sier gründeren.
Dermed utviklet Kvernstuen forretningsplanen og Dr. Lou teknologien. De så først på en teknologi som heter superkondensator, som var spennende, men med sine utfordringer med for høy selvutlading, for lav energitetthet og for dyrt. En hybridløsning ble derfor veien videre.
– Å ta det beste fra to verdener, superkondensator og lithium-ion batteri til en lithium-ion kondensator som gir høy effekt, lynrask lading, lang levetid og sikkerhet, men med betydelig høyere energitetthet enn en ren superkondensator, forklarer han.

 

Trenger areal

I motsetning til andre i Skandinavia så har Beyonder utviklet sin egen teknologi i en bransje med eksplosiv vekst. Ifølge Bloomberg vil det være en økning innen stasjonær energilagring på 122 ganger de neste 20 årene og i en rapport utarbeidet av SINTEF for NHO anslås det at batteriindustri i Norge kan stå for en omsetning på 50 milliarder kroner i 2050.
– Jeg tror det tallet kan bli enda høyere, men da må vi hoppe på toget før det forlater perrongen. Norge har en unik mulighet her, dersom vi er med fra første stund, mener Kvernstuen.
I det gamle trykkeriet skal det lages et batterisenter med småskalaproduksjon av battericeller, men dette er kun starten og kommersiell produksjon av prototyper. En skikkelig batterifabrikk vil kreve store arealer, store mengder energi og ikke minst flere milliarder i investeringer. Dette vil gi flere hundre arbeidsplasser direkte og typisk fem ganger mer i indirekte arbeidsplasser.
– Tomtearealet vil være på flere hundre mål, og flere steder i vår region og langs Vestlandet har både areal og tilgang på energi, men andre parametre som god logistikk og muligheter for synergier er også viktig, sier Geir Voster

Neste steg

For selskapet har detaljerte planer for fremtiden, men vil ikke si for mye. De planlegger å lansere litt etter litt. Allerede nå er kapasiteten på Forus nærmest full, med prosjekter nasjonalt, i Danmark og nedover i Europa, før de er kommet i gang med produksjonen. Med økende etterspørsel ser de at det er viktig å komme i gang med fullskala kommersiell produksjon.
– Dette er stort, men det er begynnelsen på noe mye større, sier Voster.
Til nå har Beyonder hentet inn over 100 millioner kroner i både softfunding og investeringer. Selv om det er en ny industri har hver emisjon og kapitalinnhentelse vært overtegnet. Investeringer i grønn omstilling er høyaktuelt og kapitalen er mer tilgjengelig enn for få år siden.
– Vi trenger likevel supportere og fanklubb, og forventer at energihovedstaden i Norge er veldig positive og blir med å bidrar - spesielt for å få oppmerksomhet rundt dette og forstå det enorme potensialet som ligger her, mener Voster og får støtte av sjefen:
– For vi må ta neste steg så kjapt som mulig. Vi svarer på 11 av 17 bærekraftsmål, noe vi er veldig stolte av. Dette gir oss formidable muligheter videre, avslutter Kvernstuen.

Andre liknende nyheter

Uttalelser skaper lokale reaksjoner 

Flere år etter at Stortinget vedtok firefelts vei på Nye E39 Ålgård-Lyngdal, anbefalte Fylkesmannen i Rogaland at det burde bygges to-tre felt for hel…

Regjeringen:  Vil gi folkevalgte mer makt 

Regjeringen ønsker å redusere fylkesmennenes adgang til å overprøve kommunens skjønn, og overlate mer makt til lokale politikere.

400 klager og innsigelser fra Fylkesmannen

De siste tre årene har Fylkesmannen i Rogaland fremmet 400 innsigelser og klager i saker som behandles av folkevalgte i kommunene. Det skjer til tross…

© Næringsforeningen 2019-2020 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner