Fant verdien i andre mål 

Selv hadde hun sin første jobb som 9-åring og fikk allerede i 13-årsalderen ansvar for at frukt- og grønt disken skinte ekstra fint på lørdagen i farens butikk på Vormedal utenfor Haugesund. 

– Det å få tidlig arbeidserfaring har en verdi. Man lærer seg å ta ansvar, bli selvstendig, opparbeide en god arbeidsmoral og lærer seg verdien av penger. Men det er nok ikke like enkelt for ungdom i dag som da jeg vokste opp. 

For fotballinteresserte ringer det som regel en liten bjelle når man kobler navnet Haftorsen med Haugesund. Det er ikke uten grunn. Faren, Per Haftorsen, var en av Norges mest profilerte målvakter på 1960- og 70-tallet. Han spilte både for Haugar og Fredrikstad, fikk 11 landskamper for det norske A-landslaget og var den første som ble belønnet med 10 poeng på VG-børsen.  

– Jeg har vokst opp i en fotballfamilie. Både min far, bror og søster sto i mål. Selv spilte jeg spiss og midtbane i Haugar fram til jeg var nærmere 19 år. Det var det som ble lagidretten min. Jeg var innom noen aldersbestemte kretslag, men var nok mer en sliter på banen enn en tekniker, og jeg hadde ikke det samme presset på meg som min bror og søster som naturlig nok ble sammenliknet mer med far. 

Nye mål 

Løpskapasiteten har hun funnet igjen i voksen alder. Etter noen år som festrøyker våknet hun en lørdag morgen, så ut på en blå himmel og tok en beslutning: Å stumpe røyken for godt og begynne å løpe. En venninne som allerede hadde vært i gang en stund, hadde meldt seg på et halvmaratonløp på Svalbard og ville ha Merethe Prytz Haftorsen med. Dermed var det gjort. 

– Trening er en viktig del av hverdagen min. Jeg forsøker å løpe 3-4 dager i uken, men har ikke vært like flink til å drive med styrketrening. Det har resultert i en belastningsskade i kneet, så for tiden er det mest helsestudio.  

– Hvorfor er det å løpe viktig for deg? 

– Det er utrolig deilig å bruke løpeturer til å tømme hodet. Treningen fungerer også som problemløser og som avkobling, og jeg liker også å presse meg selv litt. Vi har vært en god venninnegjeng som har trent sammen og løpt en del halvmaraton de siste årene. 

– Og presset hverandre litt? 

– Ja, og da merker man fremgang og setter seg nye mål. Jeg finner en egen glede i det å planlegge mot et nytt mål, gjerne med noen delmål på veien. Det har blitt noen løp i utlandet etter hvert. 

– Er det å sette seg slike mål overførbart til andre deler av livet ditt? 

– Jeg har nok et konkurransegen, men det handler ikke bare om å måtte være best eller vinne. Like viktig er det å kjenne på framgang og at en blir bedre. Også i jobbsammenheng handler det om å ha noen visjoner og ambisjoner på vegne av den virksomheten man er i, finne måter å jobbe på for å nå målene og å utvikle det arbeidet en står i og de tjenestene man skal levere. Det å hele tiden være med på å levere bedre og skape resultater sammen med andre, er nok noe av det som driver meg. 

– Det skjer ting, og jeg opplever en viss optimisme., sier Merethe Prytz Haftorsen. 

Opp og ned 
Arbeidsmarkedet i Rogaland – og da spesielt i sørfylket – har i mange år vært preget av stor virksomhet knyttet til olje og gass, og har preget regionen på godt og vondt. Det har blitt mange oppturer – og nedturer – også i arbeidsmarkedet. Det preger også arbeidet i NAV. 

– Alle regioner har sine utfordringer, men vi er i en spesiell situasjon i Rogaland. Vi vet jo også at det på sikt blir færre arbeidsplasser innenfor olje- og gass. Hvordan NAV kan bidra til omstillingen og utviklingen innenfor denne bransjen, er noe vi arbeider mye med.  

– Hva kan NAV gjøre med det? 

– Først og fremst gjennom å bidra til omstilling i form av de tjenestene vi leverer til de brukerne som står utenfor arbeidsmarkedet. For å få til det må vi samarbeide godt med både bedrifter og ulike utdanningsinstitusjoner. Kompetanse og utdanning er løsningen for å få til en god omstilling. Her har vi en viktig rolle sammen med fylkeskommunen. Det å kunne tilføre kompetanse til dem som nå står utenfor arbeidsmarkedet – i samarbeid med bedriftene – blir noe av det viktigste fremover. Det er jo ute i virksomhetene det skjer. 

Offentlig tjeneste 
Da Merethe Prytz Haftorsen overtok som ny fylkesdirektør i NAV for snart to år siden, hadde hun sittet som virksomhetsleder i NAV Haugesund i om lag seks år. Hun har også tidligere vært leder for NAV Marked Nord-Rogaland og hatt lederstillinger i det som før het Aetat. 
Bortsett fra ett år som senior HR-rådgiver i Aibel, har hun stort sett jobbet innenfor offentlig sektor i voksen alder. 
Merethe Prytz Haftorsen er utdannet sosiolog fra Universitetet i Bergen, og skrev hovedfagsoppgaven om rehabilitering av psykiatriske pasienter. Hun hadde da hatt en sommerjobb på en psykiatrisk rehabiliteringsavdeling. 
– Jeg var ganske kritisk til noe av det som foregikk, og hvordan man bygget opp selvfølelsen for å kunne ta selvstendig valg og styrke individet. Jeg satt et år hvor jeg foretok deltakende observasjoner på dagtid, og jobbet på en café på kveldstid.  
Hennes første jobb etter endt utdannelse var ved Aetat på Grünerløkka i Oslo i 2001. Der begynte også karrieren i NAV.  
– Jeg har hatt et par jobber underveis i det private næringslivet, men det er noe med samfunnsoppdraget som tiltaler meg. Det handler om å være med å bidra til at NAV utgjøre en forskjell i folks liv – at flere får mulighet til å delta i arbeidslivet.  

Pendler 
Hun er født i Fredrikstad, oppvokst i Haugesund og har bodd i perioder både i Bergen, Hønefoss, Leeds og Oslo under voksenlivet. Men Haugesund har alltid vært basen. Også nå, selv med kontor i Stavanger. I likhet med en del andre fra nordfylket er hun pendler. Koronasituasjonen innebærer at også ansatte i NAV har mulighet for hjemmekontor, og i starten hadde hun også en hybel i Stavanger. 
– De dagene jeg er i Stavanger drar jeg fra Haugesund før klokken seks, og det varierer når jeg er hjemme. Men jeg bruker nok halvannen time hver vei. 
– Du er blant dem som venter på Rogfast? 
– Ja, jeg er nok det. 
– Hvordan er forskjellen i arbeidsmarkedet mellom sør og nord i fylket? 
– Nordfylket har en mer blandet industri. De siste tjue årene før oljekrisen hadde Haugesund en høyere ledighet enn Stavanger-regionen. Under oljekrisen snudde det. Haugesunds-regionen er ikke så oljeavhengig og har ikke de store oljeservicebedriftene som preger Stavanger-regionen. Man har også relativt sett flere sysselsatte innenfor handel og helse- og omsorgssektoren. 

Livet med korona 
I likhet med de fleste var heller ikke NAV forberedt på de voldsomme konsekvensene koronaviruset skulle få på arbeidsmarkedet. I løpet av kort tid i mars ble tusenvis av sysselsatte i ulike sektorer permittert. Virksomheter måtte stenge, folk flyttet til hjemmekontor og kombinerte arbeid med omsorg for barn og leksehjelp. NAV ble satt under et voldsomt press. 
– Vi var forberedt i den forstand at vi hadde fått på plass alle de teknologiske virkemidlene som gjorde at vi fikk det til å fungere gjennom krisen. Men nedstengingen førte til at det ble ganske hektisk. Mye handlet egentlig om informasjonsflyt. Vi satte krisestab og hadde møter daglig, fikk ut informasjon til våre kontorer og var tydelige på hva vi måtte prioritere. Men etaten var ikke rustet for å ta imot så mange henvendelser og dagpengesøknader som kom inn. Medarbeidere måtte gjøre nye oppgaver, mange ble omdisponert og det å få identifisert hvem som kunne bidra på andre områder, var en viktig jobb. NAV blir jo sett på som en stor, byråkratisk og tungrodd organisasjon, noe vi også er når skal forvalte et komplekst regelverk. Men den omstillingsevnen og endringsviljen medarbeiderne har vist i denne perioden, har vært imponerende. Folk brettet virkelig opp armene. 

Arbeidsnormalen 
– Har ting normalisert seg nå? 
– Vi har fortsatt høy ledighet, usikkerheten i samfunnet er stor og mange sitter fortsatt på hjemmekontor. Vi er ikke tilbake der vi var, og der tror jeg heller aldri vi kommer. Når den nye normalen trer i kraft er det vel ingen som vet. Men jeg tenker at vi har mer oversikt nå, vi vet hva vi skal gjøre om situasjonen forverrer seg igjen. Vi har fått 49 nye og midlertidig ansatte som skal være med å bidra til å følge opp den økte mengden med arbeidssøkere. 
– Dere er mer forberedt om det skulle bli en bølge to? 
– Ja, vi er det. Sånn sett har i alle fall ting stabilisert seg eller blitt mer normalt. Vi har gjort oss gode erfaringer med bruk av digitale verktøy i arbeidshverdagen som gjør oss bedre rustet til å møte en bølge to. Både i oppfølgingen av brukerne og til intern samhandling  
– Er det mulig å ta pulsen på arbeidsmarkedet i Rogaland slik situasjonen nå er? 
– Det gode er at ledigheten har gått raskt ned etter at samfunnet åpnet opp igjen. Men det er vanskelig per i dag å lese hele bildet. Det er bedrifter innenfor alle bransjer som går bra, og det er bedrifter som sliter. Reiseliv og transport er den bransjen som fortsatt er sterkest preget av koronasituasjonen Det positive er at det er mange bedrifter som på tross av denne krisen har valgt å satse, og det tror jeg er litt typisk for Rogaland. Vi er gode på å omstille oss og å tørre, med ståpåvilje og framtidstro. Det skjer ting, og jeg opplever en viss optimisme.