Forskning og teknologiutvikling sikrer jobber

I 1990 ble jeg ansatt som teknisk sjef i Hitec. På det tidspunkt hadde Hitec nettopp blitt tildelt oppgaven med å oppgradere Ullrig. Oppgraderingen innebar økt fjernstyring av boreprosessen der installasjon av en rørhåndteringsmaskin var en del av prosjektet. ExxonMobil sponset med 50 millioner kroner. For både NORCE (Norwegian Research Centre) som den gang het Roglandsforskning og Hitec lå det mye læring i dette prosjektet. Før det var fullført, sikret Hitec seg flere kontrakter basert på den nye teknologien. Oljedirektoratet som den gang også inneholdt det som i dag er Petroleumstilsynet, hadde en klar filosofi: Hvis det fantes teknologi som kunne fjerne mennesker fra farlige operasjoner på boredekket, skulle den tas i bruk. Historien kjenner de fleste i regionen. Hitec som nå er en del av NOV ble en kjempesuksess og pengene fra salget har ynglet videre. Se bare hva det har blitt av HitecVision og Styrbjørn. I tillegg arbeider flere hundre ute på Forus for NOV.

Anvendt forskning og innovasjon
Dette eksempelet illustrerer bare hva miljøet på Ullandhaug har betydd og fortsatt betyr for arbeidsplasser og økonomisk utvikling i regionen. NORCE kan tilskrives æren for eksistensen til flere bedrifter. For eksempel representerer teknologiene DrillTronics og DrillScene, levert av Sekal, resultater av forskning og innovasjon i NORCE-miljøet. Ifølge proff.no hadde Sekal i 2022 en omsetning på 232 millioner norske kroner, med et resultat på over 50 millioner. Dette er eksempel på hvordan anvendt forskning og innovasjon genererer både skattekroner og lønnsomme arbeidsplasser.

Stavanger-regionen er Norges nedihulls hub. Kun Houston kan konkurrere med et større miljø. Jeg har nylig undersøkt noen bedrifter om de bruker Ullrig til å teste ny teknologi, og svaret er stort sett ja. Overgangen fra å teste nedihullsutstyr i verksteder til bruk offshore er for stor med tanke på de kostbare riggene og installasjonene som ikke har råd til å bli stående ubrukte mens feil rettes opp. Ullrig fungerer som testriggen. Selv Aarbakke Innovation, som i beste jærske ånd har boret sin egen brønn, kommer til Ullandhaug når de trenger å teste operasjonelle funksjoner under realistiske forhold. Dette gir dem muligheten til å kvalifisere nyutviklet nedihullsutstyr under varierte brønnforhold, samtidig som personalet kan trene på operasjonene og identifisere viktige aspekter før de går offshore. At NORCE også har dyktige folk å spille på i tillegg, gir testingen et kvalitetsstempel, er også av stor betydning for produktutviklerne fra Jæren.

Boreteknologien har gjennomgått betydelig utvikling de siste tiårene. Vi borer raskere, sikrere, og oppnår større letesuksess enn noensinne. Dette bidrar til økt lønnsomhet, redusert skadeomfang og lavere utslipp. 

I framtiden
Anlegget på Ullandhaug vil også være viktig i fremtiden. En pågående konseptstudie har som mål å etablere en fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-injeksjon. I fremtiden vil riggen og testanlegget brukes til å verifisere ulike løsninger og teknologier for CO2-injeksjon, samt testing av kompletteringsløsninger som er nødvendige for å sikre at injisert CO2 forblir i undergrunnen for alltid. Selv om vi har injisert CO2 i over 20 år, er det viktig å forbedre løsningene når hele verdikjeden for CO2-injeksjon skal skaleres opp. Avanserte kompletteringsløsninger bidrar til å eliminere utslippene fra den sterkt forurensende betongindustrien gjennom Langskip-prosjektet. Senere vil fokuset rettes mot å rense utslippene fra Oslo-borgernes søppelforbrenning og fjernvarmeanlegg. Kontinuerlig teknologisk utvikling innen oljeindustrien er nødvendig for å redusere utslippene, ikke bare fra sektoren selv, men også fra tradisjonell landbasert industri.

En vinn-vinn-situasjon
NORCE og Ullrigg er ikke alene. Samarbeidet med universitetet er en vinn-vinn-situasjon. I desember 2013 ble Universitetet i Stavanger sammen med forskningspartnerne NORCE og IFE tildelt IOR-senteret (Nasjonalt senter for økt oljeutvinning). Dette åtteårige prosjektet hadde som mål å forbedre oljeutvinningen på norsk sokkel. Ifølge en rapport fra Rystad Energy har de 80 millionene kronene som ble investert i IOR-senteret, potensielle og realiserte effekter på hele 4,8 milliarder kroner.

For vel et år siden kjøpte NORCE gassanlegget i Risavika og etablerte et nasjonalt senter for gassfermentering og karbonforvaltning (INFRA NBioC).  Dette senteret skal fremover, i samarbeid med industrien, drive teknologiutvikling innenfor områdene CO2-fangst, håndtering og viderebehandling av CO2, hydrogenproduksjon og utslippsreduksjoner.

Da passer det bra at NORCE sammen med flere samarbeidspartnere inklusivt UiS er i gang med et større prosjekt som kalles HyValue. Prosjektet har som mål og avklare:

1. Kan vi produsere hydrogen og ammoniakk med minimalt energitap og til en lavere kostnad?
2. Kan vi lage et trygt og robust transport- og distribusjonssystem for hydrogenbasert drivstoff?
3. Kan vi utvikle sluttbrukerapplikasjoner for hydrogenbaserte energibærere?
4. Kan vi stimulere til investeringer og bygge systemer med akseptabel risiko for alle interessenter?
5. Kan vi bygge tillit i befolkningen i en hydrogenøkonomi?

Framtidens ledere
Mange av studentene som kommer ut av UiS vil bli ledere i lokal industri i fremtiden. Derfor er det viktig at de allerede i studietiden knyttes til innovasjonsaktiviteter. Jeg kunne listet opp en rekke industrielle løsninger som NORCE og UiS har bidratt til for lokal industri. Det har liten hensikt. Men alle må være klar over at olje og gassindustrien vil være vår viktigste industri i flere ti-år fremover. Det settes hele tiden krav til lavere utslipp, økt utvinning fra eksisterende felt, økt sikkerhet og høyere effektivitet innen både boring og operasjon. Samtidig må vi søke å være langt fremme om ikke fremst innen de nye energiformer som offshore vind, produksjon og distribusjon av hydrogen og ammoniakk. Da må vi stadig sette nye mål basert på det vi tidligere har oppnådd.

I Stavanger-området, Forus og ut over Jæren finnes mange bedrifter som til sammen utgjør en veldig profesjonell verdikjede. Først og fremst er denne knyttet til olje og gass. Men denne kan, og vil tilpasse seg nye muligheter. Selv om vi ikke helt vet hvordan fremtiden ser ut, så må vi sette oss i stand til at vi alltid kan gripe mulighetene som oppstår.