Fra trekasser til byggekonsern

Hellvik Gruppen AS
Etablert: 1947
Daglig leder: Thor-Inge Thrana
Antall ansatte: 300
Omsetning: Passerer én milliard
Internett: hellvikhus.no– På 50-tallet begynte de med boligbygging, og det er jo det Hellvik Hus er mest kjent for, selv om virksomheten vår nå er langt bredere enn som så. Vi bygger både hus og hytter, og ikke minst offentlige bygg som barnehager, skoler og helsebygg, forklarer administrerende direktør Thor-Inge Thrana.

21. april tok han over som øverste leder i konsernet og etterfulgte Harald Henriksen, sønn av Hilmar Henriksen. De fleste forbinder Hellvik Hus med hus og hytter fra katalog. I 2019 kom både, Hellvik Hus Sotra og Gravdalgruppa inn i konsernet. Dermed ble porteføljen ytterligere utvidet.

– Hellvik Hus har utvidet porteføljen fra den spede oppstart til nå. Vi har også blitt en betydelig eiendomsutvikler nå. Tidligere var vi på kunden sine tomter, der kundene valgte hus fra en katalog, mens nå bygger vi ofte på egne tomter som vi har utviklet, sier Tore Vassvik, som er økonomisjef i konsernet.

Langsiktighet

Fellesnevneren på prosjektene er at de ofte er i randsonen av de større byene og på tettsteder og det er i hovedsak boliger av tre. Med inntreden av Gravdalgruppa bygges det også leilighetsbygg i betong.

Tilgang på tomter til utvikling er svært kapitalkrevende og krever langsiktig planlegging. Samarbeid med andre aktører i bransjen har derfor blitt mer vanlig enn tidligere og det blir mindre risiko på det enkelte selskap.

– Når vi investerer kan det ta en god del år før prosjektet realiseres og man kan ta ut gevinsten. Vi kjøper gjerne felt som skal gjennom forskjellige planprosesser som f.eks. kommunedelplan, områdeplan, detaljplan, osv. Da tar det tid, forklarer Thrana.

Derfor har Hellvik Hus som andre eiendomsutviklere en portefølje med tomter liggende klare. Noen kan bygges på innen kort tid, mens andre ligger flere år frem i tid. Målet er å alltid ha noe byggeklart slik at man holder aktiviteten oppe.

– Å sikre jevn drift er viktigst. I praksis betyr det at vi har noen klare, noen som ligger et par år frem i tid og noe på lang sikt. I Mandal har vi f.eks et prosjekt som skal bygges ut over 20 til 30 år, sier direktøren.

Tatt igjen det tapte

Samarbeid med andre på grunn av risikodeling har også gitt andre fordeler. Dagens prosjekter blir stadig mer kompliserte, og krever en helt annen kompetanse enn før. Kompetansedeling er derfor et svært aktuelt tema.

– De som til vanlig er våre konkurrenter har kanskje kompetanse som vi ikke har, og motsatt. Ved å samarbeide så lærer vi av hverandre samtidig som vi kompletterer hverandre i prosjektet, sier han.

Han mener også at det å ha den rette kompetansen blir en nøkkelfaktor fremover, for eksempel innen konseptutvikling og kjennskap til lokalmiljøet. Derfor har de en fordel med kontorer over hele Norge. Med både heleide kontorer og franchise, altså kontorer som har samme logo og tilbyr samme katalog, så er de representert 30 steder i Norge, helt til Finnsnes i nord.

– Relasjoner og nettverk gjør at man vet hva som skjer i nærområdet, og dermed kan man innta en god posisjon. Vår fordel er at vi kan utnytte konsernfordelene samtidig som vi har lokalkunnskapen, mener Vassvik.

Da Norge stengte ned i mars fikk det store konsekvenser for mange. Bygg- og anleggsbransjen har foreløpig unngått langvarig nedstengning på byggeplassene. Men i nesten tre måneder var det nesten fullstendig stopp av salg av nye eiendommer.

– For vår del har vi ikke vært fullt så bekymret for 2020, der har vi ordrereserve nok. Men 2021 så litt mørkt ut da vi ikke fikk inn nye prosjekter i mars, april og i starten av mai. Heldigvis kom det raskt tilbake til normalen, og vi har faktisk hentet inn det tapte, sier Thrana.

Markedet fremover er heller ikke direktøren redd for, folk trenger et sted å bo.

– Så lenge lånerenten og arbeidsledigheten holder seg lav, så har vi et godt utgangspunkt. Dette er faktorer som påvirker oss veldig, sier han og får støtte av økonomisjef:

– Bankenes fleksibilitet er også avgjørende. Nå vurderes innstramminger i låneforskriften, men vi må ikke glemme at det opphetede boligmarkedet i Oslo er ulikt markedet i store deler av Norge. Innstramminger kan få effekt for oss, sier Vassvik.

Digitalisering

De siste årene har det vært en positiv utvikling i antall søkere til yrkesfag. Det er tall som gleder ledelsen i Hellvik Hus.

– At unge vil gå inn i denne fagretningen er kjempeviktig for oss, selv om vi har vært heldige og fått rekruttert mye flink og god ungdom, sier Thrana.

Han mener videre at erfaring fra yrkesfag vil være en stor fordel i bransjen. Med tanke på at prosjektene blir mer kompliserte vil en kombinasjon av yrkesfaglig praksis og ingeniørutdannelse være etterspurt.

Etter at Gravdalgruppa og Sotra  kom inn i konsernet i fjor, har både omsetning og antall ansatte økt. Før sommeren kjøpte de også opp Aalgaard Bygg på Ålgård.

– Ambisjonen om å vokse er der, men både administrasjon og styre er enig om at veksten skal være lønnsom. Det må være noe som kompletterer oss, enten markedsmessig eller kompetansemessig. Nå skal vi først og fremst høste fruktene av det å bli en så stor organisasjon som vi har blitt, sier han.

Bedriften har også en egen strategi for digitalisering. De fleste prosjektene prosjekterer de selv, de bruker droneteknologi og har precut av trevirke på Hellvik. Der går tegningene rett fra datamaskinen til maskiner som kutter treverket fra modell.

– Å digitalisere bare for å digitalisere er også unødvendig og kostbart. Digitalisering er et virkemiddel for å effektivisere våre prosesser og forbedre kvaliteten i det vi driver med.

For konsernets del er ikke digitalisering noe nytt. Flere fagfelt har drevet med omfattende bruk av digitale systemer i lang tid allerede, spesielt innen økonomi. Det krever også en annen kompetanse enn tidligere.

– Digitalisering er en kontinuerlig prosess. Ikke noe vi starter med nå og så har det et sluttpunkt, det holder vi på med hele tiden. Nå sitter man ikke og bokfører bilag lenger, men du må ha mennesker som i større grad forstår god forretningsdrift og har en mer analytisk tilnærming, sier Vassvik.

Men de som er ute på byggeplassene slipper ikke helt unna:

– Både kvalitetssystemer og dokumentasjon er tilgjengelig for alle tømrerne via telefoner og nettbrett. Alt dette er et hjelpemiddel for forbedring og effektivisering av prosessene, avslutter Thrana.