Gjør om ørken til frodige landbruksområder
Hver time blir områder som tilsvarer 12.000 fotballbaner til ørken. Det vil Ole Kristian Sivertsen og Desert Control gjøre noe med. Ved å behandle jordsmonnet med flytende nanoleire binder de vann til hvert enkelt sandkorn og områder blir igjen fruktbare. Foto: Lars Idar Waage

Gjør om ørken til frodige landbruksområder

Kan en forholdsvis enkel oppfinnelse fra Stavanger revolusjonere arbeidet med å bekjempe ørkenspredning? Desert Controls nanoleire oppnår strålende resultater utenfor Dubai, der ørkensand blir til frodige landbruksområder.
18.desember 2020 Av Lars Idar Waage

Inne på FOMO er det lite som minner om ørken, der de grønne plantene bugner i atriumet, men for Ole Kristian Sivertsen og Desert Control er det ørken som gjelder, eller rettere sagt – å bekjempe ørken. For hver time som går så vokser verdens ørkenområder med 2000 fotballbaner. I timen.

Hvordan kan en oppfinnelse fra Stavanger gjøre ørkensand om til dyrkbar jord?

– For å forklare dette må vi tilbaketil olje- og gassindustrien i regionen, til boreteknologi og prosesser knyttet til boreslam. Hovedgründeren har brukt velkjent teknologi fra denne sektoren til noe helt annet, nemlig å berike jordsmonnet med leire slik at det holder bedre på vann og næringstoffer.

Denne historien starter egentlig for rundt 15 år siden i en garasje på Vassøy. Kristian P. Olesen og sønnen Ole Morten Olesen har brukt åresvis for å utvikle teknologien som i fremtiden kan gjøre underverker på udyrkbar ørkensand. Linken mellom gründeren og ørken ligger i Nil-deltaet i Egypt. Etter en forfallsperiode på 70-tallet gikk dette området fra å være et av de mest fruktbare til å bli til ørken. Alt var knyttet til en spesifikk hendelse – byggingen av Aswan-dammen. Leirerik jord holder på fuktighet og næringsstoffer, mens nå forsvant leiren litt etter litt og området tørket ut.

– Idéen handler derfor om å få leire tilbake i jordsmonnet, slik at man tar opp og holder på vannet. I utgangspunktet er det ikke enkelt å få leire inn i sand og jord, men ved å bruke kjent teknologi fra olje- og gassverden har vi utviklet en flytende leire som binder seg til sandkornene, som igjen binder vann, forklarer Sivertsen.

 

Gode resultater

Teknologien bryter altså leirpartiklene fra hverandre til nanostørrelse, og får det til å bli en homogen væske. Denne påføres overflaten av jordsmonnet, og tyngdekraften gjør resten av jobben. Væsken trekker ned og dekker hvert sandkorn med leirflak. Etter behandling vil jordsmonnet være leire-beriket, og holde på vann og næringsstoffer, og igjen bli fruktbart.

– Men dette høres jo for godt ut til å være sant?

– Ja, det kan du si, men derfor jobber vi med uavhengige forskningsorganisasjoner for å validere disse forskningsprosjektene og vise at dette er fullt mulig. Fra sensommeren 2018 til august 2019 fokuserte forskningsprosjektet sammen med International Center for Biosaline Agriculture (ICBA) på begrønning av ulike gressplanter og gress, og oppnådde svært gode resultater, blant annet med 47 prosent vannbesparelse, redusert saltinnhold i topporden og økt biomasseproduksjon, sier han.

Alt gründerne hadde hevdet, og for så vidt bevist, viste seg å stemme. Funnene bekreftet hypotesen, og leverte resultater som var bedre enn forventet. En kilo leire som gjøres flytende leire kan behandle rundt en kvadratmeter jordsmonn. Dermed var neste fase i gang - bygging av større produksjonskapasitet og industrialisering frem mot kommersialiseringen.

– Mot slutten av 2019 hentet vi derfor inn rundt 40 millioner i kapital for å gå inn i neste fase som vi er inne i nå. Lokal og kortreist kapital ble med. Korona har utsatt denne fasen litt, men vi skal nå kartlegge hvor skalerbart dette er. Hvor store volum kan vi produsere på en effektiv måte? Og hvor effektivt kan vi få dette utover store landområder? Det ønsker vi å finne ut av nå, sier den daglige lederen.

Planen er å gjennomføre to-tre store leveranser med en teknologi som er god nok, men manuell i første omgang, for å teste kapasitet, logistikk og effektivitet. Fasen etter er å gjøre dette til automatiserte prosesser med de de kaller mobile jordhelsekjøkken, der leiren blir produsert lokalt ute i felten.
– I neste runde skal vi ha de mobile fabrikkene bli til semiautonome forretnings- enheter. Da trenger man ingen spesialist til å lage egne miksturer, men får full- automatiserte maskiner med touchdisplay der man velger ut fra jordsmonn og hvilke planter man vil dyrke, og får et forutsigbart og godt produkt hver gang, sier Sivertsen.

 

Stort behov

Han mener de må lykkes med industriali- seringen av konseptet de neste 12 månedene, og at forretningsmulighetene her er enorme, med store og positive konsekvenser for områdene som blir behandlet. Vannmangel er et stort problem i verden, og 70 prosent av verdens ferskvann går med til landbruket og 1,8 milliarder mennesker vil i 2025 kunne leve under akutt vannmangel.

– Både på nord- og sørsiden av Sahara går det med mellom 10.000 og 30.000 kubikk med vann per hektar i året for å dyrke mat. Kan du redusere dette til halvparten, og kanskje ned mot 20 til 30 prosent, vil det frigi enorme mengder ferskvann, sier han.

I tillegg til vannbesparelse handler det også om økt matproduksjon og økt CO2- fangst.
– For oss blir det spennende å se om hvor mange av FNs bærekraftsmål vi har bidratt til å nå om fem år. Vi treffer på nesten alle, sier Sivertsen stolt.

Forrige kapitalinnhentelse var på 42 millioner, men blir nok som lommepenger å regne ved neste korsvei. Da handler det om å skalere for en kommersialisering og leveranse i et globalt marked hvor mer enn 110 land allerede er rammet av ørkenspredning, samtidig som man utvikler både forretnings- modellen og produktet kontinuerlig.

– Å sitte i en kjeller å perfeksjonere dette før man får det ut på veien tar for lang tid. Vi skal ut nå, og tilpasse etterhvert basert på de resultatene vi får, sier han.

Sivertsen håper også at konkurrenter kommer på banen med tilsvarende teknologier og tanker, og er overhodet ikke redd for konkurranse. Snarere tvert i mot.

– Vår maskin som vi nå ferdigstiller skal kunne behandle fem hektar i døgnet, og vi jobber med den neste som skal klare 50 hektar. Med tanke på den enorme ørken- spredningen, på 12 millioner hektar i året
og over 20 prosent av klodens dyrkbare områder allerede forfalt, så trengs det store tiltak og prosjekter som omfatter både jord- forbedring, vannteknologier, fornybar energi og kompetanse som kan styrke lokal kapasitet og løfteevne i områder som er rammet.

 

Nye muligheter

At selskapet kan være med å bidra til en brems i ørkenspredningen har han tro på. De har allerede god dialog inn mot FN-systemet og flere organer underlagt organisasjonen. Globalt finnes det også store finansieringskilder knyttet til ørkenbekjempelse, bærekraft og grønn omstilling. En mulighet han mener flere i regionen burde benytte seg av.
– I Rogaland sitter vi på noen av verdens smarteste hoder som har utviklet teknologi innen olje og gass i flere tiår. Nå skal vi finne andre bruksområder, men samme teknologi i bunn. Vi skal også bli værende her med både ledelse, forskning og utvikling, men også produksjon av disse mobile enhetene, sier han og fortsetter:
– I forbindelse med Great Green Wall har man fått på plass en ramme
på ti milliarder euro som skal brukes på landbruksøkologi, stanse ørkenspredning, vannteknologi og energi. EU dedikerer også store summer til dette. Hvis vi kan skape et marked her i regionen der vi omstiller og bruker eksisterende kompetanse, innovasjoner og teknologier for å levere inn i denne type prosjekter,
er mulighetene uendelige. Multinasjonale prosjekter for finansiering av slike tiltak bygges opp i stor skala, og dette kan skape store muligheter for leverandør industrien i Rogaland. Det vi er gode på i denne regionen er næringsutvikling, omstilling og store gigant prosjekter. Teknologiene som trengs i prosjekter som å begrønne
100 millioner hektar i Sahel regionen innen jordforbedring, vannteknologer, pumpesystemer, fornybar energi og samlede infrastruktur leveranser bør være midt i blinken for vår region sier Sivertsen.

– Hvor er Desert Control om fem år?

– Fem år er langt frem i tid, og man undervurderer hva man kan få til i løpet av tre til fem år. Men jeg har tro på at vi da er på god vei inn i de 110 landene som har disse behovene, med en god forretningsmodell og mobile jordhelsekjøkken som spretter opp og skaper en «bevegelse» for behandling av jordsmonnet der det trengs, sier han.

Andre liknende nyheter

Smir så lenge stålet varmer

Han trives minst like godt i produksjonshallen som bak tegnebrettet på kontoret, og karakteriserer sine ansatte som venner. Svein Westlund Kristiansen…

Dårlig ledelse?

En tredjedel av norske medarbeidere sier at de har ledere som er så dårlige, at disse står i veien for at medarbeiderne kan gjøre en god jobb. Men, er…

Fortsatt høy arbeidsledighet

Ett år etter den første nedsteningen og lav oljepris er arbeidsledigheten fortsatt høy i regionen og det vil den trolig være en stund fremover.

© Næringsforeningen 2019-2021 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner