Havvind – grip muligheten!
Kronikk

Havvind – grip muligheten!

Det er stor oppmerksomhet knyttet til utbygging av havvind både i Norge, i Nordsjøen, I Østersjøen – ja, i hele verden. Her er noen interessante tallstørrelser som setter utbygging av havvind i perspektiv.
02.desember 2021 Av Frank Emil Moen, styremedlem Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Med et arealbeslag på rundt 5.000 kvadratkilometer, 0,5 prosent av norsk økonomisk sone, tilsvarende om lag halve Rogaland fylke, eller to ganger arealet av Vestfold, kan vi installere det som kreves for å produsere om lag like mye strøm fra havvind som det våre 1737 vannkraftverk produserer i et gjennomsnittsår. Dette angis som midlere årsproduksjon, og utgjør per i dag 137 terrawattimer (TWh).

I likhet med vindturbiner produserer heller ikke vannturbiner hele tiden. Den samlede installerte effekten av vannkraft i Norge er 33,2 gigawatt (GW). Utnyttelsen av installert effekt angis som kraftverkets kapasitetsfaktor. Hvis kraftverket produserer for fullt alle 8760 timene i året, så vil kapasitetsfaktoren være 100 prosemt. Men, det er naturlig nok ikke tilgang på konstant tilførsel av vann eller vind til at det er mulig.

Det blåser mer til havs, enn på land. Verdens første flytende vindpark Hywind Scotland som ble sammenstilt på Stord, – for øvrig med 30 prosemt norsk innhold, hadde en kapasitetsfaktor på 54 prosent de to første driftsårene, noe høyere enn for gjennomsnittet av vannkraft i Norge (47,1 prosent).

 

Formidabel økning

For å nå klimamålene har EU framsatt et mål om å installere 300 GW havvind innen 2050. Tar en med UK og andre land utenfor EU så forventes det et sted mellom 400 og 450 GW installert effekt med havvind i Europa i 2050. På verdensbasis forventer det internasjonale energibyrået opptil 2000 GW installert effekt innen 2050, en formidabel økning fra de cirka 33 GW havvind som er installert så langt.

For Norges del er det angitt installasjon av 30 GW innen 2050 i dette scenarioet. Hvis vi anslår en kapasitetsfaktor på 50 prosent, vil dette utgjøre en strømproduksjon på 131,4 TWh. Og antar vi en gjennomsnittsstørrelse på 15 MW per turbin, som er vesentlig større en dagens turbiner, så kreves det 2000 turbiner i norske havområder. Til sammenligning har UK allerede installert 2355 turbiner, og Tyskland med sitt begrensede havområde 1501 turbiner.

Særlig etter 2030 vil vi ha behov for vesentlig mer strøm i Norge både til omlegging fra fossilt i transport og industri, og til ny grønn industriutvikling. Statnett forventer at vi vil ha et forbruk av strøm på rundt 220 TWh i 2050, cirka 70 til 80 TWh mer enn det vi produserer i dag. Noe av vindkraften til havs vil bli eksportert gjennom installasjon av hybridnett: Strømmen kan gå både til Norge og til utlandet, ut fra behovet.

Så langt er det åpnet to områder for havvind i Norge, Utsira Nord med opptil 1,5 GW flytende vindkraft, og Sørlige Nordsjø II med opptil 3 GW bunnfaste turbiner. Flytende vindkraft er fortsatt relativt tidlig i utvikling, og krever i likhet med all annen ny type kraftproduksjon støtte for at det skal være lønnsomt. Men, allerede innen 2030 forventes det at også livsløpskostnadene til flytende vindkraft vil gjøre det lønnsomt uten subsidier. Bunnfast havvind kan allerede nå bygges uten støtte.

 

Store tall

Hva vil utbygging av 30 GW havvind i Norge bety for verdiskaping og arbeidsplasser? Noe forenklet anslår vi at 1 GW utbygd subsidiefri bunnfast havvind vil ha en investeringskostnad på cirka 25 milliarder. Vi forventer at minst 50 prosent av leveransen kommer fra norsk industri slik tilfellet er for Hywind Tampen som installeres på norsk sokkel kommende år, som verdens største flytende vindpark. Drift og vedlikeholdsbudsjettet for en 1 GW havvind vil utgjøre rundt 500 million kroner i året, hvor minst 80 prosent bør komme fra norske leverandører.

Det tyske energiselskapet EnBW, som har lang erfaring med utbygging og drift av havvind, benytter følgende faktorer for antall fulltidsansatte (FTA) for henholdsvis bygging og installasjon av havvind: 25 FTA / MW og drift- og vedlikehold: 1,2 FTA / MW.

Utbygging av 3 GW bunnfast havvind på Sørlige Nordsjø II gir da:

  • Investeringskostnader: 75 mrd, hvorav 37,5 mrd. norsk leveranse.
  • Drift og vedlikeholdskostnader: 1,5 mrd per år, hvorav 1,2 mrd norsk leveranse.
  • Fulltidsansatte bygging og installasjon: 75.000 stk. (her vil mye være utenlandsk)
  • Fulltidsansatte drift og vedlikehold: 3.600 stk. (mest norsk over en periode på 35 år)

 

Må bygge kompetanse

Bygger vi 30 GW innen 2050 øker tallene med ti-gangen. Andel norske sysselsatte vil være svært avhengige av om vi bygger tilstrekkelig kompetanse i Norge for disse oppgavene. Vi trenger forsterket innsats både innen fagutdanning, fagskoleutdanning og høyere utdanning.

Planene for utbygging av havvind er formidable. Norsk leverandørindustri har alle forutsetninger til å ta vesentlige markedsandeler i et globalt marked. Vi kan offshore! Men, dyktiggjøring av norsk leverandørindustri er direkte korrelert med tilstedeværelsen av et tilstrekkelig hjemmemarked hvor flere utbyggere er i aktivitet. Desto lengre tid det tar før vi er i gang med utbygging på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, og desto lengre tid det tar før nye områder åpnes for havvind i Norge, desto mindre blir norske markedsandeler og norsk sysselsetting.

Andre liknende nyheter

Giganten som gir tilbake

NorDan er en ledende produsent av dører og vinduer til det europeiske markedet. 12 fabrikker, 30 salgskontor, 2200 medarbeidere og en omsetning på ca.…

110 år med gjestfrihet

En av landets eldste utdanningsinstitusjoner, Norsk hotellhøgskole, fyller 110 år.

Her er aksjetipsene for 2022

Peter Hermanrud vant aksjeduellen mot Alexander Stensrud i 2021. Her er aksjene de to strategene anbefaler for 2022.

© Næringsforeningen 2019-2022 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner