Havvind og leverandørindustrien
Kronikk

Havvind og leverandørindustrien

Norsk leverandørindustri må kjempe en tøff kamp mot veletablerte internasjonale verdikjeder for å bli med på havvindeventyret. Vi er helt avhengige av at norske selskaper får være med når de to utlyste områdene skal bygges.
01.november 2023 Av Harald Minge, adm. dir. Næringsforeningen

Tenk deg at du går deg en søndagstur på jærstrendene. I horisonten ser du et stort fartøy fra et av våre europeiske naboland som trekker med seg en lekter på vei nordover. Om bord er alt utstyret og logistikken som trengs for å sammenstille en havvindinstallasjon, enten bunnfast eller flytende. Det dreier seg om ren importaktivitet. Ingenting utstyr, ingen teknologi, ingen logistikk og ingenting personal kommer fra Norges fastland. Ringvirkningene for norske bedrifter og norsk industri er ikkeeksisterende.

Grunn til bekymring
Kan dette skje? Det er i hvert fall grunn til bekymring.  At suksesshistorien om samspillet mellom operatører og norsk leverandørindustri innenfor olje og gass skal gjenta seg, er langt fra opplagt. Problemet er at Norge er bakpå når det gjelder havvind og betaler nå for vår passive holdning for 15-20 år siden når de første havvindinitiativene ble tatt og potensialet kom for dagen. Interessen var lunken, og dermed ga vi fra oss initiativet til andre land. Disse sitter i dag med etablerte leverandørkjeder, spesielt innen bunnfast havvind, som det er krevende å konkurrere mot. Det er ingen tvil om at Norges forsprang når det gjelder flytende havvind er spist opp, og at andre verdikjeder i andre land er i ferd med å sette seg også her.

Foreløpig er som kjent to områder godkjent for vindutbygging: Utsira Nord, som består av flytende fundamenter og Sørlige Nordsjø 2 (bunnfast). NVE har hatt i oppdrag fra Olje- og energidepartementet å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs.

20 områder er utpekt og av disse skal tre utredes for utlysningsrunden for 2025. Det tre ligger vest av Haugesund, nordvest for Bergen og lengst sør i norsk del av Nordsjøen.

Arbeidsplasser
Det er produsert flere rapporter som viser at havvindindustrien kan generere titusener av arbeidsplasser, men potensialet ligger i hovedsak i leverandørindustrien, akkurat som innen olje og gass. Marked og etterspørsel er også grundig analysert, og det er ingen tvil om at det europeiske markedet blir stort. Skal norske bedrifter lykkes internasjonalt er det imidlertid en forutsetning med et velfungerende og robust hjemmemarked. Forstår regjeringen alvoret? Svaret er ja! Myndighetene har et uttalt mål om at havvind skal bidra til industriutvikling i Norge og i utlysningene skal det stilles krav til «positive lokale ringvirkninger», men er virkemidlene gode nok?

For sørlige nordsjø II vektes lokale ringvirkninger 20 prosent. Av de fem hovedkriteriene i utlysningen av Utsira Nord, vektes lokale ringvirkninger ti prosent. Det er en bekymring i industrien for at dette ikke er nok, og flere tar til orde for at det er et stort behov for at vektleggingen av lokale ringvirkninger skjerpes. Faren er at vi til en viss grad ender opp som en ren råvareleverandør, i stedet for at kysten blomstrer av selskaper som skal drive med logistikk, sammenstilling, drift og vedlikehold.

Kravene
Mellom 15 og 20 konsortier skriver nå sine søknader for de to områdene. «Alle» større energiselskaper er involvert i kappløpet, mens et stort antall leverandørselskaper har inngått intensjonsavtaler med ulike konsortier med planer om å levere teknologi og kapasitet for framtidig utvikling. Søknadsfristen er forlenget til 1. november, mens tildeling forventes tidlig i 2024. For de som jobber med søknadene er det viktig å ha helt nye batterier i kalkulatorene fordi globalt inflasjonspress og høy rente har fått kostnadene til å gå i været. De store havvindleverandørene lider tap og britiske myndigheter fikk ikke et eneste bud i forrige runde. Risikerer vi det samme i Norge?

Det store spørsmålet er altså: Vil prispresset i utbygging av havvind bli slik at utbyggerne satser på å importere «alt» – eller vil man tenke norsk leverandørutvikling? Hvor strenge blir kravene og forventningene om norsk innhold, og blir reglene håndhevet når det kommer til stykket? Framover skal det treffes beslutninger som får stor betydning for hvordan norsk næringsliv skal utvikle seg de neste tiårene. Den store energitransformasjonen avhenger av at vi lykkes med næringsstrukturen rundt havvind.

Andre liknende nyheter

Samler seg på Jæren: – Mer enn bare traktor og «sorpa»

Teknologibedriftene på Jæren samler seg for å markedsføre fagmiljøet, skape identitet, arbeidsplasser og tiltrekke seg ny arbeidskraft.

Reiseliv: 7 av 10 tror på like bra eller bedre sommer

Reiselivsbransjen er positiv før sommeren, men det er ikke alle steder vi får ut potensialet. – Trist at regionen ikke klarer å utnytte potensiale det…

Den stavangerske kjipheten

Kunne Kunstsilo i Kristiansand blitt realisert i Stavanger? Hva skjedde egentlig da Stavanger Aftenblad hyret inn en arkitekt fra Bergen til å anmelde…

© Næringsforeningen 2019-2024 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner