Hva kan vi lære av Gjert?

22.000 stillinger er lyst ut i Rogaland til nå i år. Spesielt energinæringen, IT-sektoren og bygg og anlegg har ekstreme behov. For næringslivet er ledigheten på bunnivå og det er et stort gap mellom den kompetansen bedriftene etterspør og den som er tilgjengelig. Nesten hver dag under hele pandemien har vi lest i avisene om alle de nye arbeidsplassene vi skal skape innen havvind, karbonfangst og lagring, mineraler, havbruk, kraftkrevende industri, reiseliv og så videre. Samtidig som det jobbes med rammebetingelser og planer for å legge til rette for alle disse satsingene, vet vi at mangel på arbeidskraft og ikke innovasjonsevne er et av hindrene. Utfordringen er for lengst identifisert, men hva gjør vi?

Rekrutteringsutfordringene
Mangel på arbeidskraft er ikke et nytt fenomen i vår konjunkturutsatte region når pilene peker oppover – som nå. Oljenæringen har løst dette med høye lønninger og omfattende arbeidsinnvandring. Lønnsgaloppen er allerede et faktum igjen, mens det av flere årsaker blir vanskeligere å opprettholde 20 prosent andel utenlandsk arbeidskraft i regionen.

Vi har levd greit med disse utfordringene gjennom 50 år som oljehovedstad, men nå står vi foran en energitransformasjon, teknologioverføring og etablering av en rekke nye spennende selskaper som vokser fort. Samtidig er det høy aktivitet i de etablerte bedriftene. Nylig sa Equinor at de trenger 2000 nyansatte bare i år, og i et av nabobyggene holder raketten Easee til, teknologiselskapet som sier de trenger 400 nye – i år. Og holder vi oss innenfor samme område på Forus, kan vi finne ganske mange selskaper som nå skal bruke teknologi og kompetanse fra oljeeventyret inn mye nye muligheter. Mye er forskjellig, men én ting har de felles: Rekrutteringsutfordringene! Jeg minner gjerne også om Beyonder som etter hvert trenger opptil 2000 ansatte i sin nye batterifabrikk og Windworks Jelsa som estimerer det samme antallet.

Klare mål
Samtidig som bedriftene trenger en masse nye folk aller helst i går, er vi som region nødt til å tenke lengre fram. Hva er kompetansebehovet for bedriftene og i offentlig sektor om fem eller ti år, og hvordan må alle relevante aktører innrette seg og samarbeide? Her kommer altså Gjert inn i bildet! Det handler nemlig om å sette seg klare mål. Dette skriver Gjert Ingebrigtsen veldig godt om i sin nye bok «Gjerts metode». Her er noen utdrag:

• Det viktige med mål er at de konkretiseres.
• De må være målbare.
• Mange sier for eksempel «skal være blant de beste» eller «vil være toneangivende», men det er ikke særlig presist.
• Et av de viktigste premissene for å lykkes med målene dine er at du fullt ut forstår konsekvensene av de målene du har satt.
• Er du villig til å innrette deg hundre prosent for å nå målene?

Når det gjelder å møte det framtidige kompetansebehovet trenger Stavanger-regionen å sette seg et felles, forståelig og konkret mål som alle relevante aktører er villige til å innrette seg etter. Selv om både kommuner, fylke, utdanningsinstitusjonene, NAV og så videre stort sett trekker fram kompetansebehovet som sak nummer én i øyeblikket, er det ikke gitt at innsatsen blir koordinert. I øyeblikket jobber fylkeskommunen med en regionalplan for kompetanse. I Stavanger jobbes det med temaplan for Kunnskapsbyen Stavanger. Dette er gode og viktige prosesser hvor både fylket og regionens største kommune gjør et viktig og grundig arbeid. Spørsmålet er om vi skal se an disse planene, eller etablere et samarbeidsprosjekt? Tidsrammen for fylkets regionalplan er for eksempel at politisk vedtak skal fattes tidligst høsten 2023.

Et fellesprosjekt
Det vi trenger nå er et målrettet regionalt fellesprosjekt med alle relevante aktører rundt bordet som setter seg et klart mål, blir enige om en strategi og setter av dedikerte ressurser. Næringsliv og offentlig sektor i tett samarbeid, kommuner som samarbeider og med tverrpolitisk støtte. I 2020 etablerte vi en modell for dette som førte til at prosjekt Energihovedstaden ble etablert. Ni kommuner, fylkeskommunen og Næringsforeningen utgjør partnerskapet. Tillitsfullt og effektivt. Sammen passer vi på at regionen er påkoblet og koordinert i alle energispørsmål som angår oss.

I et kompetanseprosjekt begynner vi med kunnskapsgrunnlaget – en skikkelig kartlegging av framtidens kompetansebehov. En god modell for et slikt arbeid kan være Økonomisk rapport som Universitetet og Næringsforeningen har levert årlig siden 2018. Denne rapporten er basert på regnskapstallene fra 21.000 bedrifter i hele regionen og viser hvordan det «egentlig» står til. Den fungerer som et strategisk styringsverktøy. En tilsvarende rapport som synliggjør kompetansebehovet, kunne representert vår felles «fasit» og grunnlaget for en felles strategi.

Det uforutsette
Med den aktiviteten og innovasjonsviljen vi opplever i vårt fantastiske næringsliv nå, er det imidlertid ikke lett å forutse hva type arbeidskraft som blir etterspurt om noen år. Derfor må vi ta høyde for det uforutsette. For fem år siden var det vel få som så for seg mange av selskapene som på kort tid har etablert og hatt en imponerende vekst, enten det handler om droner, leire som skal få det til å vokse i ørken nesten uten vann, betongproduksjon som skal redusere utslipp med 70 prosent eller batteriteknologi. Men historien som fortelles stemmer. Vi bruker oljeteknologi og kompetanse inn mot nye muligheter. Næringspolitikken vår har størst sjanse for å lykkes hvis vi satser på såkalte beslektede næringer.

Først når vi setter oss felles og konkrete mål, kan vi lykkes. Enten det skal løpes 1500 meter eller tilbys attraktive arbeidsplasser.