Hvem tar ansvaret for ny E39?
Kronikk

Hvem tar ansvaret for ny E39?

Selskapet Nye veier skulle sørge for raskere, billigere og mer helhetlig utbygging. Dersom ikke staten snart tar ansvar, eller kommunene tar det ansvaret Stortinget burde ha tatt, kan vi ende opp med det motsatte på den nye E39 mellom Ålgård og Kristiansand.
20.august 2019 Av Ådne Kverneland, styreleder i Næringsforeningen

Alt virket så lovende. Nye veier, statlig plan og en samferdselsminister fra Rogaland som lovet veien ferdig til 2027. Nå står det i stampe fordi Stortinget overlater de upopulære og vanskelige avgjørelsene til lokalpolitikerne. Bjerkreim vil ikke fatte et nødvendig vedtak, Eigersund har utsatt å bestemme seg og fylkeskommunen har ennå ikke gitt nødvendig garanti til veien.

 

Forståelig

I Bjerkreim handler det om at de ikke vil si ja til bomstasjoner på en statlig vei. Slik jeg tolker dem, mener de at det er staten som må vedta bommene, siden det er et statlig prosjekt. Det er et standpunkt vi kan skjønne, ikke minst nå midt i valgkampen. Bompenger er upopulært og det er Stortinget som har bestemt at en vesentlig del av vår viktige infrastruktur skal finansieres med bompenger.

I Eigersund handler det også om bompenger, men det handler ikke minst om hvor langt fra byen den nye veien skal gå. De vil gjerne vite hvor staten ønsker å bygge den nye veien, før de sier ja til bompenger. Her har staten, det vil si Vegvesenet, ikke konkludert – og derfor har politikerne i Eigersund utsatt saken. Det er også svært forståelig.

Fylkeskommunen vil helst ikke garantere for lånene til den nye veien, grunnet et allerede meget høyt garantiansvar. Og hva er egentlig poenget med at fattige fylkeskommuner skal garantere for låneopptak til statlige veier, i et land der ikke akkurat staten har et likviditetsproblem? Du skal være ganske langt inne i Finansdepartementet for å skjønne det.

 

Stykkevis og delt

Resultatet er uansett at Nye veier nå vurderer å gå videre med kommunene som er positive og har vedtatt finansieringen. Det vil si at vi får ny firefelts vei fra Lyngdal til Lund fra den ene siden og i Gjesdal kommune fra den andre siden. Dersom det blir det endelige resultatet, er det en fallitterklæring for hele intensjonen bak Nye veier; raskere, billigere og mer helhetlig. Og selv om det er bedre enn ingenting, vil vi fortsatt ha milevis med farlig og gammeldags europavei. For det er faktisk liv det handler om. Sikkerheten på E39 er ganske enkelt ikke god nok. Jo lenger vi venter, jo flere liv vil gå tapt.

Ny E39 vil samtidig bedre framkommeligheten dramatisk. Reisetiden mellom Stavanger og Kristiansand vil bli redusert til under to timer. Til tross for kostbare bompenger, vil det spare næringslivet for enorme summer hvert eneste år og bidra til å styrke vår konkurransekraft. Dette vil heller ikke bli mindre viktig i framtiden. Tørr vi minne om at også helelektriske biler og lastebiler er avhengig av god framkommelighet?

Og når vi er inne på bærekraft; kortere avstand vil bety lavere utslipp. I kombinasjon med en stadig større andel elektriske kjøretøy, er det i seg selv grunn nok til at staten burde tatt hele regningen for veiprosjektet. Da hadde vi også sluppet hele bompengedebatten og den lokale beslutningsvegringen.

 

Ansvar

Tilbake sitter vi da og venter på at noen tar ansvaret. Er kommunene villige til å se helheten, ta upopulære bomavgjørelser og svelge kameler? Eller er det for mye å håpe på at Stortinget tar ansvaret for å bygge en statlig europavei, inkludert finansiering og eventuelle bompenger? Det er selvsagt flott at lokale interesser høres og får si sin mening, men det er ikke naturlig at enkeltkommuner skal kunne si nei til veiprosjekter som skal binde sammen landsdeler.

Men til tross for at det er Stortinget som burde satt seg i førersetet, må vi likevel håpe på de lokale kommunestyrene kommer til fornuft og sier ja til ny E39 nå. Skjer ikke det, frykter jeg at den nye veien ikke vil stå ferdig før lenge etter 2030. Det ville vært sterkt beklagelig; med trafikksikkerheten, de reisende, næringslivet og miljøet som de store taperne.

Tenk om vi en gang ble i stand til å bygge veier raskt og helhetlig, så rimelig som mulig og uten at det går flere tiår fra planleggingen starter – til det hele faktisk står ferdig?

Andre liknende nyheter

Større bosspann – mer energi

Da jeg vokste opp i Bergen på 1960-tallet, var bosspannene mye mindre. Vi hadde mindre, og vi kastet mindre. Kildesortering var ikke oppfunnet. Alt gi…

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekra…

1,5 millioner kroner til uropatrulje

LO Rogaland og Næringsforeningen gikk tidligere i år sammen om å opprette en uroatrulje. Fylkesutvalget vedtok i dag å støtte prosjektet med 500.000 k…

© Næringsforeningen 2019-2020 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner