IKT-bransjen krever utdanningsløft

Gjennom prosjektet GoforIT vil IKT Norge skape en arena for samarbeid mellom akademia og næringslivet for å diskutere, utvikle og påvirke innholdet i utdanningene innen IT, teknologi, innovasjon i en bærekraftig retning.
Bakgrunnen er et stort sprik mellom behovet for tusenvis av nye IKT-arbeidsplasser, og dagens utdanningsnivå i Norge.
GoforIT ble stiftet i desember 2020 av IKT Norge, Sopra Steria, Microsoft, Bouvet, NTNU og Universitetet i Agder. Under koronapandemien har prosjektet vokst kraftig, og omfatter i dag over 40 bedrifter og universiteter i Norge.
– Alle som deltar i dette prosjektet står i en felles båt som lekker ganske kraftig. GoforIT er bygget for å ikke bare å få båten til å flyte, men bli en maskin som driver bransjen og fagfeltet fremover, sier Mali Hole Skogen.

Behovet
En NHO-rapport om fremtidens næringer har konkludert med at Norge trenger 250 000 nye arbeidsplasser frem mot 2030 for å opprettholde den velferdsmodellen vi har i dag. Et sted mellom 50 000-60 000 av disse jobbene vil kreve IT-kompetanse, viser en annen undersøkelse som blant annet IKT Norge selv står bak.
– I dag går det ut i overkant av 3000 studenter fra universiteter og høyskoler i Norge som har den type teknisk bakgrunn. Samsvaret mellom behovet for de nye arbeidsplassene og det som foregår på universitetene i dag går ikke opp. I tillegg skal vi etter- og videreutdanne en rekke mennesker med denne type kompetanse, og alle skal være med å bygge de nye grønne industriarbeidsplassene som vi skal leve av i framtiden.
– Det kan høres ut som en umulig oppgave?
– Det er i alle fall noen store flaskehalser. En av dem er at det som foregår på universitetene er ikke det samme som det behovet som finnes i arbeidsmarkedet.

Få har store nok muskler
Gjennom GoforIT har IKT Norge snakket med mange bedrifter og spurt hvordan de selv opplever kompetansebehovet.
– Det vi ser er at det er svært få bedrifter i Norge som har økonomiske muskler til å konkurrere om talenter på et internasjonalt plan. De rekruttere lite fra Norge, der markedet nesten er støvsugd. Samtidig er det en høy andel bedrifter som sier at de ikke får tak i dem de har behov for. Mange bygger sin egen skole internt, rekrutterer andre yrkesgrupper som geologer og lærere, og kjører dem gjennom Dell-skolen. Andre må leie den kompetansen de trenger. Offentlig sektor er et godt eksempel på det, sier Mali Hole Skogen.
Det er ikke bare behovet og mangelen på kompetanse i dag som utgjør en stor utfordring, mener Mali Hole Skogen. En annen er et stort etterslep det vil ta tid å fylle.
– Det store problemet på universiter og høyskoler er at mange stryker på de letteste matematikk- og fysikkfagene. Årsaken er at bakgrunnskunnskapene fra grunnskolen ikke er god nok for å få dem inn de avanserte studiene på realfag. Da blir dette ikke bare et spørsmål om hva som foregår på universitetene, men også på ungdomsskolen, i videregående, grunnskolen og i barnehagene. Vi må ha tilført teknologikompetanse i alle ledd om vi skal bygge en industrinasjon i Norge. Hvis ikke, blir dette dyrt. Jeg tror vi allerede betaler en høy pris fordi vi ikke sitter med denne kompetansen.

Liten forståelse
– Opplever du at det finnes en politisk forståelse for hva som må til?

– Nei, jeg mener det ikke er god nok politisk forståelse for dette. Nå har den nye regjeringen varslet at en av de store satsingene skal være det grønne industriløftet. Min kritikk er at man ikke har dimensjonert for dette på kompetansesiden i utdanningssystemet. Vi har allerede et handelsunderskudd på IT, service og prosjekter på flere titalls milliarder kroner fordi vi ikke klarer å bygge dette selv.

Dersom man skal sikre seg denne kompetansen, må flere ting til, mener Mali Hole Skogen.

– Vi må rekruttere flere fra utlandet og gjøre det enda mer attraktivt å bo i Norge. I tillegg må vi dimensjonere vårt utdanningssystem på en helt annen måte enn i dag. Og jeg tror også at vi som bransjeforening må bli flinkere til å fortelle politikere hvordan dette bildet faktisk ser ut.

Rammeverk
Selv om hovedmålet både er flere IKT studieplasser og flere spesialistutdanninger rettet inn mot de bærekraftige delene fremtidens industri må bygge på, handler det også om å utvikle et eget rammeverk for bransjen.
– Den gjengen som er utdannet i dag, trenger å forstå sin rolle innen bærekraftig industri i Norge. Vi trenger en verktøykasse, og de som bygger den er bærekraftsjefene i selskapene som er med i GoforIT. Her har man lagt konkurransen til side, og arbeider sammen for et felles rammeverk som skal være tilgjengelig for alle.
Samtidig har bærekraftnettverket også sitt eget forskernettverk, der universitetsprofessorer og instituttbestyrere har laget et forskernettverk som jobber i krysningen mellom digitalisering, teknologi og bærekraft.
– Det handler rett og slett om at vi trenger å stå bunnsolid i det akademiske fagfeltet.

Stavangerregionen
Fra politisk hold har man kritisert at man i for liten grad har klart å anvende kompetansen som finnes i olje- og gassektoren eller leverandørbransjen til å drive bærekraftig. Mali Hole Skogen mener det er en myte.

– Min erfaring når jeg snakker med klynger langs hele kysten, er at denne bransjen er i stor prosess med å bruke kompetansen som er bygget i disse ingeniørmiljøene til grønne og nye arbeidsplasser.  Det finnes mye teknologikompetanse i Stavanger-regionen. Og det kan godt være at mange selskaper her faktisk kan rekruttere fra en pool som er veldig sterk i denne regionen sammenliknet med andre steder i landet.

Det er en av årsakene til at prosjektet ønsker å presentere seg under Nordic Edge i Stavanger i mai. Tema for arrangementet – og med fokus på Stavanger-regionen – er: "Har Norge den kompetansen vi trenger for å lykkes med den grønne industrisatsingen?
Blant dem som skal delta i panelet er Klaus Mohn - rektor på UIS, Kristine Steidel Dahl, administrerende direktør i Microsoft og Toril Nag, styreleder i IKT-Norge og konserndirektør i Lyse.