Industrien må kunne stole på regjeringsvedtak

Næringslivet langs kysten er nå bekymret for den uforutsigbarheten som skapes når Senterpartiet og andre jobber for å reversere elektrifiseringen av gassanlegget Melkøya i Hammerfest, et vedtak de selv var med og fattet for to år siden.

Harald Minge, administrerende direktør i NæringsforeningenNorsk energipolitikk har gjennom tiår vært preget av brede forlik, konsensus på Stortinget og stabilitet. Det har tjent landet godt. Bra for industrien og bra for Norges omdømme som et land med forutsigbare rammebetingelser. Det som nå skjer i forbindelse med Melkøya-oppgraderingen setter imidlertid hele kysten i alarmberedskap. Allerede er det investert fem milliarder kroner av totalt 13 milliarder i prosjektet. Det handler ikke bare om jobber på Melkøya eller jobber hos underleverandørene i hele Norge. En reversering betyr også en svekking av Norges viktige rolle som en stabil og langsiktig energileverandør til Europa. Dessuten er Melkøya det tredje største punktutslippet i Norge. Elektrifisering av anlegget reduserer klimautslippene med 850.000 tonn CO2 per år, som er 2 prosent av Norges samlede utslipp. Og de fleste vet at dersom Norge skal selge olje og gass – også langt inn i framtiden – er avkarbonisering i form av elektrifisering og CCS helt nødvendig.

30 prosent av prosjektet er altså gjennomført allerede. I byggefasen betyr dette 1700 årsverk. Etter en lang planleggingsperiode med omfattende og komplisert prosjektering har bedrifter som har fått oppdrag rekruttert personell og investert i utstyr og maskiner. I tillegg har de tildelt kontrakter til sine underleverandører, som igjen inngår avtaler videre. Et eksempel er Aibel som har tildelt en kontrakt til nordnorske Consto som igjen har tildelt kontrakter til lokale underleverandører som for eksempel Jaro og Larsen Maskin & Transport. Konsekvensene av en reversering er med andre ord enorme. Lokalt og internasjonalt. Det vil gå ut over bedriftene som har fått viktige oppdrag og ramme internasjonale selskap som har tatt en krevende investeringsbeslutning for å gi Norge renere gasseksport. Dermed får det også negative konsekvenser for Norges internasjonale omdømme som et sikkert sted å investere i energi og miljø. Det har vi ikke råd til.