Innovasjon og verdiskaping – i samarbeid med universitetet?
Kronikk

Innovasjon og verdiskaping – i samarbeid med universitetet?

En viktig oppgave for universitetet er å bidra til at ny kunnskap tas i bruk i samfunnet. I takt med at innovasjon og omstilling har blitt sentrale begreper i offentligheten, øker forventningene til at forskning og høyere utdanning skal skape nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser.
22.mai 2019 Av Rune Dahl Fitjar, professor i innovasjonsstudier ved Universitetet i Stavanger

Universitetet kan skape nye arbeidsplasser direkte gjennom kommersialisering av ansattes eller studenters ideer. Vi bidrar imidlertid også mer indirekte til innovasjon og verdiskaping ved å hjelpe bedrifter, myndigheter og andre med å få tilgang til ny kunnskap – både gjennom utdanning av kandidater og samarbeid om konkrete problemstillinger. Når universitetenes bidrag skal vurderes, er det likevel ofte det direkte bidraget som undersøkes, mens bidraget til eksisterende næringsliv blir glemt. 

I næringslivet er konkurranseevnen i økende grad knyttet til innovasjon. Mange bedrifter har gått over til åpnere og mer nettverksbaserte tilnærminger til innovasjon, med større vekt på bruk av kunnskap som finnes utenfor bedriften. Det gjør universitetene til naturlige samarbeidspartnere også for næringslivet. Samtidig viser Statistisk sentralbyrås innovasjonsundersøkelser at universitetene kommer langt ned på lista over bedriftenes viktigste samarbeidspartnere. Langt flere bedrifter regner leverandører og kunder som viktige kilder til innovasjon. Kanskje er det naturlig, ettersom disse partnerne er tettere på innovasjonsprosessen i bedriften. De bedriftene som samarbeider med universiteter, viser seg imidlertid å lykkes med innovasjon i større grad enn de som ikke gjør det. 

 

Samarbeid
Antakelig undervurderer innovasjonsundersøkelsene også omfanget av samarbeid mellom universiteter og næringslivet. Vi gjennomførte nylig en spørreundersøkelse om samarbeid med universiteter blant bedrifter i universitetsfylkene. Denne viste at nesten 20 prosent av bedriftene har en form for samarbeid med et universitet eller en høgskole. Bare halvparten av disse samarbeidene omfatter felles forskningsprosjekter, og en av fem regner dette som den viktigste formen for samarbeid. Andre viktige former for samarbeid er kontraktsforskning, praktikantordninger, opplæring av egne ansatte, bruk av universitetets utstyr og uformelle konsultasjoner. De fleste bedriftene samarbeider med universitetet i flere av disse dimensjonene samtidig. 



Egen region
Undersøkelsen viste også at to av tre bedrifter har tettest samarbeid med universitetet i sin egen region. Dette skyldes at bedriftene som oftest leter først lokalt etter relevant kompetanse. De er dessuten vanligvis på jakt etter enkeltforskere å samarbeide med, og bygger gjerne på sosiale eller faglige nettverk som oppstår i lokalmiljøet. Noen bedrifter ønsker dessuten å bidra til å bygge opp relevante fagmiljøer ved universitetet. Geografisk nærhet gir muligheter for et stabilt og langsiktig samarbeid, hvor bedriftene i det lange løp tjener på å ha gode fagmiljøer i regionen. Universitetet må imidlertid også formidle kunnskap fra bredere internasjonale forskernettverk, slik at bedriftene møter ny kunnskap også fra forskning som foregår utenfor regionen. 

 

Utfordrende
Samarbeidet mellom universiteter og næringslivet kan være utfordrende. Universiteter og bedrifter har ulike prioriteringer, ulike roller i samfunnet og snakker ikke alltid samme språk. Litt forenklet kan vi si at universitetene forsøker å gjøre penger om til ny kunnskap, mens næringslivet forsøker å gjøre ny kunnskap om til penger. For universitetet er kunnskap et mål i seg selv, mens det for bedriftene er et middel til økt lønnsomhet og konkurranseevne. Derfor vil universitetene gjerne offentliggjøre resultatene fra samarbeidsprosjekter gjennom publiseringer i vitenskapelige tidsskrift. For bedriftene kan kunnskap som ikke er offentlig tilgjengelig, ha større verdi, ettersom det kan gi konkurransefortrinn. De vil derfor i mange tilfeller enten holde kunnskapen hemmelig, eller kreve intellektuell eiendomsrett over den gjennom for eksempel patenter. Dersom resultatene allerede er offentliggjort, er ingen av disse alternativene mulige. Universitetene har dessuten gjerne lenger tidshorisont og tilstreber robuste og etterrettelige analyser, mens bedriftene er på jakt etter løsninger som er gode nok og fungerer her og nå. På toppen av dette kommer at universiteter gjerne er store og byråkratiske organisasjoner, som kan være vanskelige å forholde seg til, særlig for små bedrifter. 



Ikke samme mål
For at samarbeid mellom universitetet og næringslivet skal lykkes, er det viktig at begge parter er klar over at de ikke nødvendigvis har samme mål med samarbeidet. De kan likevel ha stor gjensidig nytte av å samarbeide, ettersom de kan bidra til hverandres arbeid med ulike typer kompetanse og ressurser. Universitetet kan levere bedre forskning, mer relevante utdanninger og bidra mer til samfunnet i samarbeid med næringslivet og andre eksterne partnere. Bedriftene kan utvikle bedre løsninger, få tilgang til fremtidige arbeidstakere og styrke sin konkurranseevne i samarbeid med universitetet. Det gjør at både universitetet og næringslivet må arbeide for å utvikle gode samarbeid hvor begge parter deler sin kunnskap. 

Andre liknende nyheter

Større bosspann – mer energi

Da jeg vokste opp i Bergen på 1960-tallet, var bosspannene mye mindre. Vi hadde mindre, og vi kastet mindre. Kildesortering var ikke oppfunnet. Alt gi…

Bærekraft – god business

Det går en linje fra toppen av FN-bygningen på Manhattan til bunnlinjen på Forus eller Forsand. Uansett stor eller liten virksomhet: Integrert bærekra…

1,5 millioner kroner til uropatrulje

LO Rogaland og Næringsforeningen gikk tidligere i år sammen om å opprette en uroatrulje. Fylkesutvalget vedtok i dag å støtte prosjektet med 500.000 k…

© Næringsforeningen 2019-2019 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner