Kampen om jentene

Norge trenger 40.000 flere sysselsatte med IKT-utdanning innen 2030, sier en rapport gjennomført av Samfunnsøkonomisk Analyse. Særlig mangler det kvinnelige teknologer, som ikke bare er dumt, men kritisk viktig.  

Eva Johannesdottir, leder for Futurum i Bouvet og Tom Ryen, instituttleder for data- og elektroteknologi ved UiS, har sett nærmere på hvorfor noen velger teknologifag og hva som kan gjøres for å rekruttere flere jenter til faget. 

– Akkurat nå så har vi rundt 15 prosent jenter hos oss, på et institutt som heter Institutt for data og elektroteknologi. Jeg synes at dette er for lite. Når vi startet en ny retning som heter medisinsk teknologi, så hadde vi plutselig to tredjedeler med jenter som søkte, påpeker instituttlederen ved UiS. 

– Kvinner representerer rundt 30 prosent av arbeidsstyrken i IT-bransjen. Det er ikke nok. Vi hadde en runde med noen studenter hos Tom på UiS, hvor vi prøvde å forstå litt av årsaken til hvorfor de valgte seg en teknologiutdanning. Konklusjonen er at det i stor grad er tilfeldigheter som råder, forklarer Eva Johannesdottir. 

Leder i Bouvets Futurum, Eva Johannesdottir.
Foto: futurumsessions.no

Andelen går ned 
De som velger realfag, bør vurdere teknologistudier. Andelen studenter som tar realfag med R1- og R2-matematikk på videregående, går svakt nedover for begge kjønn. Så desto hardere blir kampen om å rekruttere realfagstudentene. 

– En god del av jentene som tar denne matematikken på videregående, bruker den gjerne som ekstrapoeng for å starte på legestudiet eller på psykologi når de skal inn på høyere utdanning. Vi skulle så gjerne sett at noen av disse jentene heller tok teknologifag, hvor du faktisk får bruk for denne matematikken, sier Tom Ryen.

Men hva er egentlig en teknolog? 
Teknologi gjør det mulig å lande raketter på månen. Det går an å lage kunstige organer ved hjelp av teknologi, men hvis dette ikke er helt din greie, så kan teknologi også brukes til å gro planter. Med andre ord, teknologen er nøkkelen til å bygge fremtidens samfunn.  

Johannesdottir og Ryen poengterer at jenter gjerne ønsker i større grad å se at de tar en nyttig og verdifull utdanning, som kan brukes til noe godt for samfunnet. Tradisjonelle yrker kan derfor føles litt mer konkret og håndfast, blant de nye teknologiske begrepene. 

– Jeg tenker fra min egen erfaring, at det kanskje er mye enklere å gå til et yrke som er håndfast. Alle vet hva en lege eller en tannlege er, men hva er egentlig en teknolog? Det kan være så mye, så derfor må vi vise mangfoldet innenfor teknologi, poengterer Eva Johannesdottir. 

Kjønnsdiskriminering  
For at teknologien skal passe til alle deler av befolkningen på jorda, kvinner og menn med ulike etniske bakgrunner, så er stikkordet mangfold og kjønnsbalanse. De fleste av oss har ansiktsgjenkjenning på telefonen vår, men undersøkelser viser at det går kjappere for en mann å låse opp telefonen. Nettopp på grunn av en skjevfordeling av kjønn i utviklingsteamene som lager teknologien. 

Tom Ryen, instituttleder for data- og elektroteknologi ved UiS. Foto: Mari Løvås/UiS– Veldig viktig å være bevisst på at det faktisk er kjønnsdiskriminering i bruk av kunstig intelligens, rett og slett fordi man ikke har like mye treningsdata på begge kjønn. Dette kan være utilsiktet, men likevel så er det utrolig viktig å være klar over det. Dette vil bedre seg  når jentene kommer mer på banen i teknologiutviklingen, forklarer instituttlederen ved UiS.

– Det ene er i forhold til ansiktsgjenkjenning, men også helseapper som ikke tar høyde for kvinners menstruasjonssyklus. Så man mister noen fasetter, hvis man ikke har mangfoldige team i forhold kjønn, etnisitet og andre faktorer, sier Johannesdottir.  

Gode tiltak 
For å snu trenden og rekruttere inn flere jenter, så finnes det gode initiativ. TENK Tech Camp er et landsdekkende kostnadsfritt initiativ for jenter på ungdomsskolen eller videregående, med workshops og foredrag. Et annet initiativ er ODA-nettverket som retter seg mot næringsliv og studenter, hvor det kjøres ulike arrangementer innenfor teknologi og mangfold. I tillegg så jobber både Johannesdottir og Ryen med egne opplegg som er rettet mot å rekruttere inn flere jenter til teknologifagene. 

Girl Tech Fest 
– 15. og 16. november arrangeres Girl Tech Fest i regionen. I Haugesund har vi vært medarrangør med CGI og Unimicro siden 2019 med stor suksess på Biblioteket i Haugesund. I Stavanger arrangerer vi for andre gang. I fjor deltok 44 jenter, mens i år er det over 200 jenter fra 5. klasse som samles. Initiativtakere er Bouvet i samarbeid med Miles, Equinor, Sopra Steria, Webstep, Capgemini, Cegal, Atea, Sargruppen, Microsoft og ODA-nettverket. Sammen har vi klargjort et spennende program vi håper vil inspirere jentene til å bli mer interessert i teknologi og IT, forklarer Johannesdottir. 

– Vi har sett at jenters interesse for teknologi synker i 10-12 års alderen, i motsetning til gutters. Det er interessant. Derfor skal jentene få prøve seg på ulike teknologiske utfordringer og møte kvinnelige rollemodeller fra bransjen denne dagen.  

– Det blir alt i fra å kode med minecraft til å styre en robot gjennom labyrinter. I tillegg skal jentene programmere juletrelys, lære litt om nettsikkerhet, designe en app og styre en fabrikk. Her får jentene se ulike fasetter av teknologi. Alt fra å være en designer, prosjektleder, endringsleder eller en systemutvikler. Det er ikke bare programmering og koding, men også de myke sidene av teknologi. Vi toucher innom mye for å vise mangfoldet, smiler lederen i Futurum.  

Teknologiaften for jenter  
Årlig så arrangerer også UiS en teknologiaften for jenter, for jenter på videregående skole i regionen. Dette gjøres i samarbeid med NHO, NITO og NSR. Rundt 150-200 jenter samles på Radisson Blue, hvor de får to-retters middag mens kvinnelige rollemodeller fra bransjen forteller om hva de jobber med. Å vise konkret hva man gjør er en avgjørende for at bransjen skal rekruttere flere jenter. 

– Bransjen må være mer ute og virkelig vise hva de jobber med, slik de gjør i Girl Tech Fest. Hvor man sår noen frø allerede i femte klasse eller på videregående. Det er vanskelig å si når noen bestemmer seg. Jeg tror det er de små dryppene som skal til. At det går an å vise at hvis du kan dette, så kan du bruke det til så mye forskjellig, konkluderer Tom Ryen.