Kraftsalve på Solamøtet

Politikere og næringstopper hadde knapt rukket å bli husvarme før kraftsalven traff dem på Solamøtet 2023. Mens tanken om å bygge flere vindkraft anlegg på land synes død og begravet i Norge, var hovedbudskapet fra konsernsjef Hilde Tonne i Statnett et helt annet:
Norge vil på kort sikt mangle nok strøm, og uten en rask utbygging av vindkraft på land vil forholdet mellom forbruk og tilbud ikke gå i hop.
– Vi trenger ny kraftproduksjon nå, og vi trenger effektive konsesjonsprosesser som har som mål å levere god kvalitet raskere enn det vi klarer i dag. Vi må være proaktive og tørre å være i forkant fordi nettet vil være helt sentralt i det grønne skiftet. Og vi trenger større investeringer som gir oss mere rom nasjonalt, mere nett, større transportkapasitet og kraftproduksjon.

Tunge valg
Klima og verdiskapning vil kreve noen tunge valg, og vi får ikke i pose og sekk, sa Tonne. Hun viste til at Europa mangler energi, og vi må jobbe mye mer integrert på tvers av landegrensene når avhengigheten av værbaserte energisystemer vil bli mye større.
– Vi kan diskutere forsyningssikkerhet og prisnivå, men det som er kjernen er at Europa mangler energi. Skal vi få til elektrifisering av de siste femti prosentene i Norge, grønn industrialisering og verdiskapning, er det tre elementer som henger veldig sammen: Nett, produksjon og industri og forbruk. Vi investerer ikke massivt innen de ti neste årene uten at vi vet at industri og forbruk kommer. I tillegg er det sterkt behov for å ha nok kraftproduksjon. Den balansen er i ulage, sa Tonne.

Mindre om produksjon
Det er sterkt interesse for grønn industrialisering i Norge, mindre interesse for å produsere den strømmen som må til for å realisere prosjektene, fremholdt Tonne.
– Når vi legger alle våre planer for investeringer på bordet, klarer vi fremdeles ikke å love bort mer enn en tredjedel av ønsket tilknytning til strøm. Det er ganske modne prosjekter vi må si nei til. Den andre problemstillingen er at 93 prosent av de søknadene vi sier på, utgjør ønske om økt forbruk i form av industrialisering og andre ting. Kun sju prosent – og tallet har gått ned – handler om produksjon. Vi investerer så og si ikke i produksjon i Norge. Det medfører – gjennom en planlagt og villet politikk – at Norge har endt opp i en situasjon hvor vi går i minus i Sør-Norge allerede i 2026 og i hele Norge i 2027. Det er ikke lenge til i et land som egentlig drukner i vind, har muligheter for sol, kan oppgradere vannkraft og har et stort potensiale på havvind.

Dårlig tid
I denne situasjonen har Norge også forpliktet seg til å kutte utslippene med 55 prosent innen 2030. For å klare elektrifiseringen og industrialiseringen trenger Norge i størrelsesorden 50 nye terrawatt timer i 2030. Hvor skal vi få det fra når 2030 i vår kraftverden egentlig er i dag, og 2050 i morgen? spurte Tonne retorisk.
– Vi tror på - og bidrar til – satsingen på havvind. Men 2040 er veldig lenge til. I forhold til vannkraft er det tatt en beslutning om å sitte ganske stille, og potensialet – selv om vi tar kraftig i – er på 10 terrawatt timer. I forhold til vindkraft på land produseres det i dag ca 15 terrawatt timer, og det er det som må settes i gang så rask som mulig for å tette det gapet vi egentlig snakker om. Da må vi tenke nytt, og vi må tenke vind på land som gir lokal verdiskapning og arbeidsplasser.

Får støtte
I debatten som fulgte fikk kraftpakken fra Hilde Tonne støtte både fra vassdrags- og energidirektør i NVE, Kjetil Lund og Eimund Nygaard, administrerende direktør i Lyse.
– Vi har noen viktige veivalg foran oss. Det å la være å styrke kraftforsyningen og la være å bygge mer kraft vil innebære en høy kostnad for det norske samfunnet.   Da er vindkraft på land den billigste formen for kraft som finnes og hvor vi har veldig gode forutsetninger i Norge for å bygge lokal kraft. Det fremstilles som om vindkraften på land har tapetsert og rasert norsk natur. Vi kan bygge mer vindkraft i Norge som vil bidra til lavere strømpriser og styrke forsyningssikkerheten uten rasering av norsk natur, sa Lund.
Samtidig innrømmet Lund at NVE har få saker pr i dag til behandling som omfatter søknader om produksjon av strøm, enten det dreier seg om vindkraft eller vindkraft. De aller fleste søknadene handler om tilknytning til nett og forbruk av strøm.

Mer på Østlandet
Eimund Nygaard i Lyse viste til at den store overordnede politiske utfordringen i Norge er å sørge for at klimapolitikken, energipolitikken og skattepolitikken henger sammen for å få til gode løsninger.
– Svikter en av dem, når vi ikke målene, sa Nygaard.
Også Nygaard mente at Norge på kort sikt ikke har annen vei å gå enn å bygge flere vindkraftanlegg på land for å sikre nok kapasitet på strøm.
– Hvis ikke det skjer, vil vi være helt avhengig av import. Det må vi ta selvkritikk på er at vi har vært litt for opptatt av å bygge disse anleggene der det blåser mest. Det vil si stort sett på fjelltopper på Vestlandet og hvor naturinngrepene blir ganske store. Vi må tenke mindre naturinngrep, og at en større del av investeringene må skje på Østlandet der kraften i større grad brukes. I dag eksporteres det veldig mye kraft fra vest til øst, noe som også krever utbygging av linjer, sa Nygaard.