Kvinne mot strømmen

Det er lenge siden redaktøren i lokalavisen helst skulle være en godt voksen mann, gjerne med bukseseler og lang ansettelsestid. Alise Lea Tiller er ikke bare ung, men har de siste par årene også jobbet i en bransje som journalister flest har lagt sin elsk på å mislike: Kommunikasjonsbransjen. Men heller ikke mediebransjen er like forutsigbar som den engang var. 

–Det tradisjonelle ville vært å ansatte noen med lengre erfaring. Men i en mediebransje i kraftig endring tror jeg det er viktig å få inn unge folk i lederstillinger, og da rekker man ikke å få ti års erfaring først, sier Tiller. 

Selv har hun rukket å ta bachelorgrad i journalistikk og mastergrad i dokumentarfilmproduksjon, drevet sitt eget firma, jobbet som frilanser for Stavanger Aftenblad i flere år, vært administrasjonsleder ved KÅKÅ kverulantkatedralen og også ledet prosjekter i sin nåværende jobb som kommunikasjonsrådgiver i Bate.  

Det hun fortsatt har til gode er å lede en redaksjon, men det ser hun på som en del av utfordringen. Og er det noe Tiller er glad i, er det nettopp utfordringer. Hun vet hva hun vil og hva hun kan..  

Det aller første er kanskje det enkleste - å flytte sørover og finne seg en bopel sammen med ektefellen i okka by. 

–En av de første viktige oppgavene er å bli mer lokalkjent. Det er hovedårsaken til at jeg kommer til å flytte til Egersund. Det blir helt feil å ha en så sentral rolle uten å bo i kommunen. Det er viktig å gå seg inn tidlig, men dette er også noe jeg har lyst til. Min ektefelle jobber allerede i Hellvik, og litt kjennskap har jeg til regionen, men jeg satser på å finne et sted å leie først. 

Bydel 

De med større interesse for lokalkunnskap og geografi enn gjennomsnittet, vet at Tiller både er en bydel i Trondheim og en utmerket fotballklubb der spesielt jentene har markert seg på høyt nasjonalt nivå de seneste årene. Selv har ikke Alise Lea noe annet til felles med bydelen enn navnet.   

–Det vil si: Bestefar var halvt trønder og halvt nordlending, og pappa er nordlending. Men personlig har jeg ikke noe forhold til mine trønderske eller nordnorske gener, bortsett fra at jeg kan være direkte i språket og ikke redd for å gå ute alene sent på kvelden.  

Sola 

Den nye redaktøren i Dalane er født og oppvokst i Sola, gikk videregående i Sandnes og studerte journalistikk ved Universitetet i Stavanger. Det siste i en tid der mediebransjen fortsatt slikket sårene etter kraftige kostnadskutt og ditto nedbemanninger, og hvor jobbene for nyutdannede journalister knapt nok fantes. Mediebransjen er fortsatt ikke friskmeldt. 

– Jeg synes det er trist og urettferdig at så mange unge journalistiske talenter ikke blir satset på ettersom det er dårlige tider i bransjen. Jeg har alltid jobbet mye, men jeg er også heldig som nå får denne muligheten. Samtidig finnes det mange flinke og hardt arbeidene journalister som ikke kommer seg inn i bransjen. Det er synd for hele medienorge hvis denne utviklingen fortsetter. Mangel på utvikling av unge journalister vil senke nivået på den uavhengige pressen i kommende generasjon.  
 

Brenner for 

Selv startet hun for seg selv og drev sitt eget firma i noen år før hun begynte som kommunikasjonsrådgiver hos Bate. Her har hun vært i to år og trivdes godt, men det er journalistikken hun er opptatt av og journalist hun alltid har ønsket å være.  

– For meg handler dette om at journalistikken ligger nærmest hjertet mitt. Det er det jeg brenner for. Journalistikk er enormt viktig i et fungerende demokrati – og da tenker jeg spesielt på lokaljournalistikken. I tillegg er jeg nok av natur en nysgjerrig person med visjoner og ideer i forhold til mer overordnede spørsmål.  Jeg er ikke så opptatt av detaljene, mer av helheten og tenker mer strategi, planer og fremover, sier Tiller. 

Ble abonnent 

Det var ikke en lang erfaringsbakgrunn fra mediebransjen som tilsa at akkurat hun pekte seg ut til å overta redaktørrollen etter Gunnar Kvassheim i Dalane Tidende. Det var hun også klar over da jobben ble utlyst. 

– Jeg visste ikke om de ville ansette noen med tradisjonell og lang erfaring, men bestemte meg for å søke likevel. Jeg ringte etter at jeg hadde sendt søknaden og fikk inntrykk av at alder ikke var et hinder. Så lenge muligheten var til stede, bestemte jeg meg for å være best mulig forberedt. Jeg tegnet et abonnement, begynte å lese meg opp gjennom artikler fra arkivet og sette meg inn i mest mulig. Jeg var fast bestemt på at jeg i alle fall ikke skulle være uforberedt om jeg ble kalt inn til intervju. 

–Hvor viktig ble det? 

–Det vet jeg ikke. Intervjuet var jo ingen kunnskapstest, men det handler mer om ens egen trygghet i en slik setting og opplevelsen av å være godt forberedt. Dette var en jobb jeg virkelig hadde lyst på.  

Trenden 

–Hvorfor det? 

–Det er mange journalister som ikke har noe ønske om noen gang å bli redaktør. Årsaken kan være at man frykter å miste noe av det man synes er interessant og spennende med faget. Det som tiltrakk meg var i første rekke utfordringen, selv om jeg vet at det kan bli vanskelig. Jeg er opptatt av resultater, og jeg vet at Dalane Tidende og lokaljournalistikken betyr mye i Egersund. Men for yngre folk som vokser opp er det ikke lenger gitt at de får et forhold til lokalavisen. Trenden er at nyhetene er det du ser i Facebook-feeden din. Det å jobbe seg inn mot denne målgruppen, er vanskelig. Men jeg tror at troverdighet og kildekritikk vill være avgjørende, og det som blir viktig – også for unge. Jeg er 29 år, og jeg tror jeg vet litt om hvordan man kan nå frem til denne målgruppen. 

Forventninger 

–Samtidig kommer du fra Stavanger, har ingen erfaring fra å lede en redaksjon og kommer rett fra kommunikasjonsbransjen. Er du redd for at det vil bli brukt mot deg? 

–Jeg forventet det da det ble kjent at jeg skulle overta som redaktør, men det har ikke skjedd. I alle fall ikke til nå.  Men det kan jo bli brukt mot meg om jeg gjør noe som man er uenig i. Det vet man aldri, men det er nok realistisk. Jeg har ingen tradisjonell redaktør-bakgrunn, man har nok kanskje sett etter andre egenskaper og erfaring. 

Tradisjonsrik 

Hun kommer til en tradisjonsrik avis. Dalane Tidende ble grunnlagt allerede i 1885 under navnet Dalernes Tidende og i god gammel Venstre-ånd, men avpolitiseringen skjedde allerede rett etter andre verdenskrig. Avtroppende redaktør Gunnar Kvassheim har sittet som redaktør i store deler av perioden fra 1986 og frem til i dag. 

Avisen dekker Eigersund, Bjerkreim, Sokndal og Lund, har i dag et opplag på om lag 7000 eksemplarer og kommer ut tre ganger i uken. Dalane Tidende ble i fjor kjøpt opp av Amedia, et selskap som fikk navnet sitt etter at  A-pressen kjøpte Edda Media 2012. Amedia eier i dag både Haugesunds Avis, Jærbladet, Sandnesposten, Gjesdalbuen, Solabladet, Strandbuen og Bygdabladet. 

Til Afrika 

Tiller har aldri vært spesielt skvetten av seg. Som mange andre unge valgte hun å ta et friår etter videregående, fikk seg jobb i en klesbutikk og sparte penger for å kunne reise ut i verden før videre studier. Første delen av reisen brakte henne til Afrika – et kontinent hun skulle vende tilbake til noen år senere. 

–Jeg dro først til Namibia sammen med en venninne og arbeidet som frivillig i en måned for å hjelpe ville,  skadde eller foreldreløse dyr. Det var veldig spennende. Jeg bodde på en slags gård og arbeidet besto i å mate dyrene – blant annet geparder, løver og bavianer - som befant seg inne på et stort inngjerdet område. Etter det dro jeg til Indonesia og bodde der en måned. 

Malawi 

Tiller var aldri i tvil om hva hun skulle bli. Etter det såkalte hvileåret etter videregående, begynte hun å studere journalistikk på Universitetet i Stavanger. Etter tre år gikk hun løs på en masteroppgave i form av en dokumentarfilm og dybdejournalistikk. Det førte til nok en reise til Afrika – denne gang i form av et tre måneder langt opphold i Malawi – og denne gang helt alene og uten noen organisasjon eller apparat rundt seg. 

–Det var litt tilfeldig. En venninne kjente en kvinne som var fra Malawi, og jeg dro til den landsbyen hennes mor bodde i. 

Dokumentarfilmen hun laget var å følge tre gravide i et land og et samfunn med svært høy barnedødelighet 

–Det var så mange nye inntrykk hver dag.  Kulturen er totalt annerledes, og jeg ble kjent med veldig mange nye folk. Samtidig var det også vanskelig. Mange av dem som bodde i landsbyen hadde aldri sett en hvit person før, og det lå nok noen forventninger om at jeg skulle bidra og hjelpe til økonomisk. Det var selvfølgelig noe jeg ønsket, men ikke var i stand til. Det var frustrerende. Men jeg fikk mange venner, og jeg tror jeg var i 20 bryllup under oppholdet mitt i landsbyen. 

Grip muligheten 

For Tiller handler både dette og hint om å gripe muligheter som oppstår i livet, i en slags blanding av nysgjerrighet og manglende redsel for ting som kan gå galt - tanker og følelser som får andre til å avstå. 

–Jeg har egentlig aldri følt på den frykten, og er sjelden nervøs eller opplever noe som skummelt. Jeg er mer spent, og fokusert på hvilke utfordringer jeg vil møte. Også når det dreier seg om en ny jobb. 

Lesbos 

Samtidig er Tiller opptatt av verdien av å ha et åpent blikk ut mot verden. Den egenskapen har også brakt henne til Lesbos, den greske øyen der tusenvis av flyktninger som har risikert livet over havet i et håp om et bedre liv fortsatt venter på at noen vil ønske dem velkommen.  

–Jeg var der i to uker i mars fjor, og gjorde egentlig ikke så mye mer enn å være med folk, spille sjakk med dem, prate osv. Det var noe flyktningene selv satte pris på, fordi de opplevde at noen faktisk brydde seg om dem. For meg handlet dette også om nysgjerrighet for hvem disse menneskene er og deres historie. Og da jeg fikk muligheten til å ta permisjon uten lønn i et par uker dro jeg ned dit sammen med et par venninner i regi av organisasjonen Dråpen i Havet som driver frivillig arbeid for flyktninger.  

Tett på 

Den rollen hun når går inn i inneholder både formelle plikter, ansvar og forventninger. Hun tar fatt på oppgaven 1. april, og Tiller er opptatt av at hun også skal får være med å skape rollen selv. 

–Jeg tror i alle fall at det blir alt annet enn kjedelig, blant annet fordi jeg kommer til å få så mange utfordringer. Men jeg er opptatt av å være tett på, og legge forholdene til rette for at våre folk kan gjøre en best mulig jobb.