Med laks på menyen

Knut Nesse
Alder: 52 år
Sivil status: Gift, to voksen barn
Bosatt: Bryne
Aktuell: Konsernsjef i AKVA groupMens fredagstacoen forberedes i stadig flere norske hjem, serveres det sølvglinsende norsk fisk året rundt før gullrekka tar til hjemme hos Knut Nesse på Bryne. Den tiden hvor laksen fant veien fra havet og inn i norske fjorder og elver, for så å ende i håven til engelske lakselorder og europeisk adel, er for lengst over. Laksen er til de grader blitt alminneliggjort – også til hverdags – gjennom oppdrett. Til ergrelse fra noen – til glede for stadig flere.
Knut Nesse tilhører naturlig nok den siste kategorien. Som administrerende direktør i AKVA group leder han nå arbeidet med å levere teknologi og tjenester som blant annet skal bidra til å løse biologiske utfordringer i den globale akvakulturindustrien. Det er ikke tilfeldig.
Norge står i dag for over halvparten av den laksen som spises rundt omkring i verden, og oppvekstvilkårene for oppdrettslaks er unike i de norske fjordene. Men skal næringen bli mer bærekraftig og unngå lange transportreiser ut til de store markedene, må anleggene i større grad flyttes på land der de store markedene befinner seg. Akkurat det er noe som opptar Knut Nesse spesielt i disse tider.

Svært lys

– Det er bare fem områder i verden som har kombinasjonen av fjordsystem, beskyttelse og naturlig vanntemperatur; Chile, Canada, Skottland, Australia og ikke minst Norge. Men fremtiden for næringen ligger i mye større grad å flytte laksen på land. Å fly laksen til fjerne kontinenter er ikke bærekraftig på sikt, sier Nesse.
Dersom deler av næringen skal flyttes på land og etableres under andre himmelstrøk, vil neppe den politiske visjonen om at Norge skal produsere fem millioner tonn laks og ørret i 2050 bli realisert.
– Men det vil fortsatt bli en vekst i Norge, og vår rolle i å betjene Europa og andre land som ikke vil være landbasert, vil fortsatt være der. Vi har mange teknologibedrifter og bedrifter som er sentrale i hele verdikjeden i næringen, og disse er globale. Norge har en lokomotivrolle i denne næringen. Man utvikler teknologi og løsninger fra norske selskap og tar disse ut i verden, og Norge kan også være det største produksjonsleddet i uoverskuelig fremtid. Men en større andel av produksjonsveksten kan skje i landbaserte anlegg utenfor Norge, sier Nesse.

Nye ansatte

Denne utviklingen vil både Nesse og AKVA group være en viktig del av. Bedriften har de siste månedene utvidet hovedkontoret på Klepp for å kunne ta imot et femtitalls nye kompetansestillinger som skal bidra til den veksten som Nesse mener kommer. Mange av de nytilsatte vil komme fra olje- og gassnæringen.
– Jeg tror det vil være veldig viktig for denne regionen om noe av den kompetansen vi har, blir brukt inn mot andre næringer som eksempelvis havbruk. Det er både en fremtidsrettet næring, og en vekstnæring, men også en næring som har mye å lære fra olje- og gassindustrien.
Nesse sin analyse av akvanæringens fremtid og utvikling, baserer seg på en lang og bred internasjonal erfaring. I seks år satt han som konsernsjef i det nederlandske næringsindustriselskapet i Nutreco, et selskap som blant annet eier fiskeforprodusenten Skretting. Nesse var selv toppsjef i Skretting i seks år, og har også hatt flere lederroller internasjonalt.
– Min oppfatning er at man er bedre som leder etter å ha vært i lederrollen noen år, selv om det mer ungdommelige drivet har en verdi i seg selv. Men erfaring og trygghet er viktig, også det å finne den rette balansen. Men skal man overleve, må man finne de teknikkene som gjør at man evner å koble ut og ikke er påskrudd hele tiden. Det siste er ikke bra for noen. Til syvende og sist handler det også om livskvalitet.
– Var det dette du opplevde da du ga deg som toppleder i Nutreco i 2018?
– Ja, på mange måter. Jeg hadde jobbet for mye litt for lenge.

Stimulerende

Da Nesse forlot Nutreco hadde familien bodd ti år i utlandet. Først i Kina, deretter i Chile og den siste og lengste perioden i Nederland.
– Selv om det både er rikt og stimulerende å bo i utlandet, er jeg norsk og liker den norske levemåten. Det å måtte gi slipp på den livsstilen, har en kostnad som også innebærer en slitasje. Samtidig hadde jeg som toppsjef mellom 120-150 reisedøgn i året, reiser som ofte innebar ulike tidssoner. Denne typen reiser blir ikke lettere med årene, sier Nesse.
Det å arbeide og bosette seg i ulike deler av verden, ser Nesse likevel på som en av de viktigste og beste beslutningene han og familien har tatt.
– Det har vært ekstremt berikende, både jobbmessig og privat. Vi var 30 år og barna tre og fem år da vi dro til Kina. Begge gikk i en lokal barnehage og måtte lære seg kinesisk. Den gang jobbet jeg i Scana Industrier, men jeg har i ettertid hatt veldig god nytte av den lærdommen og kjennskapen jeg fikk til kinesiske forhold.
Familien bodde i Kina i to år før de dro tilbake til Norge. Nesse gikk etter hvert tilbake til Skretting, selskapet han hadde jobbet i før han tok fatt på BI-studier etter videregående på Bryne gymnas. Deretter fulgte nok et utenlandsopphold, denne gang i Chile i Sør-Amerika.

Kulturforskjeller

– Utfordringen for nordmenn som bosetter seg i et samfunn som Chile, er først og fremst de store klasseforskjellene. Lederen i en bedrift er også veldig dominerende. Jeg ble sendt til Chile for å gjøre en del endringer og få til en annen markedsorientering i selskapet, og det lykkes vi med.
Oppholdet i Chile varte cirka ett år. Kort tid etter hjemkomsten i 2007 begynte Knut Nesse å pendle til Amsterdam. Da hadde han overtatt som toppsjef i Skretting.
– Kulturforskjellene var kanskje enklere og mindre i Nederland?
– Forskjellen mellom Nederland og Norge er større enn det mange tror. Business er veldig viktig i Nederland. Det har kanskje noe med tilgangen på naturressurser å gjøre. I Norge betyr fritid mer. I Nederland er det ikke bare ledere som bruker 10-12 timer på jobb. Karriere fremstår som viktigere, og konkurransementaliteten er annerledes. Er man norsk og introvert i et slikt system, faller man fort gjennom. Og det var krevende for meg i starten.
– Er du en introvert person?
– I utgangspunktet ja, men jeg har utviklet meg til å bli 50/50.

Hjemme

Da Knut Nesse sluttet som konsernsjef og sammen med ektefellen flyttet tilbake til Bryne i 2018, hadde han bestemt seg for at det også var hans siste lederjobb. Det løftet ble oppgitt etter 15 måneder.
– Det som var viktig for oss var å flytte hjem og unngå den globale reisebelastningen. Planen var å engasjere meg i styrevirksomhet. Men jeg følte etter hvert at jeg var litt for ung for så mye fritid. Så fikk jeg en fantastisk fin og kortreist jobbmulighet i AKVA group. For meg var det veldig spennende å bygge en industri på Jæren, og bruke den kompetanseerfaringen jeg hadde fått til å utvikle et internasjonalt selskap fra hjemmebane og å skape arbeidsplasser og vekst. Drivkraften for å få dette til er veldig sterk. Og jobben lar seg kombinere med det som i utgangspunktet var målet: Å legge om livsstilen og å komme hjem.
– Er det et paradoks at AKVA group styres fra Klepp?
– Både ja og nei. Det er en avstand til markedet, og vi er ikke akkurat i smørøyet for oppdrett, men samtidig er AKVA group en teknologibedrift og tuftet på jærsk oppfinnerånd, gründermentalitet og teknologi. Teknologimiljøet er viktigere enn at vi ligger ved siden av en oppdrettsmerd.

Blåruss

Knut Nesse er oppvokst på Bryne. Moren var regnskapsmedarbeider, faren jobbet i anleggsbransjen. Selv skulle han gå en annen vei.
– Valg av utdanning var litt tilfeldig. Men jeg hadde anlegg for tall, likte å organisere og ble vel et såkalt blåruss-emne.
Mens han tok videregående på Bryne, jobbet han i sportsbutikk på fritiden og var selv aktiv i friidrett med 800 meter som spesiale. Etter gymnaset jobbet han ett år ved Skrettings fiskefôrfabrikk i Hillevåg, før han begynte å studere ved BIs filial i Haugesund. Etter studiene fikk han jobb som studieleder i administrasjonen samme sted. Da hadde han allerede truffet sin ektefelle under studietiden. Kort tid senere giftet de seg, flyttet til Jørpeland der Nesse ble ansatt i Scana Industrier, og i løpet av de fire årene på Jørpeland fikk ekteparet også to barn.
– Du har hatt flere lederstillinger de siste tjue årene. Er du ambisiøs og karrierebevisst?
– Nei, mer ærgjerrig i forhold til å gjøre oppgavene riktig. Jeg hadde ingen karrieremål. Da jeg gikk ut av BI var målet å bli økonomisjef i en produksjonsbedrift. Men jeg har vært veldig heldig med gode ledere som har coachet meg videre og gitt meg muligheter.

Engasjement

– Hva skyldes engasjementet i forhold til akvakultur?
– I vid forstand er vi en del av matproduksjonen. Det er viktig. Samtidig er oppdrettsnæringen også veldig viktig for opprettholdelsen av mange lokalsamfunn. Jeg erkjenner at laksenæringen har utfordringer i forhold til bærekraft. Samtidig vil jeg hevde at om man sammenlikner standard på matproduksjon rundt omkring, er laks noe av det mest bærekraftige man kan spise som produkt, og det er helsemessig bra. Samtidig er dette også en næring som skaper mange arbeidsplasser også globalt og som gir vekst og lønnsomhet. For meg er dette veldig givende.
– Men hvordan møter du den kraftige kritikken noen formidler?
– Med å være så faktabasert som mulig. Man møtes fortsatt med antibiotika-påstander som det ble ryddet opp i på 1990-tallet. Men næringen må innrette seg og oppføre seg på en måte som gjør at lokalsamfunnet og opinionen i Norge kan bygge bru over de ulike leirene. Der er det en vei å gå. Samtidig må man løse problemene knyttet til lakselus og rømningsfrie anlegg.
– Er det først og fremst i landbaserte anlegg den store fremtiden for næringen ligger?
– Nei, det er i en kombinasjon. Den norske produksjonen tror jeg hovedsakelig vil være basert på de fjordsystemene som vi har. Men jeg tror det som skal produseres i konsumentnære områder, vil skje på land. Som teknologibedrift vil vi støtte opp om begge deler. Jeg tror uansett veksten blir enorm, og at vi sitter på en gyllen gren i forhold til de mulighetene denne næringen gir.