Med rom for arbeid og sjel 

Med rom for arbeid og sjel 

Tom Brekke (54) skulle aldri vende tilbake til Stavanger. At han brøt sitt eget løfte, er det mange i byen som har satt pris på.
11.desember 2020 Av Ståle Frafjord Foto: Henrik Moksnes/Bitmap

Den heimslige vintagestuen lukter av bøker, kaffe og børst. Lokalet i Øvre Holmegate ligger omkranset av en fargepalett av gamle trehus, i en gate som gitt byen både annerkjennelse, energi og ny puls. Her har Tom Brekke funnet rom både for sitt arbeid og sin sjel.  
I dag er det lite i fremtoningen som avslører at Tom Brekke har en fortid som punker. 54-åringen har for lengst slått seg til ro med ektefelle, barn, stasjonsvogn og hund, og har gjenvunnet gleden og verdien i å rusle rundt i fjellet på fritiden. 

Det har gått noen år siden utfartstrangen og lærelysten dro den musikkinteresserte tenåringen over Nordsjøen og til språkskole i England, der punken traff ham med all sin energi og opprør. Men engasjementet har ikke sluknet med årene, bare tatt en annen retning.  

Lidenskapen for musikk er også i behold. Det samme er tilgjengeligheten til vinylsamlingen hjemme på Storhaug. Cd-ene derimot, er plassert i kjelleren. Kveldene brukes ofte på å lage musikklister på Spotify til bruk for ansatte og gjester på Bøker og Børst, utestedet han i flere år har drevet sammen med sin ektefelle og som har fått en viss kultstatus i byen. 

Men egentlig skulle han aldri vært i Stavanger. Brekke trivdes aldri spesielt godt i den nyrike oljebyen da han avtjente førstegangstjenesten i Madlaleiren1980-tallet.  

– Jeg lovet meg selv at jeg skulle aldri komme tilbake til Stavanger etter militæret. Det var ikke noe uteliv her, og vi måtte til Sandnes for å gå på diskotek eller stå i kø utenfor Hotell Alstor. 

Han dro hjem så snart det lot seg gjøre, fikk jobb på SAS-hotellet i Bergen, og meldte seg senere på guide-skole på Mallorca. Etter en sesong på Mallorca og en annen i Miami, samt arbeid med driften av et gjestehus i Key West i Florida, var han så pass trigget at han på ny søkte seg til Stavanger – med kurs for Hotellhøyskolen.  

– Jeg fant ut at dette var noe jeg trivdes med, både settingen og måten å jobbe på.  

 

Oljeby i utvikling 

Byen som Brekke aldri hadde tenkt å vende tilbake til, hadde i mellomtiden blomstret under jappetiden. Antall skjenkesteder var nær tidoblet, sentrum hadde fått sin lysløype og folk flest sin del av velstandsøkningen. Man sto ikke lenger i kø fra klokken 19 for å komme inn på byens få puber og dansesteder, og nye scener så dagens lys. Liberaliseringsbølgen hadde skylt inn over Vågen og skapt nytt liv i gamle sjøhus på rekordtid. 

80-tallet var også datatidens barndom, og Brekke ville ha en datamaskin – koste hva det koste vil.  

– Det første jeg gjorde da jeg fikk studielånet var å kjøpe meg datamaskin. De var svindyre den gang, og mesteparten av studielånet det semesteret gikk med. Jeg gikk rundt på tiggerferd til de fleste utestedene på jakt etter jobb, og løy på meg bartendererfaring fra USA. Jeg fikk jobb, og synts det var veldig kjekt.  
Et år senere fikk han tilbud om jobb på Checkpoint Charlie, og det var der utelivskarrieren tok av. Da utdannelsen var i boks, var han allerede daglig leder på Checkpoint Charlie, og kjøpte seg etter hvert også inn på eiersiden. 

– Det å være en del av konseptet, ga meg motivasjon. Jeg har alltid vært ekstremt musikkinteressert, og fikk anledning til å styre hvilken vei vi skulle gå musikalsk og booke band. For meg var det som hånd i hanske. 
Etter hvert ble også Cementen, Gnu Bar og Martinique en del av porteføljen, senere også en femti prosents andel i Bøker og Børst.  

 

Bok og børst 
– På et tidspunkt ble det mye brannslukking. Jeg satt på avstand og følte at det var ikke akkurat dette jeg ville. Jeg er mer hands on, og glad i å videreutvikle konsepter.  Min kone og jeg kjøpe etter hvert Checkpoint Charlies eierandeler i Bøker og Bøst og drev det en periode sammen med Pia Noreger før vi overtok helt. Da brukte vi alt det vi har lært, og gjorde Bøker og Børst til det stedet er i dag. 

– Og hva er det? 

– Det er ikke så lett å svare enkelt på. Vi er en kombinasjon av en kaffebar og en ølbar med kulturprofil, med vekt på kvalitet i alle ledd. Vi ønsker å servere svært god kaffe og håndtverksbrygg, samtidig som vi er opptatt å skape et rom for alle. Det skal være en stue man ønsker å komme inn i og hvor man kan slappe av. Noen kaller det for bohemsk, og det er kanskje et godt uttrykk for det vi ønsker å være. 

Brekke har vært en del av utebransjen i Stavanger i snart 30 år. Det har gått opp – og ned.  

– Ser man bort fra den spesielle koronasituasjonen vi har i dag, mener jeg utelivet aldri har vært bedre i Stavanger. Utviklingen stoppet opp på et tidspunkt da man innførte den såkalte skjenkeringen, og da konkurransen var mindre. Da skjenkeringen forsvant, opplevde utelivet en ny vår. Da dukket blant annet Fargegaten opp. 

Utelivsbransjen 
Mange aktører i utelivsbransjen lever fra hånd til munn. Marginene er små, sårbarheten høy. Det har flere fått merket i et år med pandemi og strenge smittevernregler. 

– Det er få i utelivsbransjen som blir rike, for å si det sånn. Mange faktorer spiller inn. En av dem er at de varene vi selger er dyre som følge av høy beskatning. En annen er høye husleier i sentrum, og en tredje at dette er en personalintensiv bransje. Samtidig har stadig nye krav ført til at det blir dyrere å drive. Dørvakter må leies inn fra vekterfirma, personallistesystem har ført til behov for investeringer i digitalt verktøy og så videre. En siste vesentlig faktor er at rammebetingelsene endrer seg hvert fjerde år som følge av valg. I Stavanger har det ført til dramatiske endringer hver gang man diskuterer skjenkeretningslinjer på nytt. 

– Har du noen gang vært på nippet til å gi opp? 

– Jeg har tenkt tanken noen ganger, men jeg er av natur en forsiktig optimist og ganske løsningsorientert. 

– Hvordan preger oljeprisene og konjunktursvingningene i olje- og gassbransjen utelivet? 

– Til en viss grad, men først og fremst for de stedene som har mye bedriftskort, der man representerer og tar personalet med på middag. Det er de som merker det først. 

 

Musikken 
Parallelt med arbeidet i utelivsbransjen, har Tom Brekke også drevet plateselskap i mange år. I storhetsdagene ga selskapet ut de første tre platene til Thomas Dybdahl og alle til Helldorado. Selskapet står bak tilsammen nær 200 utgivelser av lokale artister. 
– Jeg har fått dyrket musikkinteressen min i plateselskapet, selv om aktiviteten er blitt mindre de siste årene. 

–Hva skyldes den lidenskapelige interessen for musikk? 

–  Jeg vokste opp langt inne i en dal i Os utenfor Bergen, og hadde en eldre kompis som begynte å låne meg plater. Da hørte jeg på alt fra Bachman Turner Overdrive til Nazareth, Sweet og David Bowie. Så oppdaget jeg punken i England, og den slo meg ett i bakken. Jeg begynte å høre på musikken og tok en bunke plater med meg hjem. For meg var punken en revolusjon, og det har formet mye av resten av livet mitt. Punken åpnet også en interesse for politikk, litteratur, kultur, historie. 

– Hva var det med punken som traff deg? 

–  Jeg tror det har noe med alderen å gjøre og det å være på søk etter en identitet. Jeg vokste opp på Os, og fant ingen miljøer der hvor jeg følte meg hjemme. Når punken kom med sin aggresjon, budskap, klær og identitet, var dette meg. Jeg var i opposisjon til alt og alle, hadde konservative foreldre, men var nok likevel en snill opprører. Mye foregikk i mitt eget hode, men da jeg oppdaget pønken begynte jeg å bli tøffere, mindre sjenert og mer vågal – også i klesveien. 

 

Før og nå 

– Hvordan var barndommen? 

– Jeg vokste opp i Tøsdal, en dal utenfor sentrum av Os, midt i naturen. Vi hadde hund, og jeg gikk mye i skogen og på fjellet. Jeg leste mye bøker. Vi hadde hyllene fulle av bøker hjemme, og jeg slukte dem.  Og jeg elsket filmer, serier og musikk.  Jeg var en grubler, har aldri hatt et kristent ben i kroppen og var heller ikke interessert i sport. Da var valgene ikke så mange, og jeg var en kombinasjon av stuegris og turvandrer. Det siste er en interesse jeg har begynt å dyrke igjen de tre siste årene. Jeg er blitt en nyfrelst fjellvandrer med hund, og er blitt i mye bedre form. 

Hva skjedde på veien fra å være lidenskapelig punker til å bli en fjellglad familiemann med ektefelle, tre barn, hund og stasjonsvogn? 
Mye endrer seg når man får egne barn. Man tenker mer på sikkerhet og trygghet, mindre på seg selv. Den handler også om økonomi, et hjem, et sted å bo, og å legge til rette for en god oppvekst. Man lever på en måte et A4-liv, men innenfor de rammene kan man jo bestemme selv. Min kone og jeg er like på mange måter, og begge er opptatt av at vi skal ha gode hverdager. En nyttårsaften må ikke være så fantastisk og bursdager trenger ikke innebære verdens største fest. Vi skal ha det kjekt hjemme, spise middag sammen og ingen skal legge seg etter en uoppgjort krangel.  

 

Pandemien 
Utelivsbransjen var en av de aller første bransjene som fikk merke konsekvensene av koronaviruset. Da landet stengte ned i mars, valgte også mange å låse døren i påvente av bedre tider. 

– Det har vært et veldig spesielt år, for å si det mildt. Selv har vi vært så heldige at vi har hatt to-tre gode år. Hele overskuddet fra i fjor ble satt til side, og det har vi kunnet bruke i år. Det har gitt oss god likviditet. Men det er ikke til å legge skjul på at vi i 2020 kun har hatt et par måneder hvor bedriften har gått i pluss. Uten bufferen, ville jeg vært alvorlig bekymret i dag.  

Åpningstidene har variert, det samme har avstandsregelen. Kapasiteten er i dag en tredjedel av normalen, og retningslinjene og kravene for bransjen er forandret underveis i form av bordservering og registrerings- og legitimasjonsplikt. 

– Det siste liker jeg dårlig, fordi det medfører at våre ansatte er tvunget til å være i kontakt med hver enste av våre gjester. Jeg synes synd på våre ansatte. Hver gang vi får beskjed om at vi må stenge tidligere, mister de timer, men ikke nok til at de får noe dekket av staten. Det gjør at de bare får mindre og mindre lønn. Nye regler gjør at også flere deltidsansatte ikke får rett på dagpenger. 

– Hvilke langtidsvirkninger vil dette ha for bransjen? 

Noen vil måte stenge for en periode, andre vil forsvinne. Det jeg er redd for dersom dette fortsetter er at den nye kompensasjonsordningen kommer for sent, og at man allerede i løpet av desember vil oppleve at en del steder legges ned. Jeg frykter mest for nisjestedene, og at man får en forflatning og kommersialisering av utelivet i Stavanger for en periode.  

 

Jul 

Det stunder mot jul, også i Fargegata, til tross for restriksjoner, avstandsregler og begrensninger. Også her blir julen annerledes.  

Bøker og Børs ble etablert samme år som Fargegata så dagens lys, og er blitt en magnet både for fastboende og turister. 

– Det som er lokalisert her er stort sett lokale konsepter, men vi er også flinke til å jobbe sammen – blant annet gjennom fellesarrangementer. Man får en følelse av at dette er et eget kvartal. Vi prøver å ungå musikk ute i gatene i forbindelse med uteserveringen. Det man hører er prat. 

– Hvordan feirer du selv jul? 

– Den feires hjemme, og vi har laget vår egen juletradisjon. Kjernefamilien spiser felles julefrokost, og når frokosten er ferdig åpner vi presanger.  Så slapper vi av, og drar på middag til mine svigerforeldre på kvelden.  

– Hva står øverst på ønskelisten i år? 
– Samfunns- og jobbmessig helt klart en vaksine. Personlig trenger jeg rett og slett en ny regnbukse. Membranen på knærne på den jeg har er utslitt 

Andre liknende nyheter

Smir så lenge stålet varmer

Han trives minst like godt i produksjonshallen som bak tegnebrettet på kontoret, og karakteriserer sine ansatte som venner. Svein Westlund Kristiansen…

Dårlig ledelse?

En tredjedel av norske medarbeidere sier at de har ledere som er så dårlige, at disse står i veien for at medarbeiderne kan gjøre en god jobb. Men, er…

Fortsatt høy arbeidsledighet

Ett år etter den første nedsteningen og lav oljepris er arbeidsledigheten fortsatt høy i regionen og det vil den trolig være en stund fremover.

© Næringsforeningen 2019-2021 Sidekart Personvern og vilkår for bruk
Umbraco CMS fra MarkedsPartner